En god skole er nøkkelen til alt

Torbjørn og Erna
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og statsminister Erna Solberg i klasserommet. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen
Hvis det finnes en «silver bullet» i politikken, så er det et godt utdanningssystem for alle, sier statsminister Erna Solberg.

Høy økonomisk vekst, sosial og økonomisk utjevning, færre utenfor arbeidslivet, evnen til å håndtere omstilling best mulig, et samfunn preget av høy tillit – vi lykkes bedre med alt, hvis vi lykkes med å skape en god skole for alle. Det skriver statsminister Erna Solberg i på bloggen sin. Les gjerne "En god skole er nøkkelen til alt".

Høyre gikk inn i regjeringskontorene med store ambisjoner for norsk skole. Etter snart fire år med borgerlig styre er skolen på rett vei. Elevene lærer mer, er mer tilstede og flere fullfører videregående.

- Den største æren tilfaller selvfølgelig dem som jobber i skolen, men politikk spiller også en rolle. Nå setter vi oss nye, djerve mål. Det manglet ikke på advarsler om at ambisjonsnivå på vegne av norsk skole var for høyt. Vi fikk beskjed om at karakterkravene til lærerne ikke kunne økes, at kompetansekravene for lærere ikke kunne innføres og at fraværsgrensen ikke kunne gjennomføres. Men vi lyktes, sier hun.

Løft for læreren

Det må bygges stein på stein for å oppnå resultater. Her er noe av det som er gjort:

  • Titusenvis av timer med etter- og videreutdanning til tusenvis av lærere betyr gjennom årene litt bedre undervisning for hundretusenvis av elever.
  • Økte kompetansekrav betyr at landets kommuner må skaffe den relevante og riktige etter- og videreutdanningen til lærerne sine, som igjen betyr at elevene møter lærere med større faglig tyngde.
  • Fraværsgrensen har av enkelte blitt omtalt som det største medisinske mirakelet siden penicillin. Fraværet har i hvert fall sunket dramatisk, som i tur betyr mer tilstedeværelse i undervisningen. Flere som fullfører videregående betyr færre som blir avhengige av NAV, men i stedet kan stå på egne bein og være selvhjulpne i livet.
  • Økte karakterkrav bidrar til at flere gjennomfører lærerutdanningen, som forøvrig nå gjøres til et femårig masterstudium. Forhåpentligvis fører dette også til økt status for læreryrket – for er det en yrkesgruppe som fortjener skyhøy status, er det lærerne.

- Summen av alt blir en merkbart bedre skole, og hvis vi løfter blikket og ser inn i horisonten betyr det et bedre samfunn. Selv om vi allerede ser gode resultater, så tror jeg vi sakte, men sikkert vil se ytterligere forbedringer over de neste årene pga jobben som gjøres nå.

Tidlig innsats

Skolen er viktigst for de som trenger den mest.

- For barna som ikke kommer fra et hjem hvor det er vanlig å lese på sengen før man legger seg. For barna som sitter alene når regnestykkene kjennes helt umulige å komme gjennom. For barna som har foreldre som gjerne vil – men av ulike årsaker ikke kan – hjelpe til og følge så mye opp som de ønsker, sier Erna Solberg.

- Vi vet at jo tidligere i skoleløpet man får ekstra hjelp, jo mindre blir behovet for ekstra hjelp senere. I Norge har vi brukt mye ressurser på ekstra innsats sent i skoleløpet. Da er det for sent for mange. Sen innsats er ikke bare et strukturelt problem, det rammer elevene som sliter. Hver dag blir de hengende litt lenger etter faglig, følelsen av nederlag vokser og følelsen av mestring synker. Det er giftig for selvfølelsen, og for mange går det på den psykiske helsen løs. Derfor blir tidlig innsats den neste store satsingen i norsk skole. Men det er ikke en utfordring som kan løses med å prate om det og love mer penger – spørsmålet er hvilke konkret løsninger man har.

Flere lærere 

Regjeringen har sammen med samarbeidspartiene sikret nesten 1000 flere lærere i 1.-4. trinn.

- Fremover skal vi i enda større grad fange opp elever som trenger ekstra hjelp tidlig i skoleløpet. Blant annet vil skolene få en lovfestet plikt til intensiv opplæring i lesing, skriving og regning. Kommuner som ikke greier å oppfylle plikten vil stilles til ansvar. Spesialundervisningen i skolen skal styrkes. Vi skal få inn flere pedagoger i barnehagen. Kommuner som over tid ikke gir elevene et godt nok tilbud vil få støtte og oppfølging. Det vil bevilges penger til lokal skoleutvikling, ut fra lokale behov.

Fordi kunnskap er det viktigste, må man i skolepolitikken prioritere tiltak som gir mer læring og mer kunnskap. Under Kristin Clemet startet Kunnskapsløftet, som betød at grunnleggende ferdigheter og lærernes kompetanse ble prioritert opp, basisfagene ble styrket og det ble større rom for tilpasning av undervisningen.

Kunnskap i skolen

- I denne perioden gjennomføres Lærerløftet som innebærer en tredobling av antall videreutdannede, lærere, økte kompetansekrav og en helt ny 5-årig mastergradsutdanning. Neste periode kommer det store løftet for tidlig innsats, sier Solberg.

- Høyre har i alle år vært monomant opptatt av kunnskap i skolen og kvaliteten på undervisningen elevene får.  Fordi en god skole er nøkkelen til alt, påpeker Erna Solberg.