Gode resultater med pakkeforløp for kreft

bent2
– Jeg er svært fornøyd med at alle de fire regionale helseforetakene nådde målet om at 70 prosent av kreftpasientene inkluderes i et pakkeforløp også de fire første månedene i 2017, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen.
Pakkeforløp for kreft gir pasienter og pårørende en bedre hverdag, med større trygghet og forutsigbarhet og raskere avklaring av om pasienten har kreft eller ikke. Den siste oppsummeringen viser gode resultater. Høyre er fornøyd og vil gi flere pasientgrupper de samme rettighetene. 

Oppdatert 31. 08. 2017  

Regjeringen innførte i 2015 hele 28 pakkeforløp for kreft, som gir pasientene standardiserte forløp med kortere ventetider og raskere vei til til diagnose og behandling ved mistanke om kreft. I dag presenterte Helsedirektoratet presenterte resultatene for de fire første månedene i 2017. Høyre er fornøyd og vil gi flere pasientgrupper de samme rettighetene. 

– De regionale helseforetakene når målet om at 70 % av kreftpasienter er inkludert i et pakkeforeløp, og det er jeg fornøyd med.  Det er allikevel viktig at de regionale helseforetakene følger opp resultatene og bruker disse i sitt forbedringsarbeid, , sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Resultatene er også gode når det gjelder gjennomføring innenfor anbefalt forløpstid.  Også her er målet om 70 % nådd på landsbasis.

Les mer om resultatene for pakkeforløp på VG.no 

Hva er egentlig pakkeforløp?

Et viktig tiltak i pakkeforløp for kreft er forløpskoordinatorer ved alle avdelinger som utreder og behandler kreft. Disse kan kontaktes av både pasienter, pårørende og fastleger.
Forløpskoordinatorene koordinerer pakkeforløpet, med booking av timer og annet, og er sykehusets kontaktperson mot pasient, pårørende og fastlegene.

Et pakkeforløp begynner ved at fastlegen henviser til spesialist basert på en mistanke om kreft. Viser det seg at pasienten har kreft, blir det oppnevnt en koordinator som følger for at konsultasjoner og undersøkelser blir avtalt, og at de riktige fagpersonene blir involvert.

Koordinatoren har også løpende kontakt med pasienten og svarer på praktiske spørsmål. Medisinske spørsmål er det alltid legen som svarer på.
Pakkeforløpet skal gi forutsigbarhet og trygghet for pasienter og pårørende og er et nasjonalt standardisert forløp som er faglig basert. I pakkeforløpet beskrives det også hvor mange dager de enkelte delene av utredningen skal ta.

Det blir også nedsatt en tverrfaglig gruppe som har jevnlige møter der de diskuterer den videre behandlingen.

Nye pakkeforløp

Pakkeforløp for kreftpasientene er en suksess. Det fører til rask oppstart av diagnostisering og behandling og pasientene opplever trygghet. Tidligere kunne de oppleve å bli sendt frem og tilbake og at ingen tok ansvar for å starte diagnostisering og behandling ved mistanke om kreft. Vi er i gang med å innføre pakkeforløp innen psykisk helse, rusavhengighet og hjerneslag. 

Høyre vil ta pakkeforløpene videre. I neste perioden skal vi innføre pakkeforløp hjem for kreftpasienter som er ferdig med den intensive behandlingen og pasienter med muskel-, skjelett-, smerte- og utmattelsessykdommer.

Kreftpasienter som er ferdigbehandlet i sykehus eller skal leve med en kreftdiagnose har ofte på fysiske og psykiske utfordringer som følge av behandlingen. Ofte har både de selv og pårørende behov for psykososial oppfølging. På grunn av ny kreftbehandling er det også mange som kommer til å leve lenge med en kreftdiagnose som behandlingen holder i sjakk, men uten at kreften forsvinner. De opplever ofte i dag at tilbudet i kommunen ikke henger sammen, at de møter fagfolk i primærhelsetjenesten ikke har kunnskap om deres kreftform og konsekvensene av behandlingen. Flere steder mangler viktige tilbud på de psykososiale området. 

Muskel-, skjelett-, smerte- og utmattelsessykdommer er en stor gruppe lidelser som representerer en stor del av sykdomsbyrden i Norge. Dette er pasienter som ofte opplever å bli sendt fra den ene undersøkelsen til den andre uten at det finnes svar. Dette øker belastningen på pasientene psykisk. De opplever å ikke bli trodd på sine fysiske plager og får ikke riktig behandling. Kvinner er overrepresentert i denne gruppen. I pasientens helsetjeneste skal også disse pasientene bli tatt på alvor.

Les også disse sakene