- Ingen skal gå ut på dato

Erna Solberg og far med sønn på sykkel. Foto og illustrasjon
Høyre lanserer kompetansereformen «Læringsløftet».
- Høyre lanserer en ny kompetansereform og målet med reformen er at ingen skal gå ut på dato i Norge. Det norske arbeidslivet skal ha plass til alle, sier statsminister og Høyreleder Erna Solberg.

Om lag 400.000 nordmenn mangler grunnleggende ferdigheter i lesing. Enda flere mangler grunnleggende ferdigheter i tallforståelse. Hele 800.000 mangler grunnleggende IKT-ferdigheter.

I et arbeidsmarked i omstilling, som i stadig større grad krever høy kompetanse, vil de uten de grunnleggende ferdighetene være sårbare. Det er bakgrunnen for at Høyre i dag lanserer kompetansereformen «Læringsløftet». 

- Høyre ønsker et samfunn der alle som trenger det skal få en ny sjanse. Derfor legger vi nå frem en plan for kompetansepolitikk i neste periode. Da må vi sikre at kompetansen til hver enkelt av oss holder tritt med utviklingen av ny teknologi, automatisering og digitalisering, fortsetter Solberg. 

Det er mye vi ikke vet om fremtidens arbeidsmarked. Men det vi vet er at det må bli grønt, smart og nyskapende. Vi vet at endringer vil skjer raskere og at det blir færre jobber for ufaglærte. Høyres nye kompetansereform inneholder ti konkrete punkter.

- Ny belønningsordning for bedrifter som investerer i de ansatte, mer støtte til grunnleggende ferdigheter, et løft for yrkesopplæringen og videreutdanning i arbeidslivet er blant tiltakene i den nye kompetansereformen. Vi må sørge for at alle blir utstyrt med det de trenger for å ta del i norsk arbeidsliv, sier nestleder i Høyre Bent Høie. 

Høyres kompetansepakke

  1. NY BELØNNINGSORDNING FOR BEDRIFTER SOM INVESTERER I DE ANSATTE. Innføre en ny ordning med KompetanseFUNN etter modell fra SkatteFUNN. SkatteFUNN gir bedrifter skattefradrag for å investere i forskning- og utvikling. KompetanseFUNN vil belønne bedriftene for å investere i de ansattes kompetanse.
  2. RETT TIL KARTLEGGING. Innføre et automatisk tilbud om kartlegging av grunnleggende ferdigheter som lesing og skriving, for alle som står utenfor arbeidslivet.
  3. MER STØTTE TIL GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER. Øke den direkte økonomiske støtten til arbeidsplasser som gir opplæring til de ansatte i grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving, regning, muntlig, IKT og norsk for fremmedspråklige (KompetansePLUSS)
  4. MOBILISERE FRIVILLIGHETEN. Gi frivillige organisasjoner økt, direkte støtte for å gi opplæring i grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving, regning, muntlig, IKT og norsk for fremmedspråklige. Særlig stimulere til å nå voksne med minoritetsbakgrunn.
  5. STYRKE RÅDGIVNING OG KARRIEREVEILEDNING. Ha et løft for yrkes- og karriereveiledning ved å bygge opp et kraftsentrum for tjenestene i Tromsø, og koble karriereveiledningen i fylkene og rådgivningstjenesten i skolen tettere sammen.
  6. TETT SAMARBEID MED PARTENE. Samarbeide tett med partene i arbeidslivet for å realisere ambisjonene i Nasjonal Kompetansepolitisk strategi.
  7. STYRKE DIGITALE FERDIGHETER. Styrke den digitale kompetansen i alle deler av arbeidslivet.
  8. LØFT FOR YRKESOPPLÆRINGEN. Styrke fagopplæringen ved å koble yrkesfagene tettere på arbeidslivet, og ha et skikkelig løft for fagskolene.
  9. NY ORDNING FOR Å GI VOKSNE FAGBREV. Innføre en ordning med "Fagbrev på jobb". Ordningen skal gi flere mulighet til å gå opp til fag- eller svenneprøve etter en kombinasjon av opplæring og veiledet praksis fra en bedrift.
  10. VIDEREUTDANNING I ARBEIDSLIVET. Jobbe frem flere videreutdanningsopplegg rettet inn mot arbeidslivet, i samarbeid med universiteter, høyskoler og fagskoler. Og gjøre det enklere å kombinere NAV med utdanning. 

Dette har vi gjort:

Da vi kom inn i regjeringskontorene måtte vi blåse støv av kompetansepolitikken. De viktigste grepene i denne perioden har vært en kraftig styrking av Kompetansepluss, en ny kompetansepolitisk strategi laget i samarbeid med partene, samt flere tiltak rettet inn mot voksne som står utenfor arbeidslivet. Vi har også varslet et løft for karriereveiledningen.

  • Kompetansepluss arbeid har økt med 80 mill. kroner siden 2013, fra 90 mill. kroner i 2013 til 170 mill. kroner i 2017.
  • Kompetansepluss (tidligere Basiskompetanse i arbeidslivet – BKA) hadde rekordtildeling i 2016, med tilsagn om nesten 210 mill. kroner for å bidra til at ansatte får grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning, IKT, muntlig norsk eller samisk.
  • Antall søknader til Kompetansepluss arbeid (tidligere BRA) har økt fra 461 søknader i 2013 til 893 søknader i 2016. Antall innvilgede søknader til BKA har gått fra 348 til 683

Andre tiltak:

  • Meld. St. 16 (2016-2017) Fra utenforskap til ny sjanse – samordnet innsats for voksnes læring, ble lagt fram 19. februar 2016. Meldingen inneholder tiltak som skal gi voksne bedre muligheter til å styrke sin kompetanse, øke mulighetene deres til å delta i opplæring og få sin medbrakte kompetanse godkjent.
  • Et av de viktigste tiltakene i meldingen er forsøk med modulstrukturert forberedende voksenopplæring (FVO). FVO er et helt nytt tilbud til voksne på grunnskolens nivå med egne læreplaner. Norsk og samfunnskunnskap for innvandrer skal være en integrert del og fullført løp skal gi inntak til videregående opplæring. Modulene vil gjøre det enklere å kunne gjennomføre opplæring på ulike arenaer som skoler, i NAV, arbeidsplasser etc. Et tilsvarende modulstrukturert forsøk prøves ut i noen utvalgte lærefag i videregående opplæring. Begge forsøkene starter ved skolestart 2017.
  • Et annet viktig tiltak fra meldingen er utvikling av kartleggingsverktøy for voksnes grunnleggende ferdigheter og utvikling av nettbasert opplæring i grunnleggende ferdigheter. Kombinert med modulstrukturert opplæring i FVO vil slike verktøy gjøre det enklere å innplassere og tilby mer tilpasset opplæring for den enkelte deltaker.
  • Melding 16 inneholdt også to forslag til rettighetsendringer. Ungdom som tidligere måtte vente til de var 25 år for å få "voksenretten" til videregående opplæring, skal nå slippe å vente på dette. Innvandrere som har en videregående opplæring fra utlandet som de ikke får benyttet i Norge, skal også få rett til videregående opplæring.
  • KD er også i ferd med å etablere en ordning som kalles "Fagbrev på jobb". Ordningen skal gi flere mulighet til å gå opp til fag- eller svenneprøve etter en kombinasjon av opplæring og veiledet praksis fra en bedrift. Ordningen vil være aktuell for de som ikke har tilstrekkelig praksis etter praksiskandidatordningen eller hvor lærlingordningen ikke er aktuell. Forslaget har nylig vært på høring.
  • Nasjonal kompetansepolitisk strategi ble lansert 3.2.17. Nasjonal kompetansepolitisk strategi ble utarbeidet i samarbeid med andre departement (ASD, JD, KMD og NFD) partene i arbeidslivet, Sametinget og VOFO. Strategien er den første i sitt slag i Norge, og skal gi en felles retning til strategipartenes arbeid. Målet er at enkeltmennesker og virksomheter har en kompetanse som gjør at Norge kan ha et konkurransedyktig næringsliv, en effektiv og god offentlig sektor, og at færrest mulig står utenfor arbeidslivet.  Strategien inneholder en rekke organisatoriske grep som skal bidra til mer samordning på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, blant annet oppretting av et Kompetansebehovsutvalg (KBU). KBU skal gi bedre kunnskap om hvilken kompetanse vi vil trenge framover.
  • Ny ordning for generell og faglig godkjenning av fag- og yrkesopplæring startet opp høsten 2016, med en gradvis innfasing av land og kvalifikasjoner over tid. I første omgang fag- og yrkesopplæring innen enkelte fag fra Polen og Tyskland. NOKUT har også etablert en kvalifikasjonsvurdering for personer som faller utenom dagens godkjenningsordninger.