Skal redde skolen fra digitalmonopol

Skolepolitisk talsperson Kent Gudmundsen og Norunn Tveten Benestad i kommunalkomiteen på Stortinget.
Høyre, sammen med Fremskrittspartiet, Venstre og KrF har blitt enige om 50 millioner kroner til smartere læremidler i grunnskolen og hindre utvikling av en monopollignende tilstand.

Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA) er enerådende

NDLA ble stiftet i 2006. Hvert år mottar de 456 kroner per elev i videregående opplæring fra 18 av 19 fylker. I sum mottar NDLA 70 millioner kroner årlig. Størstedelen av midlene går til gratis digitale læremidler i videregående skole. Det betyr samtidig at andre leverandører må konkurrere med produkter som er betalt for av fylkeskommunene på forhånd og skaper i praksis et monopollignende marked. Det har også medført at digitalmarkedet for videregående skole har stoppet nærmest helt opp. 

– Ingen er tjent med at en aktør har monopol på et så stort og viktig marked som utvikling av digitale læremidler. Til nå har dette vært til hinder for et marked med fri konkurranse i utviklingen av nye, spennende digitale læremidler. Det gjør vi nå noe med og det er på høy tid, sier Høyres skolepolitiske talsperson Kent Gudmundsen.

Bedre i grunnskolen

I grunnskolen er det derimot et større mangfold av aktører som tilbyr digitale læremidler. Markedet for digitale læremidler i grunnskolen er tredoblet på tre år og omsetningen ligger på 60 millioner kroner, over det dobbelte av videregående skole. Ordningen på 50 millioner kroner, som tenkes innført skal bidra til innkjøp og utvikling av markedet i grunnskolen og for å forhindre en utvidelse med NDLA som ville gitt en monopol-lignende situasjon som i videregående.  

– Vi ønsker oss nå en modell med en nasjonal ordning for digitale læremidler som stimulerer kommunesektoren til innkjøp av digitale læremidler som øker innovasjon og utvikling i et åpent og mangfoldig marked. Nå vil regjeringen få i oppdrag å finne en god modell for dette. I Danmark har de blant annet fått til en god løsning på feltet, uten at den norske modellen trenger å bli en blåkopi, sier Norunn Tveten Benestad i kommunalkomiteen på Stortinget. 

Får kritikk

Modellen NDLA er bygget på har fått mye kritikk for å være lite nytenkende. Elevorganisasjonen, Utdanningsforbundet og Lektorlaget har alle vært kritiske til både kvaliteten og utviklingen i bransjen. 

– Det er flere aktører som har etterspurt økt konkurranse i læremiddelmarkedet. Vi håper dette kan være til god hjelp for å stimulere til nettopp dette. Elevene våre kan ikke bli hengende etter i det digitale skiftet. Da må vi stimulere til flere aktører på dette markedet fortsetter Gudmundsen. 

Norske lærespill er pop

De siste årene har vi fått mange spennende norske lærespill i skolen. Suksesshistorier som Kahoot og Dragonbox gir håp om en stor ny digital satsing i samarbeid med forlagsbransjen. 

– Vi trenger et nasjonalt løft for digitale læremidler i grunnopplæringen som bidrar til økt tilpasset opplæring på individnivå og universelt utformet, slik at alle elever får en bedre skolehverdag ved hjelp av nye læremidler, avslutter Benestad. 

Les mer om Høyres skolepolitikk her.