Hva gjør regjeringen mot plastforsøpling?

Plastforsøpling i havet.
Hvert år havner 8 millioner tonn plast i havet. Foto: Getty Images
I 2050 kan det være mer plast enn fisk i havet. 

Plastforsøpling og spredning av mikroplast i havet og naturen er i ferd med å bli et av de største miljøproblemene i vår tid. Hvert år havner 8 millioner tonn plast i havet. Det er som om en full søppelbil tømmer 15 tonn plast ut i havet hvert minutt av hvert døgn året gjennom. Og om dette fortsetter, vil det i 2050 være mer plast enn fisk i havet. Det er en trussel både mot fisk, fugl og annet dyreliv, mot sjømatressursene våre og mot vår egen bruk av strender og sjø. 

Dette er et problem som må løses både internasjonalt og nasjonalt. Internasjonalt jobber regjeringen med plastforurensning på mange måter:

  • I FNs miljøforsamling fikk Norge i desember 2017 tilslutning til et nytt vedtak om marin forsøpling. Vi setter et mål om å stanse tilførsel av plast til verdenshavene. Vi skal også se på hvordan vi kan styrke det internasjonale rammeverket.
  • Bistand: Norge skal bruke 150 millioner kroner over bistandsbudsjettet til tiltak mot marin forsøpling og mikroplast.

Dette gjør vi i Norge: 
Her hjemme gjennomfører også regjeringen en rekke tiltak for å få kontroll over plastforsøpling.

  • Strandrydding: Regjeringen har opprettet en tilskuddsordning på til sammen 80 millioner som Miljødirektoratet forvalter. Pengene skal brukes til å forhindre marin forsøpling og til å rydde opp på strendene. Mer om årets tildelinger er her.
  • Fishing for litter: Regjeringen viderefører ordningen med «Fishing for Litter», der noen fiskebåter gratis kan levere inn avfall de har fått opp under fiske. Dette initiativet har vært svært vellykket, og det har vært god respons fra havner og fartøy som ønsker å delta. Regjeringen opprettholder og utvider ordningen med havnemottak der fiskebåter kan levere inn avfall de får opp av havet, gratis. "Fishing for litter" var opprinnelig et to-årig prøveprosjekt. Med årets tilskudd på nærmere to millioner kroner, blir ordningen videreført. Ordningen blir også utvidet med et nytt mottak i Lofoten i tillegg til de åtte mottakene som allerede er etablert i Båtsfjord, Tromsø, Ålesund, Måløy, Austevoll, Karmøy, Egersund og Hvaler. Mer informasjon om Fishing for litter her. 
  • Fiskeri: I Norge er plastavfall fra fiskeri- og oppdrettsnæringen og forbruksavfall viktige kilder til marin forsøpling. Miljødirektoratet utreder blant annet en produsentansvarsordning for fiskeri- og oppdrettsnæringen.
  • Oljevernsenter i Lofoten: Regjeringen vil legge til rette for mer effektiv opprydding over hele landet. Som ledd i dette har Regjeringen opprettet et senter for oljevern og miljø i Lofoten/Vesterålen hvor marin forsøpling blir en sentral oppgave. I 2018 er det bevilget 27 millioner kroner til senteret.
  • Miljødirektoratet vil også foreslå en rekke nasjonale tiltak i løpet av 2018. Det handler blant annet om tiltak mot spredning av mikroplast fra bildekk og spredning av gummigranulat fra kunstgressbaner.
  • Drikkevann: I fjor testet NIVA, på oppdrag fra Miljødirektoratet, målemetoder for å kartlegge mikroplast i blåskjell og på havbunnen. I 2018 skal Miljødirektoratet bidra i en kartlegging av mikroplast i drikkevann.
  • Annen mikroplast: Den største kilden til mikroplast i havet er marin forsøpling som brytes ned. Når det gjelder mikroplast fra kilder på land er dekkslitasje den største kilden til utslipp, etterfulgt av gummigranulater fra kunstgressbaner, maling og tekstiler. Miljødirektoratet utreder flere tiltak på disse områdene. Blant annet skal Miljødirektoratet, i samarbeid med Mattilsynet, bidra inn i en kartlegging av mikroplast i norsk drikkevann. Det er Norsk Vann som gjennomfører kartleggingen.
  • De fleste fritidsbåter i Norge er laget av komposittmaterialer. Dumping av slike båter i havet vil føre til nedbrytning som over tid fører til mikroplast i havet. I fjor ble det innført en tilskuddsordning for retur av kasserte fritidsbåter - enkelt sagt en vrakpant. Staten dekker hele eller deler av kostnaden ved å behandle kasserte fritidsbåter. I tillegg får båteier en utbetaling på 1000 kroner per fritidsbåt for å levere den til avfallsbehandling. 
  • Bunnstoff: Miljødirektoratet jobber nå med et pilotprosjekt for miljøvennlig vedlikehold av båter for å redusere bruken av bunnstoff

Økt innsats
I tiden fremover skal denne innsatsen bli enda sterkere. I regjeringserklæringen som ble signert på Jeløya, står det en rekke punkter om hvordan regjeringen også i fremtiden skal jobbe for en plastfri natur. For eksempel vil regjeringen:

  • Forsterke og profesjonalisere innsatsen mot marin forsøpling, ved blant annet å øke støtten til ulike former for oppryddingstiltak.
  • Stille krav til utsortering og materialgjenvinning av plast og matavfall fra husholdninger og lignende avfall fra næringslivet. Regjeringen vil utrede tidsplan og rammer for iverksetting nærmere.
  • Styrke forskningen rundt marin forsøpling.
  • Videreutvikle miljø- og oljevernsenteret i Lofoten/Vesterålen som et nasjonalt og internasjonalt ledende kompetansemiljø for arbeidet med oljevern og mot marin plastforsøpling.

Dette er bare noen av punktene som regjeringen vil gjennomføre fremover – resten av punktene kan du se her i politisk plattform for en regjering utgått av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

Dette kan du gjøre:
Plastforsøpling i naturen er også et problem der alle kan gjøre en liten forskjell, uten at det trenger å være veldig dyrt eller veldig vanskelig. Det kan være så enkelt som å ta med en liten pose neste gang du er ute på tur i naturen, så du kan ta med plastsøppel du finner hjem. Eller, du kan bli med på strandryddedagen.