- Alle elever skal oppleve mestring og læring

Elever som leser på et nettbrett. Jan Tore Sanner innfelt.
- Vi må ha en skole som løfter alle, uavhengig av kjønn og bakgrunn, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner. Mandag mottok han ny rapport om kjønnsforskjeller i skolen.
Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner mottok mandag rapporten «Nye sjanser – bedre læring». I rapporten foreslås det en rekke tiltak som skal motvirke kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner.

Sanner ser frem til å lese og vurdere forslagene fra Stoltenberg-utvalget:

- Alle elever skal oppleve mestring og læring. Det bekymrer meg at mange gutter henger etter i skolen. Guttene oppnår lavere karakterer og faller fra i større grad enn jentene. Det er ikke et problem at jenter gjør det bra, men skolen må bli bedre til å løfte guttene. Elevenes bakgrunn og kjønn skal ikke avgjøre om elevene lykkes i skolen.

Camilla Stoltenberg har ledet utvalget som har utredet kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. Rapporten bekreftet nok en gang at det er tydelige forskjeller mellom kjønnene på alle nivå i utdanningssystemet:

  • Jenter har bedre språkforståelse allerede før de begynner på skolen.
  • Ved avslutningen av grunnskolen får jentene bedre karakterer enn guttene i alle fag bortsett fra kroppsøving.
  • Nær 70 prosent av de som får spesialundervisning i grunnskolen er gutter.
  • Kjønnsforskjellen i grunnskolepoeng ligger mellom 4 og 5 poeng i snitt, og varierer lite fra år til år.
  • Jentene gjør det bedre enn guttene i videregående skole.
  • Fem år etter påbegynt videregående opplæring er det rundt 30 prosent av guttene og 20 prosent av jentene som ikke har fullført videregående opplæring.

- Mye i skolen går i riktig retning. Elevene lærer mer, de er mer tilstede, og færre faller fra. Vi ser også en gledelig nedgang i mobbing. Men vi må ha en skole som løfter alle, uavhengig av kjønn og bakgrunn. Elevene skal ut i et arbeidsmarked som stiller økende krav til kompetanse. Det får derfor større konsekvenser i dag om du dropper ut av videregående. Vi satte ned utvalget fordi vi må vite mer om hvorfor guttene blir hengende etter, og hva vi kan gjøre for å motvirke det, sier Sanner.

Utvalget dokumenterer at jentene har gjort det bedre i grunnskolen helt siden 1914, og peker på at forskjellene kan ha betydelige konsekvenser senere i livsløpet, for eksempel økt risiko for utenforskap. Det er kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner i gutters disfavør i samtlige OECD-land, men Norge er blant landene hvor forskjellene i dag er størst.

- Vi er i gang med å fornye alle fagene i skolen, og vi skal legge frem en stortingsmelding om tidlig innsats høsten 2019. Stoltenbergutvalgets rapport blir viktig inn i arbeidet med den nye stortingsmeldingen. Utvalget har også mange forslag som vil få plass i meldingen. Blant disse er hvordan vi kan sikre bedre spesialpedagogisk hjelp og spørsmålet om en mer fleksibel skolestart, sier Sanner.

Les også: