Enighet med Norges Bondelag om melkeproduksjonen

Stortingsrepresentant Margunn Ebbesen. Foto.
Stortingsrepresentant Margunn Ebbesen (H) er glad for at dialogen mellom staten og bøndene er god. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen.
Staten og Norges Bondelag ble den 16. oktober enige om at det skal gjennomføres et ekstraordinært oppkjøp av produksjonskvoter på 40 mill. liter. Det resterende volumet tas ut ved å redusere kvotene på alle bruk (forholdstallet). Norsk Bonde- og Småbrukarlag brøt forhandlingene.

Enigheten er basert på at staten bidrar med 200 millioner kroner over statsbudsjettet for 2021, som skal brukes til et ekstraordinært oppkjøp av produksjonskvoter på 40 millioner liter.

Margunn Ebbesen, landbrukspolitisk talskvinne i Høyre er glad for at regjeringen og bondelaget i samarbeid kom frem til en løsning for en utfordring for norske bønder:

- Å skulle nedskalere er svært krevende for den enkelte bonde, og blandt melkebøndene er det mange unge bønder som har investert mye. Derfor er jeg veldig glad for at regjeringen er med på spleiselaget for å få til denne skaleringen. Det letter overgangen til en melkeproduksjon tilpasset hjemmemarkedet, sier Ebbesen.

God dialog

Ebbesen gir også skryt til Norsk Bondelag for å stå i forhandlingene, men er selvfølgelig skuffet over at Bonde- og småbrukerlaget forlot forhandlingsbordet.

- Bondelaget tok ansvar for å være med på å lette byrden, og jeg er stolt over at vi har en så konstruktiv dialog mellom staten og bøndene. I jordbruksavtalen fra i år lå det en forutsetning om at oppkjøp av kvoter skulle finansieres av bøndene selv gjennom omsetningsavgift. Det er betydelig.

- Tallene viser nå at et gjennomsnittlig melkebruk sparer om lag 27.000 kroner på denne avtalen der staten bidrar sammenlignet med hvis man bare hadde brukt omsetningsavgift. Dette er jeg veldig fornøyd med, avslutter Ebbesen.