Forskjeller i hvor flinke skolene er til å løfte elevene sine

Bilde av Erna fra Helgeland
Erna Solberg vil ta knekken på forskjellsskolen.
Nye tall bekrefter at vi har en forskjellsskole i Norge. Det er store forskjeller i hvor mye skolene bidrar til elevenes læring. 

- Elevens bakgrunn i form av foreldrenes utdanning og inntekt skal ikke avgjøre hvor godt de lykkes på skolen. Det er skolens ansvar å sørge for at det er elevens innsats, engasjement og talent som avgjør. Disse tallene bekrefter at det er forskjeller på hvor flinke skolene er til å løfte elevene sine. Nå må lokalpolitikerne bruke det vi lærer om skolen, til å gjøre skolen bedre, sier statsminister Erna Solberg.

Kampen mot forskjellsskolen er kampen for kunnskapsskolen

Høyre vil ha en skole med muligheter for alle. En skole hvor det er elevenes talent, interesse og engasjement som avgjør og ikke elevenes bosted eller bakgrunn. 

- Høyres mål er å skape en skole med muligheter for alle. Derfor tar Høyre kampen mot forskjellsskolen. Dine muligheter skal ikke avgjøres av hvilken skole du begynner på, hvilken kommune du bor i eller om dine foreldre har kort eller lang utdanning om de er født i Somalia eller i Norge. Høyre jobber for en kunnskapsskole som løfter alle elever, ikke en forskjellsskole.

Skolebidragsindikatoren viser at det er forskjeller i hvor mye skolene bidrar til elevenes læring, og hvor mye de klarer å løfte elevene. I den forrige skolebidragsindikatoren kom i 2017 anslo SSB at forskjellene mellom skolene som bidrar mest og minst til elevenes læring på mellomtrinnet og ungdomstrinnet kan tilsvare opp mot ett helt år med læring.

– Det er veldig bra at så mange bidrar etter forventningene, men jeg er bekymret for de elevene som ikke lærer nok fordi skolene bidrar mindre enn de burde. 1 av 5 kommuner ligger under det vi kan forvente på mellom- og ungdomstrinnet. Høyre i regjeringen vil løfte disse skolene, slik at alle elever får undervisning av høy kvalitet, sier Sanner

Kommunalminister Jan Tore Sanner vil skape muligheter for alle

Åpenhet om skoleresultater kan bidra til en bedre skole

Høyre er opptatt av at vi skal ha åpenhet om skoleresultater. Ved å få tall på bordet kan vi som samfunn bli oppmerksomme på hvordan det står til og få tilgang på informasjon vi trenger for å gjøre forbedringer der det trengs. Kunnskap om skolen er avgjørende for å få mer kunnskap i skolen.

Vår jobb er å sikre at elevene får like muligheter uavhengig av hvor i landet de vokser opp, om foreldrene har lang utdanning eller om de selv er født og oppvokst her. Da kan vi ikke lukke døren til klasserommet og håpe at det går bra.

- Det er fint for skolene å få kartlagt hvor mye av forskjellene de faktisk kan gjøre noe med, og hvor de bør sette inn ekstra innsats for å løfte elevene. Jeg forventer at skoleeierne sammen med skolene bruker disse tallene til å finne ut hvordan de kan bli bedre, sier Sanner.

Vi må vite mer om hva som kjennetegner gode og dårlige skoler

Gjennom skolebidragsindikatoren får vi vite mye om hvor mye skolen bidrar med til elevenes læring, men vi får ikke vite så mye om hva som kjennetegner disse skolene. Det vil kunnskapsministeren gjøre noe med.

- Vi har fått viktig kunnskap om hvordan skolene bidrar. Men vi vet for lite om hva som kjennetegner de skolene som bidrar mest til elevenes læring, og hva de som bidrar minst mangler. Jeg vil gi Utdanningsdirektoratet i oppdrag å skaffe mer kunnskap om dette, sier Sanner.

Det går fremover i norsk skole

Selv om vi fortsatt har en jobb å gjøre for å bekjempe forskjellsskolen må vi ikke glemme at det går fremover i norsk skole:

  • Elevene lærer mer, er mer til stede og flere fullfører videregående opplæring
  • Gjennomføringen i videregående opplæring øker mest blant elever med lavt utdannede foreldre og norskfødte elever med innvandrerbakgrunn
  • Den nyeste Elevundersøkelsen viser at færre elever opplever mobbing
Høyre i regjering gjør mye allerede for å skape en bedre skole
  • Vi har gjennomført et historisk løft for videreutdanning der 34 000 lærere nå har fått tilbud om videreutdanning
  • Innført femårig masterutdanning for grunnskolelærere
  • Innført krav om fordypning i norsk, matte og engelsk for lærere som underviser i disse fagene
  • Satset på rektorutdanning fordi god skoleledelse er viktig for å skape sterke profesjonsfellesskap
  • Fornyer alle fagene i skolen gjennom Fagfornyelsen. Dette er den største endringen i norsk skole siden Høyre gjennomførte Kunnskapsløftet i 2005.
  • Lovfestet en plikt til tidlig innsats hvor elever som strever med lesing, skriving og regning i 1.-4. trinn skal få intensiv opplæring
  • Økt antallet lærere i skolen slik at det nå er færre elever per lærer enn på noe annet tidspunkt de siste ti årene. 
  • Innført en grense for hvor dårlig skolekvalitet du kan ha før du får tilbud om veiledning. Hittil har 66 kommuner og 227 skoler blitt fulgt opp i ordningen 

Store forskjeller mellom fylker og kommuner

På 1.-4. trinn bidrar Oslo, Hedmark og Akershus godt over det som er forventet sammenlignet med resten av landet. I Oslo bidrar 66 prosent av skolene over landsgjennomsnittet. I motsatt ende finner vi Finnmark, der bidrar 46 prosent av skolene under snittet.

På 5.-7. trinn bidrar Oslo, Sogn og Fjordane, Troms og Rogaland godt over landsgjennomsnittet. I Oslo bidrar 44 prosent av skolene over snittet, og i Troms bidrar 31 prosent over snittet. I motsatt ende finner vi Telemark, der 38 prosent av skolene bidrar under snittet. 

På 8.-10. trinn bidrar Østfold, Hordaland, Trøndelag og Oppland over landsgjennomsnittet. I Østfold bidrar 37 prosent av skolene over snittet. I motsatt ende finner vi igjen Finnmark, der 32 prosent av skolene bidrar under snittet. 

Skolebidrag 1.-4.trinn skoleåret 2017/2018

 

Antall

Andel

 

Alle skoler

Over snittet

På snittet

Under snittet

Over snittet

På snittet

Under snittet

Akershus

169

40

103

26

24

61

15

Aust-Agder

41

3

24

14

7

59

34

Buskerud

87

18

53

16

21

61

18

Finnmark

24

0

13

11

0

54

46

Hedmark

67

21

32

14

31

48

21

Hordaland

173

20

111

42

12

64

24

Møre og Romsdal

103

10

73

20

10

71

19

Nordland

81

6

59

16

7

73

20

Oppland

69

10

47

12

14

68

17

Oslo

104

69

31

4

66

30

4

Rogaland

149

22

99

28

15

66

19

Sogn og Fjordane

43

6

31

6

14

72

14

Telemark

56

8

37

11

14

66

20

Troms

51

6

27

18

12

53

35

Trøndelag

139

10

86

43

7

62

31

Vest-Agder

63

7

44

12

11

70

19

Vestfold

77

15

45

17

19

58

22

Østfold

88

8

59

21

9

67

24

Hele landet

1584

279

974

331

18

61

21

Skolebidrag 5.-7.trinn skoleåret 2017/2018

 

Antall

Andel

 

Alle skoler

Over snittet

På snittet

Under snittet

Over snittet

På snittet

Under snittet

Akershus

167

36

99

32

22

59

19

Aust-Agder

43

5

30

8

12

70

19

Buskerud

90

19

51

20

21

57

22

Finnmark

25

1

19

5

4

76

20

Hedmark

68

9

38

21

13

56

31

Hordaland

176

22

121

33

13

69

19

Møre og Romsdal

102

13

67

22

13

66

22

Nordland

85

13

55

17

15

65

20

Oppland

71

11

46

14

15

65

20

Oslo

102

45

47

10

44

46

10

Rogaland

146

34

91

21

23

62

14

Sogn og Fjordane

46

15

24

7

33

52

15

Telemark

55

6

28

21

11

51

38

Troms

55

17

31

7

31

56

13

Trøndelag

138

25

81

32

18

59

23

Vest-Agder

62

10

32

20

16

52

32

Vestfold

75

9

52

14

12

69

19

Østfold

91

16

56

19

18

62

21

Totalsum

1597

306

968

323

19

61

20

Skolebidrag 8.-10.trinn skoleåret 2017/2018

 

Antall

Andel

Alle skoler

Over snittet

På snittet

Under snittet

Over snittet

På snittet

Under snittet

Akershus

76

7

56

13

9

74

17

Aust-Agder

26

3

20

3

12

77

12

Buskerud

46

4

38

4

9

83

9

Finnmark

19

0

13

6

0

68

32

Hedmark

35

4

25

6

11

71

17

Hordaland

78

17

54

7

22

69

9

Møre og Romsdal

59

6

44

9

10

75

15

Nordland

65

6

43

16

9

66

25

Oppland

38

8

23

7

21

61

18

Oslo

53

4

36

13

8

68

25

Rogaland

75

8

55

12

11

73

16

Sogn og Fjordane

33

4

26

3

12

79

9

Telemark

37

1

33

3

3

89

8

Troms

36

2

24

10

6

67

28

Trøndelag

78

16

51

11

21

65

14

Vest-Agder

30

3

24

3

10

80

10

Vestfold

33

5

23

5

15

70

15

Østfold

35

13

19

3

37

54

9

Totalsum

852

111

607

134

13

71

16

Hva er skolebidragsindikatorer? 

  • Viser hva skolene bidrar med til elevenes læring
  • Studier har vist at elevers familiebakgrunn, for eksempel foreldrenes utdanning, har betydning for hvor godt elevene gjør det på skolen. 
  • Noen skoler har mange elever med høyt utdannede foreldre, eller mange elever med innvandrerbakgrunn. Dette påvirker skoleresultatene.
  • For å kunne måle skolens bidrag, har forskerne skilt ut den delen av læringsresultatet som skyldes forutsetningene elevene har med seg. 
  • På 1.-4. trinn har forskerne kontrollert for familiebakgrunn: foreldrenes utdanning, inntekt og innvandringsbakgrunn. 
  • På 5.-7. trinn og 8.-10. trinn har de i tillegg kontrollert for elevenes tidligere resultater på nasjonale prøver. 
  • Fordi man ikke har noen tidligere resultater å vise til på 1.-4. trinn, og dermed kun kontrollerer for familiebakgrunn, er dette målet mer usikkert. 
  • Hvis en skole har et resultat som er i tråd med forventet resultat, vil skolebidraget være lik landsgjennomsnittet. 
  • Skolebidragsindikatorene på 1.-4. trinn og 5.-7. trinn sier noe om skolens bidrag til elevenes grunnleggende ferdigheter i engelsk, lesing og regning.
  • På samme måte er skolebidragsindikatorene på 8.-10. trinn et mål på skolens bidrag til elevenes læring i eksamensfaget eleven kommer opp i.
  • Et høyt skolebidrag kan være et resultat av mange faktorer, som gode lærekrefter på skolen, god ressursprioritering, fysisk og psykososialt læringsmiljø osv.