Første internasjonale dag for utdanning

Portrettfoto av Turid Kristensen. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen
Stortingsrepresentant Turid Kristensen fra Akershus. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen
Det finnes en rekke internasjonale dager i FNs kalender. I dag bruker verden for første gang 24. januar som merkedag for utdanningens betydning som grunnstein i et bærekraftig samfunn. I Norge og ellers i verden.

Det er på tide at utdanning får sin internasjonale dag. Barnas oppvekst og utdanning er det viktigste vi kan investere i som samfunn. Skolen skal gjøre det mulig for alle barn å leve ut sine drømmer og gi dem den kompetansen de trenger i møte med samfunnet og arbeidslivet. Skolen er kanskje den viktigste arenaen vi har for å utjevne sosiale forskjeller og bekjempe utenforskap, og et av de beste verktøyene vi har for inkludering.

Vi må sørge for at elevene lærer seg grunnleggende ferdigheter som å lese, skrive og regne. Men skolens samfunnsoppdrag går utover grunnleggende ferdigheter og faglig kunnskap. Barn og unge må også lære mer om hvordan de skal ta vare på seg selv, og hvordan de skal delta aktivt i demokratiet og om en verden som krever stadig mer digital dømmekraft. Skolen skal være et sted hvor elevene kan få venner, lære sosiale ferdigheter og utvikle seg som mennesker. Skolen skal være et sted for både trivsel og læring.

Læreren – den viktigste enkeltfaktoren for en god skole

60.000 barn møter hvert år til første skoledag. Spente og forventningsfulle, noen også litt nervøse. Jeg husker ikke så mye fra min første skoledag, men jeg husker godt min første lærer – frøken Sørensen. En litt streng lærer, men som også hadde mye omsorg for oss som var hennes elever og uendelig tålmodighet med å lære oss alle vår ABC og 1+1=2.

Hvis ikke alle forstod forklaringen, så fant hun nye måter å lære oss det på. Jeg vet ikke hvor mye snakk det var om tilpasset undervisning den gangen, men frøken Sørensen hadde i vært fall forstått hvor viktig nettopp tilpasset undervisning var for at alle i klassen hennes skulle oppleve mestring og glede over å lære. Dette er det heldigvis mye oppmerksomhet rundt i dag, og med tidlig innsats og tilpasset undervisning så skal vi sørge for ingen barn blir hengende etter og at alle barn får lære sin ABC.

Mye bra, men fremdeles utfordringer

Det er veldig mye som er bra i norsk skole, og mange piler peker i riktig retning. Elevene er mer til stede på skolen, de lærer mer og flere fullfører. Ingenting gleder en utdanningspolitiker mer enn når vi ser at politikken vår virker og norske elever lykkes bedre. Etter- og videreutdanning av lærere, fraværsgrense og satsingen på yrkesfag har virket.

Men vi har likevel fortsatt noen store utfordringer, og det utrolig spennende å jobbe frem mot den nye stortingsmeldingen som kommer til høsten, «Tidlig innsats og inkluderende undervisning», og mot fornyelsen av videregående skole og yrkesfag.

  • Vi må forsikre oss om at ingen blir hengende etter i norsk skole og hvordan vi best kan sørge for at vi gjennom tidlig innsats fanger opp og hjelper de som har behov for det.
  • Vi må finne ut hvorfor det er så store forskjeller mellom hvordan jenter og gutter lykkes i skolen – guttene er overrepresentert på alt for mange negative statistikker.
  • Vi må sørge for at de som skal ha spesialundervisning får en bedre spesialundervisning, i dag får for mange hjelp for sent, halvparten får undervisning av ufaglærte og undervisningen er ikke inkluderende nok.

Og vi må sørge for at alle elever er klare til å gå videre fra grunnskole til videregående skole og at enda flere kan fullføre sin videregående opplæring. Her er ikke minst yrkesfagløftet en utrolig spennende satsing.

Dette er eksempler på utfordringer vi må lykkes med å løse, det fortjener våre barn og unge og det trenger det norske samfunnet.

Et løft for utdanning for alle verdens barn og unge

Vi skal gjøre norsk skole enda bedre, men vi er tross alt heldig sammenliknet med veldig mange andre land. Rundt 265 millioner barn og unge har i dag ikke muligheten til å starte på eller fullføre skolegangen sin. Mer enn en femtedel av disse er i barneskolealder. Derfor er det viktig at et land som Norge bidrar til at barn i utviklingsland også får gå på skole og ta utdanning.

Ett av FNs 17 bærekraftsmål handler nettopp om utdanning. Bærekraftsmål nummer 4 sier at vi skal sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle. En god utdanning er grunnlaget for å forbedre menneskers liv, og jenter og gutter skal ha lik tilgang til utdanning med god kvalitet.

Jeg er derfor veldig stolt av statsminister Erna Solbergs store bidrag for å sette dette på dagsorden internasjonalt. Norge og vår statsminister har likevel gjort mer enn å sette dette på dagsorden. Norsk støtte har gjort det mulig for tre millioner jenter og gutter å gå på skolen hvert år, og vi jobber hardt for å mobilisere ressurser og få med så mange andre land og organisasjoner på dette som mulig. Som Erna Solberg sier: «Å investere i jenter og kvinner, i skole og utdanning, er det beste vi kan gjøre for utviklingen i samfunnet».

Dette gjelder alle barn, og det gjelder både i Norge og internasjonalt.

God feiring av FNs første internasjonale dag for utdanning!