Høie foreslår 16 endringer i bioteknologiloven

Nestleder i Høyre og helseminister Bent Høie leverer fra talerstolen under Høyres landsmøte på Gardermoen i 2017
Fredag legges forslag til 16 endringer i bioteknologiloven frem. Bent Høie vil gjøre det enklere å ta i bruk nye behandlingsmetoder og forske på gener, for å gi pasientene bedre behandling.
Med endringene vil pasientene få tilgang på bedre behandling og fagfolkene får mulighet til å forske mer.

- Vi gjør det enklere å ta i bruk nye metoder og nye undersøkelser for å avdekke og behandle sykdom. Genetiske undersøkelser er et viktig verktøy i behandling av sykdom og kartlegging av sykdomsrisiko. Vi vil gjøre det enklere å bruke dette verktøyet, sier helseminister Bent Høie.

Han legger fredag frem regjeringens forslag til endringer i bioteknologiloven.

Forslaget til ny lov kan du laste ned fra helsedepartementets nettside.

Barna ivaretas med bedre regler for assistert befruktning

Barn som har blitt til ved hjelp av assistert befruktning, skal nå få rett til å vite donors identitet når de fyller 15 år. I tillegg skal det bli mulig å benytte samme sæddonor til flere barn i samme familie.

Men den nye loven innfører også noen strengere regler. Par som søker om assistert befruktning vil fremover måtte ha en barneomsorgsattest som viser om paret har vært siktet, tiltalt eller dømt for alvorlige straffbare forhold.

Her er de 16 endringene:

  1. Sette ned aldersgrensen for når barnet har rett til å få vite sæddonors identitet fra 18 til 15 år.
  2. Innføre krav om politiattest (barneomsorgsattest) for par som vil benytte assistert befruktning.
  3. Oppheve femårsgrensen for lagring av befruktede egg og gi virksomhetene en plikt til å oppbevare befruktede egg til kvinnen egget stammer fra er fylt 46 år. Det gis samtidig unntak på grunnlag av kvinnens samtykke og ressurshensyn. Det fastsettes en minimumsgrense på 5 år.
  4. Lovfeste at kvinner som skal motta assistert befruktning ikke kan være eldre enn fylte 46 år ved inseminasjon eller innsetting av befruktet egg.
  5. Opprettholde ikke-anonym sæddonasjon, og innføre en plikt for foreldre til å informere barnet dersom det er unnfanget ved sæddonasjon.
  6. Utvide retten til å lagre ubefruktede egg til også å omfatte kvinner med medisinske tilstander som fører til infertilitet i ung alder.
  7. At behandlende lege skal få innsyn i relevant taushetsbelagt informasjon om par som søker assistert befruktning. Det kreves samtykke fra den opplysningene gjelder.
  8. At behandlende lege kan be om en vurdering fra en instans bestemt av departementet i særlige tilfeller der legen er i tvil om omsorgsevnen til par som søker assistert befruktning.
  9. At samtykke skal innhentes fra kvinnen og hennes nåværende ektefelle eller samboer ved bruk av lagrede befruktede egg sammen med ny partner. Det forutsettes at egget er befruktet med donorsæd.
  10. At formålet med en genetisk undersøkelse skal avgjøre om den skal defineres som prediktiv eller diagnostisk. Forbudet mot bruk av prediktiv genetisk informasjon utenfor helsetjenesten (overfor forsikringsselskaper, arbeidsgivere m.m.) skal også gjelde dersom en diagnostisk genetisk undersøkelse gir informasjon om risiko for fremtidig sykdom.
  11. Å kreve tilpasset genetisk veiledning ved prediktive genetiske undersøkelser.
  12. Å oppheve krav om godkjenning av sykdommer som friske mennesker kan gentestes for.
  13. Å presisere gjeldende rett om at det er straffbart å teste andre (genetiske selvtester).
  14. Klargjøre at bioteknologiloven bare gjelder for forskning dersom forskningsprosjektet innebærer at det gis helsehjelp til deltakerne eller det legges opp til individuell tilbakemelding til forskningsdeltakerne om resultater fra prediktive genetiske undersøkelser.
  15. Oppheve kravet om at genterapi bare kan brukes til behandling av sykdommer som anses alvorlige.
  16. Å unnta alle forebyggende vaksiner fra reguleringen av genterapi.