Nå blir eiendomsskatten kuttet igjen

Mudassar Kapur. Foto
Av de 10 kommunene som krever inn mest eiendomsskatt styres seks av Ap. Høyrestyrte kommuner krever inn minst eiendomsskatt per innbygger.
Høyre jobber for å holde skattetrykket så lavt som mulig, og nå kuttes eiendomsskatten ytterligere. 

Med Høyre i regjering har eiendomsskatten på boliger og fritidsboliger allerede blitt redusert fra 7 promille til 5 promille, med virkning fra 2020. Neste år reduseres den maksimale satsen i eiendomsskatten kommunene kan skrive ut igjen, ned til 4 promille. Dette får virkning fra 2021. 

Eiendomsskatt er en lokal beslutning

Høyre mener eiendomsskatt er en lokal beslutning og at de som ikke innfører eiendomsskatt ikke skal straffes økonomisk av staten.

Høyres erfaring er at våre lokalpolitikere er restriktive med å ta i bruk eiendomsskatt. Det bekrefter ferske SSB-tall fra i sommer. Tallene var krystallklare: Høyre-ordførere krever inn minst eiendomsskatt per innbygger. 

Dette viser at Høyre-styrte kommuner er villige til å prioritere og drive mest mulig effektivt, uten å kreve inn eiendomsskatt.

Av de 10 kommunene som krever inn mest eiendomsskatt styres seks av Ap, mens de fire øvrige har ordførere fra Frp, Sp, Venstre og fellesliste.

- Tallene viser at det har noe å si hvem som styrer. Høyre-ordførere jobber knallhardt for å effektivisere kommunen de styrer og prioritere i de kommunale budsjettene, for at innbyggerne i kommunen ikke skal lide over at politikerne er late, sier stortingsrepresentant Mudassar Kapur.

Les også: Minst eiendomsskatt pr innbygger i Høyre-styrte kommuner

Styrket kommuneøkonomi 

Det går bra i Norge og økonomien i kommunene er den beste siden årtusenskiftet.

Veksten i kommuneøkonomien har vært sterkere med dagens regjering enn da venstresiden styrte. Veksten per innbygger har ligget på 1,1 prosent siden Høyre kom i regjering, mens den var 0,6 prosent under den forrige regjeringen.

Det er også færre kommuner en noen gang på ROBEK-listen – en liste over kommuner som er i økonomisk ubalanse. Ved regjeringsskiftet i 2013 var det 46 ROBEK-kommuner, i dag er det kun 17, og dette tallet er historisk lavt.

- Dette viser at skremslene fra opposisjonen er helt feil. Kommuneøkonomien er knallsterk og det har aldri vært færre kommuner som sliter økonomisk enn nå. Da burde økt eiendomsskatt være det siste lokale politikere ønsker å gjennomføre, avslutter Kapur.