Livsmestring, nettvett og programmering skal inn i skolen

To elever som peker på PC-skjerm. Kent Gudmundsen, utdanningspolitiker i Høyre innfelt.
Nå innfører vi snart nye læreplaner i skolen hvor blant annet programmering og personlig økonomi skal få en større plass.
Nå fornyer vi innholdet i skolen for at elevene skal lære mer og lære bedre.

- De nye læreplanene skal gi rom for mer dybdelæring og mer variert undervisning. Dette er den største endringen i norsk skole siden Høyre gjennomførte Kunnskapsløftet i 2006, sier stortingsrepresentant og 1.nestleder i utdannings- og forskningskomiteen Kent Gudmundsen.

Les også: Torbjørn Røe Isaksen vil fornye og forbedre fagene i skolen.

Tema som skal vektlegges mer

Livsmestring, nettvett, personlig økonomi og programmering er blant de nye innslagene i de nye læreplanene som nå er sendt på høring fra Kunnskapsdepartementet.

- Vi har fått flere gode innspill på hva som bør vektlegges mer i de nye læreplanene. Jeg syns vi har klart å finne en god balanse på å vektlegge områder som blir stadig viktigere, men samtidig slanke læreplanene, fortsetter Gudmundsen. 

Les også: 15 millioner kroner til programmeringsutstyr i skolen. 

Mer lek og mer læring

I de nye læreplanene blir læring gjennom lek for de yngste barna vektlagt mer. Dette skal sikre en bedre overgang fra barnehage til skole. I tillegg skal flere fag bli mer praktiske og utforskende. 

- Vi skal ha en skole som engasjerer, motiverer og lærer bort på en god måte. De nye læreplanene skal gi elevene et bedre grunnlag for å reflektere, være kritiske, skapende, utforskende og kreative, fortsetter Gudmundsen. 

Grunnleggende ferdigheter

De grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, regning, muntlig og digitale ferdigheter videreføres og tydeliggjøres. 

- Høyres ambisjon er at ingen barn skal gå ut av grunnskolen uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig. Nettopp derfor er vi også i gang med å sikre at alle barn får tidlig hjelp med en gang utfordringene oppstår, avslutter Gudmundsen. 

Les også: Tidlig innsats - en nødvendig reform for de aller yngste

Fakta om nye læreplaner i skolen

  • 18. mars åpner høringen om nye læreplaner for alle fag i grunnskolen og de gjennomgående fagene i videregående skole. Totalt sender Kunnskapsdepartementet over 40 læreplaner på høring. Høringsfristen er 18. juni.
  • Læreplanene blir fastsatt av Kunnskapsdepartementet høsten 2019, og vil bli tatt i bruk i skolen fra og med høsten 2020.  Sametinget fastsetter de samiske språkplanene.
  • De fem grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, regning, muntlige og digitale ferdigheter videreføres og tydeliggjøres. 
  • Dagens fag og timetall videreføres, og det skal fortsatt være kompetansemål i lærerplanene.
  • Overordnet del av læreplanverket ble fastsatt av Kunnskapsdepartement høsten 2017, og beskriver hvilke verdier og prinsipper som skal ligge til grunn for læreplanene. Overordnet del skal, sammen med de nye læreplanene, bidra til et verdiløft i skolen.

Hva blir nytt?

  • Bedre sammenheng mellom formålsparagraf, overordnet del og læreplaner for fag.
  • Tre prioriterte tverrfaglige temaer innføres i skolen: demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring. Disse temaene skal inngå i fagene der dette er naturlig.
  • Kjerneelementer utgjør det mest sentrale innholdet i faget, og beskriver det elevene må lære for å mestre og anvende kunnskaper og ferdigheter i faget. 
  • Læring gjennom lek og utforsking blir vektlagt mer i læreplanene for de yngste barna i skolen. 
  • Flere fag blir mer praktiske og utforskende. Eksempelvis kunst og håndverk og naturfag
  • Digital dømmekraft, digital skaperkraft og programmering får mer plass i skolen, og inngår i læreplaner i flere fag allerede fra de første trinnene. Eksempelvis samfunnsfag og matematikk (algoritmisk tenkning og programmering)
  • Det innføres kompetansemål på flere trinn. Vi foreslår kompetansemål etter 2. trinn for både kroppsøving og samfunnsfag. Dette er fag som i dag har kompetansemål først etter 4. trinn. 
  • Kritisk tenkning og kildekritikk blir sterkere vektlagt i de nye læreplenene. Eksempelvis i samfunnsfag og engelsk.
  • Det er laget helt nye vurderingstekster som skal støtte læreren i vurderingsarbeidet. De er utviklet for hvert trinn det er angitt kompetansemål for, slik at de er tilpasset elevenes alder og modenhetsnivå. 
  • Det skal også utvikles en ny digital visning som skal gjøre det enklere for lærere å se sammenhenger i læreplanverket, og å planlegge opplæringen både i og på tvers av fag.