Morgendagens ledere trenger internasjonal kompetanse

Mange forskjellige flagg. Marianne Synnes Emblemsvåg innfelt.
Marianne Synnes Emblemsvåg, utdanningspolitisk talsperson i Høyre har utarbeidet Høyres innspill til regjeringens kommende stortingsmelding om internasjonal studentmobilitet. Hun foreslår en rekke endringer for å gjøre det enklere å komme seg ut i verden for elever og studenter.
Internasjonalt samarbeid og dialog på tvers av landegrenser er en forutsetning for å kunne håndtere de store globale samfunnsutfordringene verden står overfor.

- Verden trenger mer, ikke mindre samarbeid. Dagens elever og studenter kommer til å møte et stadig mer internasjonalt arbeidsliv og utfordringer som krever internasjonalt samarbeid. Da må vi legge til rette for at de får internasjonal erfaring gjennom hele utdanningsløpet, sier Høyres utdanningspolitiske talsperson Marianne Synnes Emblemsvåg.

Om kort tid skal regjeringen legge frem en stortingsmelding om internasjonalisering og studentmobilitet. Høyre har utarbeidet flere innspill til denne meldingen.  

Les hele rapporten "Høyres innspill til stortingsmelding om internasjonal studentmobilitet".

Internasjonalisering starter allerede i grunnskolen

Elevene får i flere fag erfaringer med andre kulturer, aktiviteter og kjennskap til omverdenen. Det handler om å integrere det internasjonale, interkulturelle og globale i skolen og sørge for at elever kommer i kontakt med internasjonale impulser.  

- Vennskapsskoler i andre deler av verden kan være et godt bidrag til å gjøre elevene bedre kjent med hva andre barn i andre land er opptatt av. Digital teknologi åpner også opp for skolene til et mangfold av læremidler for å utvide elevenes perspektiver. Dette bør skolene ta i bruk i større grad enn i dag, sier Emblemsvåg.  

Hun legger også til at internasjonale prosjektoppgaver kan bidra til å gi elevene nye impulser, utfordringer og mestringsopplevelser som er annerledes enn de ellers ville fått.  

Hvilken bakgrunn elevene har påvirker hvorvidt de drar på utveksling på videregående 

Totalt 2.284 elever var på utveksling eller tok hele videregående i utlandet i 2017. Det er spesielt en elevgruppe som ser ut til å være mer tilbøyelige til å dra på utveksling: en skolemotivert jente som selv har noen i familien som har vært på utveksling, hun har planer om å ta høyere utdanning og foreldrene hennes har høyere utdanning og en inntekt over snittet.  

- For å gjøre utveksling tilgjengelig for alle elever i videregående skole mener jeg det er nødvendig med helt konkrete strategier for dette. Elevene må få bedre informasjon om mulighetene for utveksling og de må oppmuntres til å reise. Vi kan ikke være kjent med at den sosiale bakgrunnen til elevene potensielt kan være til hinder for å dra på utveksling, slår Emblemsvåg fast.   

Emblemsvåg mener derfor vi bør vurdere å utvide og styrke støtteordningen til utveksling i videregående opplæring gjennom Lånekassen.  Videre må vi styrke språkopplæringen, slik at elever og studenter får en bedre utgangspunkt for utveksling. Vi ønsker derfor å styrke engelskkunnskapene gjennom obligatorisk undervisning på VG2 og VG3, og ha som målsetning at tospråklige barn skal få tilbud om å utvikle sitt andre språk til et høyere nivå.

Internasjonalisering må være et reelt alternativ for fagskolestudenter 

I statsbudsjettet for 2017 ga denne regjeringen fagskolestudentene rett til delstudier i utlandet gjennom at vi åpnet for å gi dem støtte fra Lånekassen til dette. Internasjonalisering skal ikke være et mål i seg selv, men det kan bidra til å bringe nye impulser og erfaringer inn i norsk fagskoleutdanning. Flere fagskoler har allerede gode samarbeid med andre institusjoner i utlandet. Det gjør det enklere å sikre at kvaliteten i utvekslingen er god.  

- Erasmus+ har gitt gode muligheter for internasjonalt samarbeid i fagskolesektoren. Men vi ser at økonomi likevel er den største utfordringen, og dagens støtte fra Lånekassens treffer ikke alle fagskolestudentene. Vi ønsker derfor å vurdere hvilke virkemidler som gir best effekt på internasjonalisering i fagskolesektoren, også for relativt korte utvekslingsopphold som i dag ikke dekkes av Lånekassen, sier Emblemsvåg.

Høyre vil kvitte seg med praktiske hindre som gjør det vanskelig å dra på utveksling 

Studentene selv mener at både utveksling og korte studieopphold i utlandet gir godt læringsutbytte og motivasjon for videre studier. Høyre vil at enda flere studenter skal se ut i verden mens de er i utdanning. De siste årene har andelen studenter som drar på utveksling vært stabil på rundt 15 prosent, men det er store variasjoner mellom fagområder, studietyper og institusjoner. Vi har et mål om at minst 50 prosent skal dra på utveksling på sikt.  

- Institusjonene må gjøre mer for å tilrettelegge for utveksling sånn at det hvert fall ikke er det praktiske det står på. Utveksling bør være en integrert del av norsk utdanning. Forhåndsgodkjente studier og emner, samt en forenkling av regelverket for godkjenning av utenlandsk utdanning må til. Internasjonal erfaring er et gode både for den enkelte, men også for arbeids- og næringslivet, sier Emblemsvåg.  

Støtteordningene må også legges til rette for at flere kan reise ut, og Høyre vil derfor likestille bachelorstudentene med studenter som tar master og PhD, gjennom å øke stipendandelen fra 50 prosent til 70 prosent for bachelorstudentene. Vi ønsker også å vurdere å gi større, behovsprøvd tilleggsstipend for studenter som tar utdanning ved særlig velrennomerte læresteder utenlands, sier Emblemsvåg.