Når alle har svin på skogen

Stortingsrepresentant Margret Hagerup fotografert på Aker Brygge
Stortingsrepresentant Margret Hagerup. Foto: Birgitte Aarebrodt
De siste ukene har hverken vært gode for norske bønder, eller den offentlige debatten. Etter Brennpunktdokumentaren om lovbrudd på enkelte svinegårder har beskyldningene mot bøndene rast.

Jeg så denne sammen med kollegaer i Høyre sitt landbruksnettverk. Vi var rystet over det vi så. Det var rett og slett vondt å se bønder som hadde mistet kontakten med seg selv og dyrene. Det er alltid vondt å erkjenne at noen bryter regler og handler i strid med det som er vår kollektive enighet. Vi skal behandle hverandre godt, og det gjelder både dyr og mennesker.

I etterkant av filmen har jeg reflektert en del rundt bildebruk, og ordenens makt. Hvilken effekt har det at kjendiser skriver under på et opprop om å boikotte svin i sommer. Betyr det noe at flertallet av disse er selverklærte veganere, og ikke hadde spist det uansett. Antagelig ikke. Kjendiser boikotter svin er det som henger igjen. Svinenæringen har visst fått for mange svin på skogen. Noen skulle ønske at alle svin var i skogen.

Det er en jobb å gjøre

Bøndene og landbruksorganisasjonene har definitivt en jobb å gjøre. Hver dag. 24 timer i døgnet. Her trengs et omfattende informasjonsarbeid. På Facebook oppfordret en person bøndene om å stå opp for seg selv og bransjen. Flere svarte at dette ikke var bondens oppgave.

De var travelt opptatt med å jobbe og skape verdier. Gjennom året treffer jeg aktører innenfor mange ulike bransjer som sier det samme. «Vi skal skape arbeidsplassene og sørge for verdier, men da regner vi med at dere på Stortinget setter gode rammebetingelser.»

Utfordringen er at vi som skal sette lovverket er avhengig av innspill utenfra, og vi er avhengige av en historiefortelling hvor alle aktørene er med og bidrar. Det nytter lite at jeg som politiker skryter over norske bønder og hvor flinke de er, dersom det er Brennpunkt sin dokumentar om det som omtales som svineindustrien som får leve. Norske bønder må våkne. For de er nå under konstant angrep.

Opplysningsarbeid blir viktigere

De siste ukene har heldigvis flere svinebønder åpnet dørene og latt oss forbrukere få et innblikk i deres hverdag og hvordan skinkesteiken har det før den havner på middagsbordet. Det er bra. Det burde antagelig kommet langt tidligere, for det er noe med at vi forbrukere må vaksineres før vi overstrømmes med fæle bilder.

Jeg vil påstå at Brennpunkt-dokumentaren ikke er betegnende for norske bønder, men den gir allikevel et alvorlig varsko. Det er viktig at bøndene tar vare på dyrene, men det er også viktig å fortelle hva og hvordan en gjør dette. Dersom man har vært i et fjos og sett dette i praksis er det lettere å tenke at dette ikke er betegnende for en hel næring. Men de færreste har dessverre vært i et fjos. Opplysningsarbeid har aldri vært viktigere.

Jeg mener fremdeles at norske bønder ligger langt fremme i arbeidet med dyrevelferd og dyrehelse. Men det er et arbeid som er og skal være kontinuerlig og som stadig skal og må forbedres, i takt med kravene i samfunnet rundt. Kun på den måten kan man hevde å ha livets rett.

Jeg vil ha svinekjøtt på bordet også i fremtiden. Vil du?