Høyre oppfordrer skoler til å bruke resultatene fra nasjonale prøver i skolen godt

To gutter
Onsdag 6.november kom resultatene fra de nasjonale prøvene i skolen. Høyres Kent Gudmundsen oppfordrer lærere og skoler til å bruke resultatene godt.
Guttene i ungdomsskolen gjør det fortsatt bedre enn jentene i regning, mens jentene er sterkest i lesing. Vi har fortsatt en jobb å gjøre for å løfte alle elever. 

Jentene gjør det svakere, mens gutter gjør det bedre 

På nasjonalt nivå er det i snitt ingen store endringer. Men det er en viss endring i retning av at jenter gjør det svakere, mens guttene gjør det litt bedre sammenlignet med tidligere. Dette gjelder for alle trinn som har gjennomført nasjonale prøver, altså 5., 8. og 9.trinn.  

- Ingen elever skal gå ut av skolen uten å kunne lese og regne skikkelig. Disse resultatene forteller oss at vi har en vei å gå for å løfte flere elever som trenger litt ekstra hjelp i et eller flere fag, sier Kent Gudmundsen, skolepolitisk talsperson i Høyre og nestleder i Stortingets utdanningskomité. 

Tallene for ungdomstrinnet viser at forskjellene mellom gutter og jenter øker i regning sammenlignet med i fjor. På barnetrinnet er også forskjellene mellom jenter og gutter størst i regning.  

Gudmundsen oppfordrer til å bruke resultatene for å hjelpe elever 

Kommuner som har et godt samarbeid mellom skoleledere og lærere om den pedagogiske bruken av prøvene har størst utbytte av nasjonale prøver. Høyre oppfordrer alle kommuner og skoler til å bruke prøvene aktivt og systematisk i arbeidet med å skape en bedre skole der elevene lærer mer.  

- Jeg tenker det er viktig at både kommunene som skoleeiere, men også lærerne bruker resultatene fra de nasjonale prøvene til å bli enda bedre, og sette inn ekstra hjelp til de elevene de vet har behov for det. Høyres mål har alltid vært en skole med muligheter for alle, uavhengig av bakgrunn. Pilene peker i riktig retning i skolen, men vi må gjøre mer, sier Gudmundsen.

Resultatene på 5. trinn viser blant annet at: 

  • Forskjellen mellom gutter og jenter er størst i regning. Fortsatt er det flere gutter enn jenter som presterer på høyeste nivå i regning, og flere jenter enn gutter på det laveste nivået. 
  • I lesing og engelsk er det små forskjeller mellom gutter og jenter. 
  • Jenter og gutter presterer mer likt i lesing enn tidligere. Sammenliknet med i fjor er det noe lavere andel av jentene som presterer på det høyeste mestringsnivået, mens noe færre gutter presterer på det laveste nivået. 

Resultatene på ungdomstrinnet viser blant annet at: 

  • Det er i snitt ingen endringer nasjonalt i elevenes prestasjoner på 8. trinn. Det er imidlertid litt færre elever på de laveste mestringsnivåene nå, enn det var da vi startet å måle utvikling over tid i 2014 og 2016. 
  • Det er fortsatt flere gutter enn jenter som presterer på det høyeste mestringsnivået i regning, og forskjellene har økt. 
  • I lesing er det flest jenter på de høyeste mestringsnivåene, og andelen jenter på disse nivåene har også økt noe sammenliknet med i fjor. 
  • I engelsk presterer guttene noe bedre enn jentene, men forskjellene er ikke så store. 

Dette gjør Høyre i regjering for å gjøre skolen bedre 

  • En stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap legges frem 8. november. Den bygger blant annet på kunnskapsgrunnlag fra to rapporter: Det gjelder Nordahl-utvalgets rapport Inkluderende fellesskap for barn og unge og Stoltenberg-utvalgets rapport om kjønnsforskjeller i skolen. 
  • Gjennomført et kompetanseløft for lærerne. Siden 20014 har 34 000 lærere fått tilbud om videreutdanning. I år er det satt av 1,6 milliarder kroner til videreutdanning slik at lærerne kan ta videreutdanning og oppfylle de nye kompetansekravene i matematikk, norsk og engelsk som trer i kraft i 2025. 
  • Innført en plikt slik at skolene må gi intensiv opplæring til elever fra 1. til 4. trinn som er i fare for å bli hengende etter.  
  • Ved skolestart høsten 2020 vil alle læreplanene i skolen være fornyet og læreplanene skal gi rom for mer dybdelæring og mer praktisk opplæring. 
  • Lærernormen har sørget for bedre bemanning i grunnskolen, og med lærerspesialist-ordningen sørger vi for at enda flere med høy kompetanse blir i skolen.  
  • Vi har innført en plikt til samarbeid mellom barnehager, skoler og SFO for å sikre overgangene for barna.
  • Vi har innført en plikt for skolene til å samarbeide med andre kommunale tjenester.