Norge er det landet i Europa med minst forskjeller

Illustrasjonfoto av en ung gutt og ei jente som blåser såpebobler.
Mulighetslandet: Norge er kåret til verdens beste land å bo i. Mye av årsaken til dette er at vi har har god levestandard, høy tillit til hverandre og omfattende velferdsordninger. Illustrasjonsfoto: Getty Images
Nå legger regjeringen frem stortingsmeldingen “Muligheter for alle”.
- Vi skal aldri gi opp mennesker. Høyre kjemper for et samfunn med muligheter for alle - uansett bakgrunn og størrelse på lommeboken, sier statsminister Erna Solberg.

Nå legger regjeringen frem stortingsmeldingen “Muligheter for alle”. Den presenterer regjeringens perspektiv på ulikhet og innsats for å motvirke ulikhet og negative konsekvenser av den. 

Norge er kåret til verdens beste land å bo i.  Mye av årsaken til dette er at vi har har god levestandard, høy tillit til hverandre og omfattende velferdsordninger. 

Selv om Norge er det landet i Europa med minst forskjeller når man regner inn velferdstjenester, skatter og overføringer, ser vi at ulikheten øker noe. Det ser vi både i Norge og i andre land, noe som er en langsiktig utvikling som har pågått de siste 30 årene. 

Det er blant annet på grunn av globalisering og en rivende teknologiutvikling. Det er også flere barn som lever i familier med vedvarende lav inntekt. 85% av veksten i barnefattigdom skyldes innvandring. 

Regjeringens grep

- Det viktigste vi gjør for å redusere ulikheten over tid, er å få folk i jobb. Arbeid er grunnlaget for velferd, både for den enkelte og samfunnet. Videre handler regjeringens grep om å sikre mer kunnskap i skolen, bedre integrering, hjelpe de som havner utenfor arbeidslivet og gi næringslivet bedre rammevilkår. Ikke bare på egne ideer, men også egne ansatte, sier Erna Solberg.

Samtidig skal vi ha målrettede ordninger for de som trenger velferdssamfunnet mest, legger hun til.  

Velferdssamfunnet skal være best for de som trenger det mest, og folk skal bidra inn til felleskassen etter evne. Små forskjeller mellom folk er noe vi må kjempe for hver dag. Samtidig er vi ikke alle helt like. Vi har ulike behov, ønsker og engasjement. Det er bra, og det skal vi både respektere og heie frem.

  • Se pressekonferanse med finansminister Siv Jensen (FrP), kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V), kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

Flere i jobb

Det er mange grunner til at folk står utenfor eller aldri kommer inn i arbeidslivet. Dette er mennesker som kan og vil bidra, men kanskje trenger litt tilrettelegging. Da skal vi gjøre nettopp det. Vi kan aldri slå oss til ro med at noen mennesker faller utenfor.

Regjeringen har lansert en inkluderingsdugnad for å få flere inn i arbeidslivet. Dette er en oppfordring til arbeidsgivere om å gi folk med hull i CV-en en sjanse. I statsbudsjettet for 2019 styrkes dugnaden med 125 millioner kroner.

Å ha en jobb å gå til handler om mer enn lønn. Det gir mestringsfølelse og tilhørighet, og er sterk knyttet til god livskvalitet. Arbeid skaper velferd, både for den enkelte og for samfunnet. 


Vi har også forenklet regelverket for arbeidsmarkedstiltak, iverksatt aktivitetskrav for å kunne motta overgangsstønad, og innført aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år.

Det er fordi vi mener det å stille krav er å bry seg. Aktivitetsplikt for dem under 30 år ble innført i januar 2017, og har allerede gitt resultater. 
Det er nå en nedgang i unge mottakere av økonomisk sosialhjelp. Regjeringen vil utvide aktivitetsplikten til også å gjelde mottakere over 30 år.

Bedre integreringen

Barn med innvandrerbakgrunn utgjør en økende andel av barn i lavinntektshusholdningene, og de er overrepresentert i lavinntektsstatistikken. I dag har over halvparten av barna i familier med lav inntekt i Norge, innvandrerbakgrunn. Norge har lyktes godt med å integrere barn av innvandrere. Men vi har ikke vært gode nok til å få nyankomne flyktninger ut i varige, permanente jobber. Vi må jobbe for at fattigdom ikke går i arv.

I 2019 vil regjeringen gjennomførte en rekke tiltak som kommer barn og barnefamilier til gode, som gratis kjernetid i barnehage også til to-åringer fra familier med lav inntekt, økt barnetrygd, økt bostøtte, utvidelse av ordningen med oppfølgings- og los-funksjoner for ungdom og økt bevilgning til områdesatsinger i utsatte byområder. 
Med regjeringens integreringsløft stilles det tydeligere krav til at innvandrere som kommer til Norge faktisk skal lære seg norsk, få utdanning og sendes til kommuner med jobbmuligheter.

De som skal leve og bo i Norge, må være en del av store og små fellesskap i samfunnet vårt. Flere innvandrere må komme i jobb, slik at de kan forsørge seg selv og sine og bidra med sin arbeidsinnsats.  

Vi vil også bygge fellesskap mellom innvandrere og nordmenn, og forhindre segregering. 
Når vi møtes og blir kjent, i nabolaget, i idrettslaget, på språkcafeen eller andre steder, skaper vi også tillit og samhold. Det er viktig for det norske samfunnet.

Tidlig innsats i skolen og flere utdanningsveier 

Utdanning er den viktigste enkeltfaktoren som bidrar til varig utjevning av sosiale forskjeller fordi utdanning gir den enkelte valgfrihet og mulighet til arbeid. Vi må fange opp de barna som slutter å rekke opp hånda på skolen så tidlig som mulig. De som opplever at skolen blir vanskelig å mestre. Vi må også erkjenne at det ordinære skoleløpet ikke passer for alle.  Derfor er det så viktig at vi lager utdanningsveier som passer ulike mennesker i ulike livssituasjoner. Veien inn i arbeidslivet og ut av utenforskap går ofte gjennom yrkesfag, gjerne gjennom andre løp enn det som er A4.  

Vi styrker yrkesfagutdanningene enda mer, med tidligere spesialisering og bedre tilpasset arbeidslivet de møter der ute. 
Regjeringens mål er at alle skal ha gode muligheter og frihet til å treffe egne valg.