Ny folkehelsemelding

Stortingsrepresentant Erlend Larsen innfelt i et bilde av to hender som holder i hverandre
Regjeringen legger frem stortingsmeldingen om folkehelse. Mosjon og sunt kosthold er et ansvar som hviler på hver og en av oss, men som samfunn må vi legge til rette for og hjelpe innbyggerne til å ta gode valg, sier Høyres stortingsrepresentant Erlend Larsen.

- Vi vil legge til rette for at folk kan ta gode og sunne helse- og livsstilsvalg i hverdagen. Det aller viktigste helsearbeidet er arbeidet for å hindre at folk blir syke. For at helsetjenesten skal være bærekraftig må vi forebygge der vi kan og reparere der vi må, fortsetter Larsen. 

Funn i meldingen viser at tre millioner nordmenn ikke har 30 minutter fysisk aktivitet hver dag, som helsemyndighetene anbefaler. Samtidig vet vi at manglende initiativ er en viktig årsak til inaktivitet. 

- Dørstokkmila er den lengste av alle. Da er det viktig med lav terskel. Stikk ut»-turene i Møre og Romsdal har lokket titusenvis av folk i alle aldre ut på turer nær og fjern. Det viktigste er ikke hvor lang turen er eller hvor høy toppen er, men at du kommer deg ut. I Oslo er Marka viktig for veldig mange av innbyggerne. Er det enkelt å være aktiv vil flere holde seg i form, sier Larsen. 

En god og forebyggende folkehelsepolitikk skal legge til rette for at den enkelte kan ta gode valg for egen helse. God helse og gode levekår henger sammen, og folkehelsearbeidet må legge til rette for en bedre helse for alle. Dette vil også bidra til å redusere sosial ulikhet. Helsevanene som etableres tidlig i livet, påvirker mulighetene til å lykkes i skolen og i arbeidslivet. En god og forebyggende folkehelsepolitikk skal synliggjøre de gode og sunne valgmulighetene enda bedre enn i dag.

Det helsefremmende arbeidet i nærmiljøet bør skje i samarbeid mellom kommunen, frivillige organisasjoner, private og brukerorganisasjoner. En god folkehelsepolitikk er en forutsetning for et bærekraftig velferdssamfunn.

Regjeringens mål for folkehelsepolitikken: 
1. Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder.
2. Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller.
3. Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen.  

Sammen mot ensomhet

For de aller fleste er ensomhet et vanskelig tema å snakke om. Likevel ser vi at særlig unge og eldre rapporterer om at de opplever ensomhet. Samtidig vet vi at ensomhet kan føre til økt dødelighet og er en risikofaktor på linje med fedme, røyking og fysisk inaktivitet. Å forebygge ensomhet gjøres hver dag gjennom å skape trygge og inkluderende skole- og oppvekstmiljøer, gjennom nærmiljøer som tilrettelegger for et mangfold av møteplasser for alle aldre, gjennom et inkluderende arbeidsliv og utdanning og en meningsfull hverdag med aktivitet og sosial deltakelse. 

Regjerningens mål:

1. Synliggjøre ensomhet som folkehelseutfordring og stimulere til økt sosial deltakelse
2. Få mer kunnskap om ensomhet og effektive tiltak
3. Arbeide systematisk for å forebygge ensomhet og øke sosial støtte

Løft for psykisk helse og muskel- og skjelettlidelser

Vi trenger en ny strategi for å redusere forekomsten av ikke-smittsomme sykdommer. Tidligere har ikke disse strategiene inneholdt verken psykisk helse eller muskel- og skjelettlidelser. Det vil vi gjøre noe med. 

Det er behov for å se psykisk og fysisk helse i sammenheng. Levevanene, som kosthold, fysisk aktivitet, søvn, rusmiddelbruk og sosialt liv virker inn på psykisk helse og har betydning for utvikling og behandling av psykiske lidelser.

Den nye strategien også vil inkludere muskel- og skjeletthelse. Dette er en gruppe lidelser som utgjør en stor sykdomsbyrde for den enkelte og for samfunnet som helhet. 

Kunnskapsbasert folkehelsearbeid 

Et godt folkehelsearbeid må bygge på kunnskap om helsetilstanden i befolkningen og hvilke forhold som påvirker helsen. Da trenger vi godt datagrunnlag, bedre tilrettelegging for forskning- og innovasjon og god kunnskapshåndtering. Viktige datakilder for forskning og oversikt på folkehelseområdet er helseregistre, befolkningsundersøkelser og biobanker. Disse datakildene kan utnyttes bedre ved å legge til rette for enklere tilgang til data og koblinger mellom datakilder.

Vi skal derfor for en ny finansieringsordning for befolkningsundersøkelser, gjennomføre etablering av helseanalyseplattformen med mål om et helhetlig analysesystem og legge til rette for evaluering av nasjonale folkehelsetiltak.