Slik jobber Høyre for å redusere utslippene

Havmølle, elektrisk bil og elektrisk buss
Det skal lønne seg å velge grønt, og være dyrt å forurense. Her er et forsøk på å gjøre deg litt klokere på hvordan Høyre i regjering jobber for å bli et nullutslippssamfunn.

Alle snakker om klimakrisen, og for mange oppleves den også i hverdagen. Mange kan føle seg litt maktesløse når det kommer til klima- og miljøsaken. Det virker kanskje komplisert og litt uoversiktlig.

Klimaendringer skaper nye typer risiko. Naturkreftene er sterke og uforutsigbare, og FNs 1,5 gradersrapport viser at det er en vesensforskjell på hva som skjer med jorda vår dersom temperaturen bare øker fra 1,5 til 2 grader. Her hjemme ser vi at akutte værendringer som fører til flom, skred og tørkeperioder får sosiale og økonomiske konsekvenser for folk, dyreliv, og næringer som blir rammet.

I verden ser vi at ekstremvær og varige klimaendringer fører til fattigdom, flyktningstrømmer, store ødeleggelser for lokalsamfunn, menneskers levebrød og plante- og dyreliv. Vi må gjøre noe raskt for å redusere utslippene, tenker du kanskje. Heldigvis har Norge aldri hatt en mer ambisiøs klimapolitikk enn vi har i dag.

Utfordringen kan bare løses gjennom globalt samarbeid, men Norge må også kutte egne utslipp betydelig, raskt og tilstrekkelig. Globale utfordringer krever også lokale handlinger.

Hvordan havnet verden i en klimakrise i utgangspunktet?

Den store motoren i klimakrisen er menneskers behov for energi. Vi må varme opp husene våre, og næringslivet trenger kraft for å produsere klærne dine, mobiltelefonen din og andre varer. Behovet for energi la grunnlaget for den industrielle revolusjonen, og for den velstandseksplosjonen verden har opplevd fra slutten på 1700-tallet og frem til i dag.

Det norske oljeeventyret

For Norges del startet det norske oljeeventyret for alvor med funnet av Ekofiskfeltet i 1969. Lite visste vi at dette skulle bli Norges viktigste næring både i form av skatteinntekter, investeringer og andel av total verdiskaping. Inntektene fra oljenæringen har gjort det mulig for oss å bygge opp det velferdssamfunnet mange land misunner oss for, som vi kanskje tar for gitt i dag. Med helsetjenester nær folk, gratis utdanning, et sosialt sikkerhetsnett som skal hindre at folk faller utenfor og et rettssystem for at vi skal kunne sove trygt om natten.

Det er ingenting som tyder på at verden vil ha mindre behov for energi i fremtiden. Men vi må produsere mer grønn energi og erstatte flere fossile energikilder på sikt. Hvis vi i Norge ikke omstiller oss kan vi tape arbeidsplasser, gå glipp av nye næringer og økonomisk utvikling.

Grønn omstilling

Omstillingen til et nullutslippssamfunn tar tid og vil være dyrt, men vi skal lykkes. Verden trenger land som går foran og viser at det er mulig å omstille økonomien og kutte klimagassutslippene uten at den økonomiske veksten stagnerer. Her har Norge er unik mulighet.

Teknologioptimistme

Om lag 80 prosent av norske utslipp er omfattet av avgift eller kvoter, og regjeringen skrur CO2-avgiften opp hvert år. Når det blir dyrere å slippe ut klimagasser, blir det også mer lønnsomt å utvikle og bruke teknologi som reduserer utslipp.

Vi vil stanse utslippene, ikke utviklingen. Derfor sier ikke Høyre nei til alt som forurenser, vi må utvikle flyet, bilen og energiproduksjonen til å bli grønn. Dette kan også være en fantastisk mulighet for Norge til innovasjon, utvikling av ny teknologi og bedre måter å gjøre ting på.

Regjeringen vil også redusere utslippene med 45 prosent i innen transport, bygg, jordbruk, produkter og avfall – altså i ikke-kvotepliktig sektor innen 2030. Regjeringen jobber også for at EU skal øke den europeiske ambisjonen til 55 prosent, og vil følge på fra norsk side hvis det blir vedtatt.

Vi bygger politikken på prinsippet om at forurenser skal betale, og det skal være lønnsomt for deg å velge grønt. Samtidig vil vi støtte utvikling, bruk og spredning av nullutslippsløsninger og bidra til å skape markeder for ny nullutslippsteknologi.

Her kan du se hvordan vi jobber med grønn omstilling:

Transport

Transport står for en tredel av norske klimagassutslipp. Personbiler, busser, fritidsbåter, hurtigbåter, ferger og annen næringstransport må bli utslippsfri. Regjeringen legger opp til en betydelig satsing på klima- og miljøvennlige transportløsninger. Det investeres i jernbane, kollektivtransport, og gode løsninger for sykkel og gange i de største byområdene.

Regjeringens politikk er å kombinere både pisk og gulrot. Pisk i form av relativt høye kostnader ved kjøp av fossilbil og fossilt drivstoff. Og gulrot i form av avgiftsfritak for klimavennlige biler. Salg av bensin, diesel og andre petroleumsprodukter har gått ned med 7 prosent første halvår 2019 sammenlignet med 2018.

Biler: I 2014 var hver tiende nye personbil nullutslippsbil. I mars i år var 6 av 10 solgte biler i Norge el-biler. Det skyldes at vi både har gjort det billigere å kjøpe bilene og at vi har sørget for gode muligheter for å lading. Vårt mål er at alle nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy i 2025.

Næringstransport: Regjeringens mål er å utvide suksessen fra elbilene til flere transportsegment, og til tyngre kjøretøy og næringstransport. Vi har lansert “Nullutslippsfondet” for næringstransport gjennom Enova. Vi setter av en milliard kroner frem til utgangen av 2020.

Ferger og hurtigbåter: I 2013 hadde vi ikke én ferge eller hurtigbåt med lavutslippsteknologi. Men etter at Ampére ble verdens første batteridrevne ferje i 2015, og Lote-Anda ble landets første helelektriske ferjesamband i fjor, er det nå el-ferjer på vei inn norske fjorder på løpende bånd. 80 el-ferjer er på vei inn, takket være strenge klimakrav i offentlige anbud, og støtteordninger som også setter fart på privat kapital. Snart vil 1/3 av ferjene være elektriske. Vi vil halvere utslippene fra sjøfart og fiske innen 2030.

Kollektivtransport: I juni 2019 la regjeringen fram en handlingsplan for fossilfri kollektivtrafikk innen 2025. Tiltakene i handlingsplanen gjelder buss, ferje, hurtigbåt og jernbane. Regjeringen betaler halvparten av kostnadene for de store kollektivprosjektene i byområdene. Dette skal nå økes til 66 prosent. Da vi overtok i 2013 var bevilgningene på 673 millioner. I år er de på 3,7 milliarder. En slik økning bidrar til store kollektivprosjekter, færre biler i byene, og flere grønne reiser for innbyggerne.

Engangsplast og marin forsøpling

Regjeringen legger opp til å forby engangsartikler av plast i 2020. Det betyr innebærer engangsplast som som plastbestikk, emballasje, bomullspinner i plast og sugerør. Norge har tatt på seg ledertøyen i verden, og vi fører en offensiv politikk for å begrense marin forsøpling. I FNs miljøforsamling har Norge fått gehør for et nytt vedtak om marin forsøpling. Der har vi satt som mål om å stoppe tilførsel av plast til verdenshavene.

Forbud av bruk av mineralolje:

Regjeringen har innført et forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger fra 2020. Bruk av mineralolje til oppvarming av driftsbygninger i landbruket blir forbudt fra 2025.

Innovasjon:

Enova, Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og NOx-fondet støtter utvikling av ny teknologi og utbygging av nødvendig infrastruktur.

Landbruk:

Jordbruket er en viktig del av klimakampen, både gjennom å redusere utslipp og gjennom å øke opptaket av karbon gjennom planter og vekster som tar opp CO2 via fotosyntesen. Vi har nå en avtale mellom regjeringen og bondeorganisasjonene som tydeliggjør jordbrukets ansvar for bidrag til utslippsreduksjoner og opptak i perioden, og hva regjeringen kan jobbe med som kan bidra til reduserte klimagassutslipp.

Grønne investeringer:

Regjeringens investeringsselskap Nysnø klimainvesteringer AS skal bidra til å redusere klimagassutslipp gjennom investeringer rettet mot kommersialisering av ny teknologi og mot bedrifter i tidlige faser. Kapitalen i selskapet skal bygges opp over tid. Nysnø er hittil tilført 725 millioner, og med bevilgningen for 2020 har Nysnø blitt tilført totalt 1.425 milliarder kroner.

Profilering av norsk klima- og miljøteknologi:

For å synliggjøre norsk klima- og miljøteknologi i det globale markedet og trekke internasjonale investorer til Norge, har regjeringen etablert en satsing på profilering av norske, grønne løsninger. Innovasjon Norge har i samarbeid med næringslivet utviklet nettsiden The Explorer, som skal vise verden de beste grønne og bærekraftige løsningene fra Norge.

Det offentlige må prioritere grønt:

Regjeringen har utarbeidet lov om offentlige anskaffelser som trådte i kraft 1. januar 2017. Loven inneholder en ny miljøbestemmelse som skal bidra til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger der det er relevant.

Bærekraftig prosessindustri og fossilfrie byggeplasser

Regjeringen har etablert Prosess21 for å få strategiske råd og anbefalinger om hvordan Norge best kan få en utvikling i retning av minimale utslipp fra prosessindustrien i 2050, og samtidig legge til rette for at virksomheter i prosessindustrien har bærekraftig vekst i denne perioden.

I samarbeid med bransjen, vil regjeringen legge til rette for fossilfrie bygge- og anleggsplasser i 2025.

Oljeindustri:

Equinor har fått tilsagn om over 1,1 milliard kroner fra NOx-fondet til elektrifisering av Sleipner- og Troll C-feltene.

“Hvorfor kan vi ikke bare slutte med oljen?”

Vi kan for eksempel lage et scenario der vi slutter å produsere olje i morgen. Ja, vi ønsker oss selvsagt raskt til en framtid hvor etterspørselen i verden etter olje og gass blir mindre. Men den blir ikke mindre av at vi legger ned vår produksjon.

Den norske oljeproduksjonen allerede har verdens høyeste CO2-avgift og den er en del av EUs kvotepliktige sektor hvor utslippene skal kuttes med 45 pst. innen 2030. Med andre ord er norsk sokkel allerede underlagt et av de mest forpliktende og ambisiøse rammeverkene for kutt i klimagasser som finnes. I tillegg er det verdt å ha med seg at alle – inkludert FNs klimapanel og det internasjonale energibyrået (IEA) – er enig om at fossil energi selvsagt kan ha en plass også i et 2-graders eller 1.5-graders scenario.

Teknologioverføring fra oljeindustrien

Mye av kunnskapen vi har lært oss i løpet av snart femti år med oljeproduksjon, kan brukes videre i nye fornybarprosjekter, slik som vindkraftprosjektene våre. Equinors havvind-prosjekt «Hywind Tampen» er et eksempel på hvordan vi kan utnytte og overføre kompetanse i olje- og gassektoren til å utvikle ny teknologi. Enova vil støtte dette demonstrasjonsprosjektet med 2,3 milliarder kroner. Norge har en unik mulighet til å ta en ledende rolle internasjonalt innen utviklingen av vindmøller til havs, takket være kompetansen vi har bygget opp i olje-og gassindustrien over flere år.

Hvorfor klimapolitikk er krevende

Klimakrisen er ikke midlertidig, og kjenner heller ingen landegrenser. Den krever langsiktige, helhetlige løsninger for alle sektorer som forurenser. Ikke bare for Norge, men for verden.

Dette kan bli historien om hvordan Norge kan være global motor for det grønne skiftet.