Utenriksministeren tar kampen for likestilling internasjonalt

Portrettfoto av Ine Eriksen Søreide. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen
Ine Eriksen Søreide mener feiringen i dag er en god tjuvstart på likestillingsåret 2020. Da er det 25 år siden den store kvinnekonferansen i Beijing og 20 år siden FNs sikkerhetsråd vedtok en resolusjon som skal sikre at kvinner blir inkludert på alle nivåer i konfliktløsning og fredsarbeid.
I dag er det 40 år siden verdens land ble enige om å sikre kvinner like rettigheter som menn. 

- Kvinnekonvensjonen har gitt kvinner bedre rettigheter, særlig ved at nasjonale, diskriminerende lover har blitt endret og gjennom endret rettspraksis i mange deler av verden. Vi er likevel langt fra i mål før alle jenter og kvinner over hele verden reelt sett har samme muligheter som menn og får bidra fullt ut i samfunnet, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide fra Høyre. 

Selv om flere jenter får utdanning, er de fortsatt underrepresentert

Vi har sett stor fremgang når det kommer til antall jenter som får utdanning i verden. Men til tross for fremgangen får fortsatt 132 millioner jenter ikke gå på skole. Dette gjelder særlig i Afrika sør for Sahara. 

- Kjernen i Norges arbeid for likestilling internasjonalt er å øke jenters og kvinners selvbestemmelse og makt over eget liv. Utdanning er helt grunnleggende for å kunne leve gode og selvstendige liv. Da må vi motvirke det som er faktum i dag: at færre jenter enn gutter får skolegang, sier Eriksen Søreide. 

Vi øker innsatsen for seksuell og reproduktiv helse 

Hver dag dør 800 kvinner på grunn av manglende helsetjenester ved graviditet og fødsel. 220 millioner jenter og kvinner har ikke nødvendig prevensjon, og mister dermed kontroll over eget liv. 

Særlig seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) er et tema som vekker mye motstand. Internasjonalt bruker Norge nå mye krefter på å verne om de viktige fremskrittene som er oppnådd for likestilling. 

- Det aller viktigste fremover, er å jobbe sammen med likesinnede for å sikre oss mot tilbakeslag. Dessverre ser vi et økende press mot etablerte normer og rettigheter. Seksuell og reproduktiv helse er et tema som vekker særlig motstand, og derfor bruker Norge nå mye krefter på å ta vare på det vi allerede har oppnådd på dette området, sier Eriksen Søreide. 

Globalt er Norge blant de største giverne til reproduktiv helse. Vi er også en stor giver til likestilling. Regjeringen har bestemt å styrke innsatsen. Vi skal blant annet gi 10,4 milliarder kroner til arbeid for seksuelle og reproduktive rettigheter i 2020-2025. Det inkluderer blant annet 750 millioner kroner til bekjempelse av skadelige skikker i 2020-2023. Vi har også satt av 1 milliard til kampen mot seksualisert og kjønnsbasert vold i humanitære kriser i perioden 2019-2021. 

Vi har oppnådd konkrete endringer etter at kvinnekonvensjonen kom 

189 land i verden har ratifisert konvensjonen. Det betyr at de har forpliktet seg til å etablere og gjennomføre nasjonale lover og politikk for å forhindre diskriminering av kvinner og jobbe for kvinners rettigheter. I Norge er kvinnekonvensjonen en del av lovverket vårt.

I mange land har kvinnekonvensjonen bidratt til å styrke kvinners rettigheter. 

I land som Mexico, Ghana, Nepal, Bangladesh, Kenya, Kirgisistan, Tadsjikistan og Marokko har vi sett helt konkrete endringer som følge av at kvinnekonvensjonens språk og anbefalinger har blitt tatt inn i lovverk og rettspraksis.