Ingen skal gå ut på dato i norsk arbeidsliv

Halvfigur av Henrik Asheim, Høyres finanspolitiske talsperson.
LÆRE HELE LIVET: Kompetansereformen skal sørge for at ingen går ut på dato i norsk arbeidsliv. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen
Den siste tiden har vist oss hvor sårbare vi er i møte med store endringer. Arbeidslivet er i rask endring, og koronakrisen har forsterket dette. Det teknologiske skiftet og grønn omstilling vil kreve ny kunnskap og kompetanse.

Da må vi investere  i menneskers kompetanse. Derfor har regjeringen lagt frem kompetansereformen “Lære hele livet”.  

– Koronaviruset har kastet oss ut i en økonomisk krise, som rammer enkeltmennesker og store deler av næringslivet hardt, hvor flere hundre tusen mennesker er permittert. I krisetider er det ekstra viktig å investere i folks kompetanse slik at de står bedre rustet for arbeidslivet i tiden etterpå, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim. 

Et arbeidsliv i rask endring 

Sammen med statsministeren la han onsdag frem stortingsmeldingen “Lære hele livet”, som skal sikre at ingen skal gå ut på dato i norsk arbeidsliv på grunn av manglende kompetanse. Reformen har også som mål å tette gapet mellom hva arbeidslivet trenger av kompetanse og den kompetansen arbeidstakerne faktisk har.  

– Helt uavhengig av koronakrisen så er arbeidslivet i rask endring. Det betyr at flere vil oppleve at kompetansen deres ikke lenger er like relevant eller etterspurt lenge før de skal gå av pensjon. Mange vil oppleve at kompetansen deres må oppdateres, også de med lang utdanning, sier Asheim. 

Ingen skal gå ut på dato i norsk arbeidsliv 

Teknologisk utvikling, kunstig intelligens og det grønne skiftet gir Norge som nasjon store muligheter vi må gripe, men også utfordringer hvor vi blir tvunget til å tenke nytt. 

– Kompetansereformen handler helt enkelt om mennesker. For at ingen skal gå ut på dato i norsk arbeidsliv og at alle skal få en ny sjanse, må vi investere mer i mennesker. Vi må gi de uten formell kompetanse mulighet til å opparbeide seg det, mens vi samtidig sørger for at alle får lære i den jobben de har, sier Asheim. 

Automatisering, digitalisering og robotisering vil nemlig føre til nye arbeidsoppgaver, men også at arbeidsoppgaver endres, krever mer formell kompetanse, eller forsvinner.   

– De med lav eller ingen utdanning har høyere risiko for å falle utenfor arbeidslivet. Det har vi også sett blant de som nå er permitterte og ledige som følge av koronakrisen. Da er det viktig at vi som samfunn tilrettelegger for at disse menneskene kan få et kompetansebevis i hånden, som vil gjøre dem bedre rustet for å stå i jobb lengre, forteller Asheim. 

Bedrifter i Norge har et udekket kompetansebehov 

Den tredje rapporten fra Kompetansebehovsutvalget slo fast at Norge mangler kvalifisert arbeidskraft. Ifølge rapporten, som ble publisert i februar i år, er mangelen spesielt stor i helse- og omsorgssektoren, i byggebransjen og innen IKT. Men til tross for økte omstillingsbehov, er deltakelsen i videreutdanning lavere i dag enn for ti år siden. I 2009 var det 10 prosent av sysselsatte som deltok i videreutdanning, mens 6 prosent deltok i 2019.

– Det som skiller denne regjeringens kompetansereform og tidligere reformer lagt frem av andre partier, er at denne inneholder tiltak på flere områder. Vi løser ikke utfordringene med ett kompetansetiltak, men ved å ha flere tanker i hodet samtidig. I det ligger det også en erkjennelse av at det vil ta tid å endre systemer, kulturer og verktøy for å komme i mål, sier Asheim.  

Reformen foreslår tiltak på tre områder: 

  • Stimulere til at flere ønsker kompetansepåfyll
  • Åpne utdanningssystemet for flere og gjøre det mulig å lære hele livet
  • Gjøre det lettere å koble tilbud og etterspørsel for kompetanse

Flere skal få mulighet til å lære hele livet 

Flere av tiltakene regjeringen foreslår handler om å gjøre det mulig for mennesker å lære hele livet, altså å gjøre det mulig for flere å ta utdanning, også voksne med familie som ikke bor i nærheten av fagskoler, høyskoler og universiteter.  

– Utdanning er billetten til en klassereise, men i fremtiden trenger vi et klippekort. Vi er ikke lenger ferdigutdannet med et fagbrev eller en bachelorgrad i hånden. Vi trenger å gjøre endringer på flere områder for at flere skal få muligheten til å lære hele livet, sier Høyres kompetansepolitiske talsperson Mathilde Tybring-Gjedde. 

Regjeringen foreslår blant annet å tillate fagskoler å tilby kortere tilbud og øke studiekapasiteten ved universiteter og høyskoler.  

– Jeg mener vi må gå bort fra et system der vi først utdanner oss og jobber etterpå, og over til å jobbe og utdanne oss hele livet. Denne reformen er et steg på veien for å få det til, sier Asheim. 

Dette er noen av tiltakene regjeringen foreslår: 

  • Tillate fagskoler å tilby kortere tilbud – regjeringen foreslår å fjerne begrensningen på 30 studiepoeng i minstelengde på fagskoleutdanningene, slik at fagskolene får anledning til å lage kortere tilbud som arbeidslivet etterspør.
  • Legge frem en strategi for høyere yrkesfaglig utdanning i 2021 og ha som ambisjon å øke kapasiteten
  • Trappe opp tildelingen til økt studiekapasitet ved universiteter og høyskoler gjennom Diku.
  • Gjennomgå regelverket for egenbetaling i høyere utdanning – gratisprinsippet for ordinære utdanninger skal ligge fast, men regjeringen vil gjennomgå og tydeliggjøre regelverket om egenbetaling, spesielt vurdere behovet for endringer slik at vi kan få for utdanninger som er særlig tilpasset personer i arbeid.
  • Videreutvikle Kompetanseprogrammet – det er et virkemiddel for at vi raskt skal kunne skape flere nye fleksible tilbud, og raskt prøve ut tiltak. Programmet forvaltes av Kompetanse Norge.
  • Ta initiativ til å utvikle en digital kompetanseplattform – denne skal gjøre det enklere for de som tilbyr kurs og opplæring å få oversikt over hva bedrifter og enkeltpersoner trenger, og enklere for arbeidsgiver og arbeidstaker å finne relevante tilbud. 
  • Lovfeste en plikt for fylkeskommunene til å tilby karriereveiledning for alle uansett hvor i landet de bor.
  • Videreutvikle trepartssamarbeidet i samarbeid med partene i arbeidslivet.