Enige om jordbruksavtale

Oversiktsbilde av en norsk gård. Guro Angell Gimse innfelt.
- Det viktig og bra at vi nå har fått på plass en jordbruksavtale også denne våren. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen
Staten og jordbruket er enige om en jordbruksavtale for 2020-2021. Avtalen bidrar til forutsigbarhet for bøndene og matproduksjonen, og bedrer det økonomiske grunnlaget for næringen i den vanskelige tiden vi er inne i. 
– I en krevende tid med betydelig usikkerhet i store deler av norsk næringsliv er det viktig og bra at vi nå har fått på plass en jordbruksavtale også denne våren, sier stortingsrepresentant Guro Angell Gimse (H). 

Partene er enige 

Regjeringen har i mange uker jobbet med tiltak for at vi skal redusere konsekvensene av koronakrisen. Det har i år handlet om å gjennomføre forhandlingene så normalt som mulig, men det var tidlig klart at det ikke kunne gjennomføres tradisjonelle forhandlinger i år.

 Jordbruksavtalen gir forutsigbarhet for norske bønder og bidrar til å trygge matproduksjonen vår. Den viderefører satsingen på landbruket i distriktene i den vanskelige tiden vi nå er inne i, sier Gimse. 

Koronapandemien, og tiltakene for å begrense smitten, har skapt et betydelig økonomisk tilbakeslag og stor usikkerhet om den videre utviklingen i jordbruksnæringen.

Styrker økonomien

Siden midten av mars har staten og jordbruket har diskutert hvordan situasjonen kunne håndteres. Nå er altså partene enige og har landet en avtale som vil bidra til større forutsigbarhet for bøndene og matproduksjonen.

 Avtalen legger til rette for økt norsk produksjon av varer vi ikke er selvforsynt med i dag ved å styrke økonomien i korn, poteter, frukt og grønt, sier Gimse. 

En samfunnskritisk funksjon

Sammenlignet med andre næringer som opplever omfattende omsetningsfall, er jordbruket relativt lite berørt av den ekstraordinære situasjonen landet er i. Men matforsyning er en samfunnskritisk funksjon. 

 Derfor er det så viktig at det nå er enighet om en avtale. Avtalen har en tydelig distriktsprofil gjennom forsterket kanaliseringspolitikk og gjennom høyere tilskudd til utmarksbeite, styrkede fraktordninger, og økt distriktstilskudd for frukt, bær og grønnsaker, forteller Gimse. 

Økning på 350 millioner kroner

Avtalepartene har fordelt en økning i bevilgningen til jordbruksavtalen på 350 millioner kroner i 2021. Midlene disponeres særlig til pris- og direktetilskudd, og er fordelt for å styrke det økonomiske grunnlaget for matproduksjon, spesielt korn, potet og grønt, og for å ivareta klima- og distriktshensyn.

 Jeg er også glad for at klimainnsatsen forsterkes. Vi har et foroverlent jordbruk som siden avtalen med regjeringen om kutt i klimagassutslipp i fjor har vist at de tar klimautfordringen på alvor. Klimainnsatsen forsterkes gjennom satsing på utslippskutt og klimatilpasning, blant annet gjennom tiltak som miljøvennlig gjødselspredning, satsing på biogass og teknologiutvikling, sier Gimse.