Enighet om midlertidig koronalov

Profilbilde av Høyres Svein Harberg
-Vi legger til rette for at ting kan skje fort, og at mest mulig kan holdes i gang, sa parlamentarisk nestleder i Høyre, Svein Harberg ,under dagens pressekonferanse. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen
Et bredt flertall på Stortinget er enige om å vedta en midlertidig beredskapslov tidsbegrenset til én måned. Antall lover koronaloven skal omfatte er redusert til 62 og det sikres solid domstolskontroll med de forskriftene som regjeringen kan iverksette.

Hensikten med beredskapsloven er å hindre at korona-krisen får verre konsekvenser enn den allerede har fått for mennesker og bedrifter. Stortingsbehandling skal fremdeles være hovedregelen, den midlertidige loven skal sikre rask behandling i de tilfellene det ikke er mulig.

– Nå er Norge i en ekstraordinær situasjon, og det er behov for at tiltak iverksettes raskt.  Denne midlertidige koronaloven gjør det mulig å sikre blant annet at folk får utbetalt stønaden fra NAV de har krav på, og at kommuner skal kunne ta beslutninger raskt og opprettholde tjenestetilbud, sier parlamentarisk nestleder i Høyre, Svein Harberg.   

Formålet er å opprettholde normale samfunnsfunksjoner best mulig og å ellers forsøke å avhjelpe negative konsekvenser for befolkningen, næringslivet, offentlig sektor og samfunnet for øvrig. 

–  Når virksomheter og bedrifter står på konkursens rand, og når enkeltmennesker og familier plutselig står på bar bakke uten inntekt, da må vi ha mulighet til å agere raskt. Det kan vi nå. Det er jeg glad for, sier Harberg.  

Stort behov for raske tiltak 

Lovforslaget gjøre det mulig å raskt treffe tiltak for å begrense forstyrrelsen av normale samfunnsfunksjoner, f.eks. for å sørge for at domstolene og NAV så langt som mulig kan opprettholde sine funksjoner, og sørge for å avhjelpe negative konsekvenser for næringsliv og enkeltpersoner, f.eks. ved å sørge for at frister som ikke kan overholdes pga. at man er i karantene, ikke kommer hjem fra utlandet el. ikke skal føre til tap av rettigheter.  

– Loven kan ikke brukes til å røre ved verken domstolenes eller påtalemyndighetenes uavhengighet. Den kan heller ikke fravike Grunnloven eller menneskerettsloven. Den skal bidra til å holde maskineriet i gang, og finne løsninger for de mange som trenger statens hjelp, sier Harberg.  

Stortinget kan med en tredel av stemmene avvise ethvert lovforslag 

Forskriftshjemmelen begrenser seg til å legge til rette for forsvarlige og effektive tiltak som er nødvendige for å begrense normale samfunnsfunksjoner og avhjelpe negative konsekvenser som en følge av den alvorlige situasjonen vi står i nå. Den er tidsbegrenset til én måned og gir selvfølgelig ikke mulighet til å gripe inn i rettigheter som følger av Grunnloven eller menneskerettighetsloven.   

–  I tillegg kan enhver lov som blir foreslått, bli avvist eller endret av Stortinget med én tredel av stemmene, avslutter Harberg. 

Eksempler på hva fullmaktslovgivningen kan avhjelpe akkurat i denne situasjonen:

  • Sørge for at folk får ytelser fra nav de har krav på
  • Gjøre det enklere å omregulere bygg som vi trenger til nye formål etter plan og bygningsloven
  • At næringslivet kan fatte beslutninger uten å samles fysisk til generalforsamling
  • Lempe på frister for næringslivet etter revisorloven mv.
  • Lempe på bestemmelser i barnevernsloven som stiller krav til antall personell slik at barnevernet fortsatt kan fungere som normalt
  • Liberalisere saksbehandlingsregler hos namsmannen
  • Frigjøre operativ kapasitet i politiet ved å forenkle saksbehandlingsregler i politiet
  • At flere kan sone straff hjemme hvis vi ikke har tilstrekkelig bemanning i fengslene
  • Sikre forsyningslinjene til Norge fra andre stater dersom ordinær fergetrafikk innstilles
  • Fravike frister i helselovgivningen for å kunne prioritere pasienter som krever øyeblikkelig intensivbehandling
  • Kommunene kan ha behov for å inngå bredere samarbeid. Mange kommuner i dag er små og har små fagmiljøer. 
  • Fylkesmannen bør kunne ha mulighet til å fatte vedtak om myndighetsoverføring mellom kommuner slik at vi ikke får en tjenestekollaps i mindre kommuner
  • Kartverket bør få lengre frister til tinglysning
  • Frister etter forvaltningsloven bør kunne endres. F eks plikten til å veilede om klagerett vil være vanskelig å overholde hvis de er få på jobb
  • Fravike krav om politiattest i visse yrker når vi har behov for å hasteansette folk