Gjennomslag for regjeringens kompetansereform

Mann i kjeledress på industriarbeidsplass. Mathilde Tybring-Gjedde innfelt. Foto.
KOMPETANSEHEVING: Arbeidslivet endrer seg raskt og krever stadig mer formell kompetanse hos arbeidstakere. – Det er viktig at vi gir dem uten formell kompetanse mulighet til å opparbeide seg det, samtidig som vi sørger for at alle får lære i den jobben de allerede har, sier stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde (H).
Regjeringen la tidligere denne våren frem stortingsmeldingen “Lære hele livet”. Nå er det stortingsflertall for hele kompetansereformen – en reform som skal gi folk som står i jobb mer etter- og videreutdanning. 
– Kompetansereformen handler om å investere i mennesker, og gi folk som står i jobb trygghet og mulighet til etter- og videreutdanning. Vi er glade for at Frp støtter alle 52 tiltakene i kompetansereformen, og at vi i tillegg har blitt enige om flere tiltak, blant annet en større satsing på kompetanse for folk i olje- og gassnæringen og maritim sektor, sier saksordfører og Høyres kompetansepolitiske talsperson Mathilde- Tybring-Gjedde.  

Et arbeidsliv i endring 

Målet med kompetansereformen er at folk skal få mulighet til å stå i den jobben de har og opparbeide seg ny kunnskap og kompetanse, slik at de ikke risikerer å gå ut på dato i norsk arbeidsliv. Et annet mål er å sørge for at arbeidstakere faktisk har den kompetansen som arbeidslivet trenger.  

– Koronakrisen har vist oss hvor sårbare vi er i møte med store endringer og hvor viktig utdanning er. Men helt uavhengig av koronakrisen, vet vi at kravene til kompetanse i arbeidslivet stadig blir høyere og at endringene skjer raskere, blant annet på grunn av teknologisk utvikling. Det er viktig at alle føler seg trygge på at de kan stå i jobb selv om samfunnet endrer seg, sier Tybring-Gjedde.  

I et arbeidsliv hvor det stadig kreves mer formell kompetanse, står dem uten et vitnemål, fagbrev eller en bachelorgrad i hånden i større risiko for å falle utenfor. Kompetansereformen skal blant annet sørge for at flere som ikke har fullført videregående opplæring, skal få tilbud om det.  

– Det er viktig at vi gir dem uten formell kompetanse mulighet til å opparbeide seg det, samtidig som vi sørger for at alle får lære i den jobben de allerede har, sier Tybring-Gjedde. 

Skal rigge om utdanningssystemet 

Mange av tiltakene handler om å gjøre utdanning tilgjengelig for flere, også voksne med barn, boliglån og som ikke bor i umiddelbar nærhet til utdanningsinstitusjoner.  

– Vi må rigge universiteter, høgskoler og fagskoler til å kunne tilby relevante, kortere og mer fleksible utdanninger som folk kan ta mens de står i jobb, uansett hvor de bor. Den dag i dag er ikke utdanningssystemet vårt rustet for dette. Vi må bort fra et system hvor vi primært lærer først og jobber etterpå, og over til et system der vi lærer hele livet og jobber underveis, sier Tybring-Gjedde. 

Derfor er et av tiltakene å tilpasse Lånekassen for voksne, ved å blant annet gi tilleggslån til livsopphold for voksne i utdanning, heve aldersgrensen for når man må ha tilbakebetalt lånet og avvikle kravet om at man må studere 50 prosent for å få støtte til Lånekassen.  

Kortere og mer fleksible utdanningstilbud 

I dag finnes det for få videreutdanningstilbud rettet mot næringslivets behov. Et av tiltakene i kompetansereformen er at man skal tillate fagskoler å tilby kortere utdanningstilbud, slik at fagskolene får anledning til å lage kurs som arbeidslivet etterspør. I tillegg utvikles det bransjeprogrammer sammen med partene i arbeidslivet.  

– Bransjeprogram er kortere og skreddersydde videreutdanningsprogram som gjør at de som jobber i ulike næringer kan få nødvendig kompetanseheving. Det er et spleiselag mellom staten, arbeidsgiver og arbeidstaker. Mens staten betaler for å utvikle og drifte det offentlige tilbudet, setter arbeidsgiver av arbeidstid og arbeidstakere av fritid, forklarer Tybring-Gjedde.  

Som følge av koronakrisen har regjeringen utvidet og oppskalert dette tiltaket med seks nye bransjeprogrammer i år.  

Disse næringene får bransjeprogram: 

  • Reiselivsnæringen 
  • Varehandelen 
  • Frisørbransjen
  • Mat- og drikkevareindustrien 
  • Anleggsbransjen 
  • Elektro/automasjon 
  • Fornybar/kraftnæringen 
  • Olje- og gassindustrien 
  • Maritim sektor

Satser på fagskoler 

Bransjeprogrammene utvikles også i samarbeid med fagskolene. 

– Fagskolene er svært viktige i kompetansepolitikken. Etter at Høyre kom i regjering, har vi satt i gang flere nødvendige tiltak og gjort et stort løft for hele fagskolesektoren. Blant annet la regjeringen frem fagskolemeldingen i 2016, som inneholdt nesten 50 tiltak for å heve fagskolenes kvalitet og status. Vi har også likestilt fagskolene med universiteter og høyskoler, satset på etter- og videreutdanning av fagskolelærere, kvalitetssikret studietilbudene og økt samarbeidet med lokalt og regionalt arbeidsliv, sier stortingsrepresentant Turid Kristensen (H). 

Fagskoleutdanning betegnes ofte som arbeidslivets utdanning fordi utdanningstilbudet drives og utvikles i nært samarbeid med arbeidslivet.  

– Fagskoleutdanningene kan skreddersys etter arbeidslivets behov og gir fagskolestudentene relevant utdanning og kompetanse. Nå fortsetter vi satsingen på fagskolene i kompetansereformen, og gjennom en egen strategi for fagskolene som skal legges frem til våren, sier Kristensen.  

Det er flertall for mange tiltak i kompetansereformen, blant annet: 

  • Videreutvikle Kompetanseprogrammet – det er et virkemiddel for at vi raskt skal kunne skape flere nye fleksible tilbud, og raskt prøve ut tiltak. Programmet forvaltes av Kompetanse Norge.  
  • Tillate fagskoler å tilby kortere tilbud – regjeringen foreslår å fjerne begrensningen på 30 studiepoeng i minstelengde på fagskoleutdanningene, slik at fagskolene får anledning til å lage kortere tilbud som arbeidslivet etterspør. 
  • Legge frem en strategi for høyere yrkesfaglig utdanning i 2021 og ha som ambisjon å øke kapasiteten 
  • Trappe opp tildelingen til økt studiekapasitet ved universiteter og høyskoler gjennom Diku. 
  • Gjennomgå regelverket for egenbetaling i høyere utdanning – gratisprinsippet for ordinære utdanninger skal ligge fast, men regjeringen vil gjennomgå og tydeliggjøre regelverket om egenbetaling, spesielt vurdere behovet for endringer slik at vi kan få for utdanninger som er særlig tilpasset personer i arbeid. 
  • Ta initiativ til å utvikle en digital kompetanseplattform – denne skal gjøre det enklere for de som tilbyr kurs og opplæring å få oversikt over hva bedrifter og enkeltpersoner trenger, og enklere for arbeidsgiver og arbeidstaker å finne relevante tilbud.  
  • Lovfeste en plikt for fylkeskommunene til å tilby karriereveiledning for alle uansett hvor i landet de bor. 
  • Videreutvikle trepartssamarbeidet i samarbeid med partene i arbeidslivet.