Monica Mæland: – Ingen blir født terrorist

Profilbilde av justisminister Monica Mæland.
Regjeringen har arbeidet med å oppdatere handlingsplanen siden 2019. Nå presenterer de åtte nye tiltak mot ekstremisme og radikalisering. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen/Høyre
Regjeringens plan for å bekjempe radikalisering og voldelig ekstremisme ble lansert i 2014. Handlingsplanen skal bekjempe ekstremisme av alle former, og har et særlig fokus på forebyggende arbeid. Nå har vi lagt frem åtte nye tiltak. 

– Mye i den opprinnelige planen fra 2014 har fungert godt. Flere tiltak tas med videre. Og så er det utarbeidet åtte nye tiltak, sier justisminister Monica Mæland. 

Arbeidet med å oppdatere planen begynte i 2019. Det er gjort vurderinger av om vi, gitt dagens utvikling og endringer i trusselbildet, har de nødvendige tiltakene på plass og om det eventuelt var behov for nye tiltak eller justeringer av eksisterende tiltak. Det er bakgrunnen for de nye forslagene som blir lagt frem. 

Dette er alle de nye tiltakene:

1. Etablering av en nasjonal veilednings- og ressursfunksjon 

  • Hovedformålet er å bistå det lokale tjenesteapparatet ved å gi råd og veiledning. Private vil også kunne få råd om hvor de kan henvende seg med en bekymring. Funksjonen skal legges til regionalt ressurssenter mot vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging. 

2. Nasjonal veiledningsfunksjon for arbeids- og velferdsforvaltningen mot radikalisering og voldelig ekstremisme 

  • Vi vet at mange høyreekstreme er godt voksne og at en stor andel av dem har liten eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet. Det er derfor behov for å styrke kunnskapen om radikalisering og ekstremisme hos NAV. 

3. Utprøving av nye metoder for reintegrering etter endt straffegjennomføring 

  • De nye tiltakene inkluderer utprøving av nye metoder for reintegrering etter endt straff, slik at vi kan legge til rette for en bedre reintegrering og tilbakekomst til samfunnet for personer som er domfelt etter terrorlovgivningen.

4. Veiledning til barneverntjenesten om oppfølging av barn av antatte fremmedkrigere 

5. Utvikling av støtteressurser til bruk i skolen og barnehager, for å redusere sårbarheten for radikalisering ved å bidra med økt inkludering.  

6. Innsats mot terrorfinansiering

  • Regjeringen har nettopp lagt frem en ny strategi for tiltak mot hvitvasking, terrorfinansiering og spredning av masseødeleggelsesvåpen.

7. Utrede mulighet for bruk av risikovurderingsverktøy for politiet, PST og kriminalomsorgen 

  • Det er også et behov for et felles risikovurderingsverktøy for politiet, PST og kriminalomsorgen i arbeidet med å identifisere og vurdere risiko for vold relatert til radikalisering og ekstremisme. 
  • Vi skal derfor utrede om det finnes konkrete verktøy som er særlig egnet for bruk i Norge, og om det kan benyttes av politiet, PST og kriminalomsorgen. Målet er å sikre god kvalitet i enkeltvurderinger og riktig oppfølging av den enkelte. 

8. Aktørkart

  • Det skal derfor utarbeides et aktørkart. Her skal det tydelig stå hvem som har ansvar for hva, og hvor den enkelte kan søke råd eller henvende seg ved en bekymring for radikalisering.