Regjeringen øker tilskuddet til norske kommuner

Nikolai Astrup. Foto.
Regjeringen har innført, og planlegger å innføre, en rekke tiltak for å bøte på den økonomiske nedturen, både i næringslivet og i kommunene
Utbruddet av koronaviruset gir mange kommuner økte utgifter og et stort behov for å fatte raske beslutninger. Derfor øker vi skjønnsmidlene til kommunene i 2020, og åpner for at kommunene kan gjennomføre møter i folkevalgte organer over telefon.

Vi står midt i en krise for Norge og for verden. Vi blir satt på en stor prøve. Både som enkeltmennesker, som nasjon og som lokalsamfunn.
 
Det viktigste nå er å sikre liv og helse. Alle må bidra til å begrense smitte. Om ikke for sin egen del, i solidaritet med eldre, kronisk syke og andre som er spesielt utsatt for å bli alvorlig syke. 

Regjeringen har derfor innført de strengeste og mest inngripende tiltakene Norge har hatt i fredstid. 

Tiltakene gir håp om å begrense smitten

De drastiske tiltakene vi har iverksatt, gir håp om å begrense smitten. Jeg forventer at alle kommuner følger råd og pålegg fra myndighetene. 
 
Samtidig er det ingen tvil om at tiltakene får stor innvirkning på vår personlige frihet, og på kommunenes evne til å levere gode tjenester til befolkningen. Norske kommuner settes på prøve.
 
Noen kommuner har allerede mange smittede og mange i karantene. Disse opplever utfordringer med å levere nødvendige tjenester. Når barnehager, skoler, kulturinstitusjoner og idrettsanlegg ikke kan holde åpent, må enda flere være hjemme med barna sine og færre kommuneansatte får gjort jobben sin. Da blir det enda vanskeligere å opprettholde driften. 
 
Vi regner med at kommunenes utgifter vil øke fremover, blant annet fordi kommunene har et stort ansvar for smittevern. De skal både vurdere smittesituasjonen og iverksette tiltak som kan bremse epidemien.
 
Kommunene skal også sørge for behandling av innbyggerne som blir syke, men som ikke er så syke at de må på sykehus. Det kan føre til ekstra press på sykehjem og hjemmetjenester. Kommunene kan også få økte utgifter til andre oppgaver, som ekstra renhold for å hindre smittespredning.

Foreløpig er det vanskelig å vite hva pandemien vil bety for kommunenes økonomi og evne til å levere tjenester på lang sikt. Lavere aktivitet i generelt i økonomien vil føre til lavere skatteinntekter, men det tar ofte litt tid før dette slår inn kommunenes budsjetter. Kommunene må også være forberedt på at utgiftene til sosialhjelp kan øke og at brukerbetaling for tjenester avtar.

Regjeringen bidrar til å bøte på den økonomiske nedturen

Regjeringen har innført, og planlegger å innføre, en rekke tiltak for å bøte på den økonomiske nedturen, både i næringslivet og i kommunene. Vi er villige til å gjøre alt det som trengs, og bruke de pengene som er nødvendig, for å sikre norsk økonomi og for å bistå norsk næringsliv – store som små.
 
For kommunenes del, er det vedtatt å øke tilskuddet med 250 millioner kroner. Pengene skal gå til å dekke merutgifter som følge av utbruddet og skal fordeles som skjønnsmidler gjennom fylkesmennene.
 
Helsemyndighetene anbefaler at vi unngår større forsamlinger. Dette må også gjelde politiske møter i kommunene. Samtidig er det avgjørende at kommunestyrer og fylkesting er i stand til å fatte raske beslutninger i den situasjonen vi står i. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har derfor fastsatt en midlertidig forskrift som gjør det lettere å gjennomføre telefon- og videomøter i kommuner og fylkeskommuner. Dette gjelder både kommunestyremøter og møter i andre folkevalgte forsamlinger.
 
Jeg tror at de fleste norske kommuner er godt rustet til å møte utfordringene vi står overfor. Ikke minst fordi kommunene har mange dyktige ansatte som fremover vil gjøre sitt ytterste for at vi skal komme oss igjennom krisen, og fordi vi har en frivillighet som stiller opp på dugnad når det trengs. Men det blir tøffe tak, og vi vil alle bli satt på prøve.

Jeg følger utviklingen i kommunene tett, og vil gjøre det jeg kan for at kommunene klarer å løse sine oppgaver – både på kort og lang sikt.