Ny langtidsplan for forsvarssektoren: - Regjeringen fortsetter oppbyggingen av Forsvaret

Forsvarminister Frank Bakke-Jensen og statsminister Erna Solberg. Soldater i bakgrunnen.
Regjeringen fortsetter å bygge et forsvar med styrket forsvarsevne og sterkere beredsskap. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen/Høyre
-Med den nye langtidsplanen fortsetter regjeringen arbeidet med å styrke Forsvaret, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H). – I 2028 skal vi bruke 16,5 milliarder kroner mer på Forsvaret enn vi gjør i dag.  

Utviklingen av Forsvaret styres etter fireårige langtidsplaner.

I dag presenterte statsminister Erna Solberg og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen den nye langtidsplan for forsvarssektoren (LTP). Planen skal gjelde for 2021-2024. For å skape større forutsigbarhet for Forsvaret har planen nå et operativt perspektiv fram til 2028.

- Regjeringens forslag til langtidsplan for forsvarssektoren vil øke Forsvarets beredskap, reaksjonsevne og utholdenhet, sier Bakke-Jensen. 

Ny sikkerhetspolitisk situasjon 

Norges sikkerhetspolitiske omgivelser er i endring. Sikkerhetssituasjonen har blitt mer krevende både globalt og regionalt. Derfor må vi ha et sterkt nasjonalt forsvar som kan møte utfordringene sammen med våre allierte i NATO. Den nye langtidsplanen ruster Norge for den sikkerhetspolitiske utviklingen. 

- Vi må i årene fremover ta høyde for at sikkerhetssituasjonen kan bli ytterligere forverret. Denne situasjonen fordrer både at Norge tar større ansvar for forsvar og sikkerhet, samtidig som alliert støtte og samarbeid blir stadig viktigere, sier Bakke-Jensen.  

Dette er hovedtrekkene i den nye langtidsplanen for Forsvaret: 

Øker bemanningen

Budsjettøkningen på 16,5 milliarder vil øke bemanningen i Forvaret med om lag 550 årsverk + 700 vernepliktige i 2024, og 2200 årsverk + 3000 vernepliktige i 2028. Selv om langtidsplanen kun gjelder perioden 2021-2024, ønsker regjeringen å gi Forsvaret økt forutsigbarhet ved å legge fram den planlagte budsjettutviklingen for 2025-2028.

- Forsvaret kjennetegnes av dedikerte mennesker som hver dag gjør sitt ytterste for å løse sine oppdrag, sier Bakke-Jensen. -Vi trenger flere som dem. 

Styrker Hæren 

Ethvert forsvar trenger dyktige soldater på bakken. 

Derfor vil regjeringen styrke Hæren med flere soldater og øke kampkraften. Regjeringen vil fortsette oppbyggingen av Finnmark landforsvar og videreutvikle Brigade Nord, som utgjør kjernen i Hæren. Brigade Nord får en fjerde mekanisert kampbataljon, mens 2. bataljon beholdes som stående avdeling, og mekaniseres.

Regjeringen vil også styrke Hærens ildkraft ved å anskaffe nye stridsvogner og langtrekkende presisjonsvåpen. 

Dessuten vil regjeringen etablere et nytt kompani i Hæren som skal gi større evne til beskyttelse mot blant annet kjemiske og biologiske våpen. 

Oppgradert slagkraft til sjøs 

Vi lever i en stadig mer urolig verden, og sikkerhetssituasjonen i Norges nærområder blir stadig mer alvorlig. 

-Våre nordligste havområder har fått større strategisk betydning. Det stiller økte krav til Forsvarets evne til situasjonsforståelse og myndighetsutøvelse, sier Bakke-Jensen. 


Norge vil få nye ubåter mot slutten av 2020-tallet og på begynnelsen av 2030-tallet. I mellomtiden forlenges levetiden til dagens ubåter av Ula-klassen.. 

Sjøforsvarets fire fregatter oppgraderes, blant annet med nye luftvernmissiler. Korvettene i Skjold-klassen beholdes til 2030. Regjeringen vil også innfase tre nye kystvaktfartøy i kommende periode. Kystvakten videreføres med 15 fartøy. 

For å kompensere for tapet av KNM Helge Ingstad, vil regjeringen blant annet gjenskaffe tapte våpen- og reservedelsbeholdninger. 

Mer luftmakt 

Regjeringen vil fortsette å styrke Luftforsvaret de neste årene. Dagens flåte av P-3 Orion skal erstattes av P-8 Poseidon. Denne typen fly brukes blant annet til suverenitetshevdelse i nord og ubåtjakt.   

Den kommende fireårsperioden fortsetter innfasingen av Norges 52 nye F-35 kampfly. I 2025 vil F-35 være fullt ut operativt. 

Kryssermissiler utgjør i dag en av de mest krevende truslene mot Norge. Derfor vil regjeringen styrke Luftforsvarets evne til beskyttelse. På kort sikt betyr det å oppgradere luftvernsystemet NASAMS. På lengre sikt planlegger regjeringen å innføre langtrekkende luftvernsystemer for å møte trusselen fra ballistiske missiler.  

Heimevernet 

Regjeringen vil fortsette styrkingen av Heimevernet. Heimevernet har allerede fått nye våpen, nye kjøretøy og nytt samband. I den nye langtidsplanen vil regjeringen fortsette moderniseringen og tilførselen av materiell. Heimevernets struktur videreføres slik den er i dag, med 11 heimevernsdistrikter. 

Innsatsstyrkene skal videreutvikles for å få økt reaksjonsevne, mobilitet og fleksibilitet.  Disse styrkene vil bestå av inntil 3.000 soldater, mens de regulære styrkene fortsatt skal ha 37.000 soldater. 

Spesialstyrkene foreslås styrket med økt bemanning og nye helikoptre 

Forsvarets spesialstyrker bidrar kontinuerlig i internasjonale operasjoner, men er først og fremst en ressurs for vårt nasjonale forsvar. 

Regjeringen foreslår å styrke bemanningen i spesialstyrkene, og opprette en ny innsatsskvadron. Regjeringen vil også anskaffe nye helikoptre til spesialstyrkene fra 2024.

Samlet øker evnen til å bekjempe alvorlige anslag mot samfunnet vårt, og til å løse andre typer oppdrag både ute og hjemme. 

Les mer på regjeringens hjemmesider