Regjeringen har mottatt forslag til ny valglov

Nikolai Astrup. Foto Hans Kristian Thorbjørnsen
− Nå har vi et grunnlag for en åpen og bred debatt om hvordan valg skal gjennomføres i fremtiden. Jeg ser frem til den videre prosessen, sier Nikolai Astrup (H). Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen
Valglovutvalget har nå levert sitt forslag til ny valglov. Utvalget har blant annet vurdert inndelingen av valgdistrikter, regler for personvalg, og problemstillinger knyttet til klageadgang. Ettersom flere endringer vil kreve grunnlovsendringer, vil ny valgordning tidligst gjelde fra stortingsvalget i 2025.

− Valgordningen var moden for en helhetlig gjennomgang. Utvalget har gjort en omfattende jobb når de har gjennomgått alle de sentrale reglene for valg, sier Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister (H). 

Utvalget foreslår å videreføre hovedelementene i dagens valgordning.

Det foreslås likevel noen vesentlige endringer i valgordningen:

  • Utvalget foreslår å redusere sperregrensen for utjevningsmandater til tre prosent. Dette vil føre til at flere partier får en representasjon som er mer i tråd med stemmeantallet, og dermed bidra til å øke proporsjonaliteten.
  • Utvalget foreslår å endre metoden for fordelingen av mandatene mellom valgdistriktene. Begrunnelsen er at utslagene av dagens fordeling med arealfaktor er for store, og ikke alltid like godt begrunnet. Flertallet i utvalget foreslår en ordning der alle valgdistriktene først får tildelt ett mandat, før de øvrige mandatene fordeles etter innbyggertall. I tillegg skal det være et krav om at alle valgdistriktene skal ha et minimum på fire representanter.
  • Utvalget vil også innføre personvalg ved stortingsvalg. Ordningen skal være lik for stortingsvalg og fylkestingsvalg, hvor partiene kan gi stemmetillegg til så mange kandidater som de ønsker, og velgerne kan gi personstemmer.

Om inndeling av valgdistrikter

  • Et sentralt spørsmål for valglovutvalget har vært om ny fylkesstruktur skulle få konsekvenser for valgdistriktene.
  • Flertallet i utvalget har landet på at dagens 19 valgdistrikter bør beholdes.

Om stemmerett for 16-åringer ved kommunestyre- og fylkestingsvalg

  • Utvalgets flertall foreslår å senke stemmerettsalderen ved kommunestyre- og fylkestingsvalg til 16 år, men foreslår ikke å senke valgbarhetsalderen. Flertallet i utvalget foreslår å beholde stemmerettsalderen ved stortingsvalg.

Om valggjennomføring

  • Det foreslås ingen stor omlegging av den praktiske gjennomføringen av valg.
  • Elektronisk stemmegivning foreslås ikke, da utvalget ikke mener at prinsippet om hemmelig valg kan bli tilstrekkelig ivaretatt, samt at sikkerheten ved å stemme elektronisk ikke er god nok.
  • Utvalget ber imidlertid departementet utrede om elektronisk stemming i valglokalet kan gjøres på en tilstrekkelig sikker måte, for å bedre tilretteleggingen for velgere med funksjonsnedsettelser.
  • Bruken av et IKT-system for gjennomføring av valg (som EVA) foreslås lovfestet.

Valglovutvalget ble oppnevnt i 2017 og fikk mandat til å vurdere alle sider av den norske valgordningen og hvordan valg gjennomføres i Norge.

I mandatet ble utvalget spesielt bedt om å se på klageordningen ved valg. Norge har tidligere fått kritikk fra OSSE om at klageordningen ikke er i samsvar med internasjonale konvensjoner.

− Det er et mål at regelverket vårt følger internasjonale standarder. Jeg er derfor glad for at utvalget har sett nærmere på klageordningen og hvordan den kan gjøres bedre, sier Astrup.

Eventuell ny valglov tidligst i 2025

Utredningen blir nå sendt ut på høring, med høringsfrist 31. desember 2020.   

− Jeg håper mange kommuner og fylkeskommuner leverer høringssvar. Det er de som møter velgerne i valglokalene og gjennomfører stemmegivningen og opptellingen. Deres innspill blir verdifulle når vi skal følge opp utredningen, sier Astrup.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil, på bakgrunn av utredningen og høringsrunden, fremme en proposisjon med forslag til ny valglov for Stortinget. Flere av forslagene vil kreve endring av Grunnloven. En ny valglov kan dermed tidligst gjelde fra stortingsvalget i 2025.

− Nå har vi et grunnlag for en åpen og bred debatt om hvordan valg skal gjennomføres i fremtiden. Jeg ser frem til den videre prosessen, sier Astrup.

Les mer om forslagene på Valglovsutvalgets nettsider: https://www.valglovutvalget.no/