Nå ruster vi sykehusene for fremtiden

Camilla Strandskog
Ny helse- og sykehusplan er vedtatt i Stortinget. – Det er særlig sykepleier og helsefagarbeidere vi vil trenge flere av i årene som kommer, sier stortingsrepresentant Camilla Strandskog (H). Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen.
Denne uken ble nasjonal helse- og sykehusplan vedtatt i Stortinget. Den legger føringer for hvordan vi skal løse utfordringene i sykehusene og i helsetjenesten fremover. 

Les nasjonal helse- og sykehusplan her. 

 Det overordnede tema i denne planen er hvordan vi skal løse fremtidens helseutfordringer på en best mulig måte med de ressursene – både menneskelige og økonomiske – som vi har tilgjengelig. Det er et stort spørsmål, sa Camilla Strandskog, stortingsrepresentant og saksordfører for planen i sitt innlegg i stortingssalen tirsdag. 

Vi har store utfordringer foran oss. Vi lever lenger, får flere kroniske sykdommer og vi vil trenge behandling lenger. Ny medisinsk teknologi gir muligheter til å behandle sykdom, men koster samtidig mye. Utgiftene til legemidler tar en stadig større andel av sykehusenes budsjetter. Og vi blir lagt flere pasienter per ansatt i fremtiden. 

Vi må med andre ord levere bedre tjenester med færre folk og færre ressurser. Det gjør at vi må tenke nytt om mye, sier Camilla Strandskog. 

Det handler rett og slett om hva vi fyller de nye sykehusene med

Hovedtema i den første nasjonale helse- og sykehusplanen, som kom i 2015, var sykehusstruktur; gamle og nye bygg, størrelse og beliggenhet. 
Den nye nasjonale helse- og sykehusplanen viser hvordan pasientens helsetjeneste skal utvikles de neste fire årene, og hva helsetjenesten må gjøre for å få det til. 
Mange har bidratt i arbeidet med planen – pasienter, pårørende, helsepersonell, sykehus, kommuner og nasjonale helsemyndigheter.

Hovedtemaene i planen er samhandling mellom kommuner og sykehus, psykisk helsevern, digitalisering, kompetanse og akuttmedisinske tjenester.

Vi er avhengig av kompetanse

– Det er særlig sykepleier og helsefagarbeidere vi vil trenge flere av i årene som kommer. Det er også disse gruppene som får mest oppmerksomhet i nasjonal helse og sykehusplan, sier Strandskog. 

Planen legger opp til flere muligheter til videreutdanning og kompetanseheving. Antallet utdanningsplasser for spesialsykepleiere økes innen en rekke felt, flere av utdanningsløpene skal videreutvikles og det skal opprettes nye masterutdanninger. Det skal også opprettes lærlingekontorer for helsefagarbeidere ved alle helseforetakene. 

Ny teknologi

Vi kan ikke løse utfordringene vi står overfor i helsesektoren uten å ta i bruk ny teknologi. Fremtidens sykehusbehandling trenger ikke foregå inne på selve sykehuset. Ved hjelp av ny teknologi kan vi flytte mer av behandlingen hjem til pasientene, noe som gir dem bedre behandling og mer frihet, fortsetter Strandskog. 

Bedre samarbeid mellom kommuner og sykehus

Det har lenge vært et behov for bedre samarbeid. Et av de viktigste grepene i planen er helsefellesskapene som KS og regjeringen har inngått et forpliktende samarbeid om. 

Allikevel bærer planen og behandlingen av den preg av situasjonen vi nå er inne i, med håndteringen av covid-19. 

– Den norske helsetjenesten har levert og de har levert godt. De har håndtert korona-pandemien på en svært god måte så langt. Det betyr ikke at alt har vært håndtert perfekt. Så vil det senere komme en tid for evaluering, men jeg mener likevel at vi skal være stolte av hva helsetjenesten – og samfunnet ellers – har prestert i denne tiden, avrunder Strandskog.