Slik sikrer vi Norge for fremtidige kriser

Linda Hofstad Helleland, Anna Irene Molberg, Anders Grønli, Laila Bokhari og Bård Ludvig Thorheim
Høyres ekspertutvalg for sikkerhet og beredskap overleverer sin rapport til programkomiteens leder: Fra venstre Linda Hofstad Helleland, Anna Irene Molberg, Anders Grønli, Laila Bokhari og Bård Ludvig Thorheim (foto: Maren Aasan).
Høyres utvalg for sikkerhet og beredskap har lagt fram sin rapport til Høyres programkomité. Nå skal Høyre utforme politikk som sikrer oss mot fremtidige kriser, uansett hva vi måtte møte.

Utvalget har bestått av Bård Ludvig Thorheim (leder), Laila Bokhari, Anders Grønli og Anna Irene Molberg, som alle har bred erfaring med sikkerhet og beredskap fra forskjellige områder. Utvalget legger i sin rapport frem forslag til vurdering hos programkomiteen og i programarbeidet som vil foregå i Høyre-foreninger i hele landet.
 
Utvalgsleder Thorheim har erfaring fra regjeringsapparatet for Høyre, har vært leder for UDs operative senter, og har forsvarsbakgrunn. Han mener at beredskap ikke bare handler om statlige virkemidler, men hvordan hele samfunnet evner å jobbe sammen i en krise.

Hvorfor denne rapporten?

- Solberg-regjeringen har måttet styre Norge trygt gjennom en rekke kriser. Med koronapandemien, flyktningkrisen, økt sikkerhetspolitisk spenning, og økt terrortrussel, tror jeg alle ser behovet for at vi hele tiden forbedrer og forsterker politikken for sikkerhet og beredskap. Vi ser at vi er sårbare og må være beredt på de mest krevende situasjonene vi kan tenke oss, sier utvalgsleder Thorheim. 

De gode løsningene for hele Norge

Utvalget mener overordnet sett at beredskapen består av samfunnets samlede evne til en koordinert respons til en krise. 

- Det handler om kompetanse, øving på tvers av nivåer og sektorer, at ressursene finner hverandre. Pandemien har vist at innsatsen til hver enkelt av oss, tiltak lokalt, og samarbeid med næringsliv og frivillige organisasjoner, må fungere godt i samspill med de statlige ressursene for at vi skal lykkes. De fleste krisescenarioer vi kan se for oss i fremtiden krever en bred respons hvor hele samfunnets evne til jobbe mot felles mål, blir satt på prøve, fortsetter Thorheim. 
 
Utvalget har vektlagt tiltak på alle nivåer, også internasjonalt samarbeid. 

- Korona-situasjonen viser at internasjonalt samarbeid er avgjørende. Bedre systemer internasjonalt i forkant av virus-utbruddet ville dempet spredningen betydelig. Og veien ut av krisen går gjennom god koordinering mellom land, deling av informasjon, og utvikling av en globalt tilgjengelig vaksine - slik Norge har tatt ledelse for internasjonalt, avslutter Thorheim.

Dette er de viktigste forslagene fra utvalget:

På lokalt plan

  • Brannsjef i kommunen skal lønnes i 100% stilling og inngå som koordinator i kommunenes beredskapsarbeid. 
  • Det innføres beredskapsråd i kommunene etter modell fra fylkesnivået, slik at  lokaladministrasjon, lokal frivillighet, næringsliv, Heimevernet, helse, politi samles og ressursene finner hverandre raskt lokalt.
  • Videreføre arbeidet for større og færre kommuner siden dette gir mer kvalifisert personell i beredskapsfunksjoner og sterkere fagmiljøer. 
  • Kommunene må gjennomføre økt beredskapsplanlegging tilpasset lokale forhold, og øve mer opp mot sentralt nivå på ulike scenarier.
  • Fjerne avgifter for politiets innkjøp av operative kjøretøy.

På nasjonalt plan

  • Formalisere og forsterke de mekanismene i sentralforvaltningen som gir bedre samhandling på tvers av sektorer og etater i krisesituasjoner
  • Cyberforsvaret styrkes, fysisk sikring av digital infrastruktur styrkes, og utbygging av alternativ infrastruktur vurderes. 
  • Det innføres tydelige beredskapskrav ved utvikling av ny offentlig digital infrastruktur slik at teknologien raskt kan anvendes i krisehåndtering når behovet oppstår. 
  • Opprette mer formaliserte møteforum mellom myndigheter og relevant næringsliv, blant annet på helseområdet for fremstilling av livsnødvendige legemidler i en krisesituasjon. 
  • Legge inn beredskapsopplæring i førstegangstjenesten.

På internasjonalt plan

  • Internasjonalt samarbeid er alltid nødvendig for best mulig beredskap og krisehåndtering. Norge bør ta initiativer for økt internasjonalt samarbeid i EU, NATO og FN for å møte morgendagens globale trusler.
  • Fremheve den norske handelsflåten og Nortraship-ordningen som et sentralt bidrag til nære allierte i beredskapssammenheng.
  • Bruke handlingsrommet i sikkerhetsloven til å vurdere oppkjøp fra ikke-allierte land i norske bedrifter, og utenlandsk deltakelse i anbudsprosesser, i et samfunns- og statssikkerhetsperspektiv.
  • Styrke Hovedredningssentralens arbeid ved å opprette et analyseelement for scenariotenkning, samhandlingsøvelser og beredskapsutvikling tilpasset de krevende forholdene i nordområdene.

Les hele rapporten her