Torbjørn Røe Isaksen: – Vi skal jage lønnstyver i arbeidslivet

Torbjørn Røe Isaksen på Høyres landsmøte 2019
Regjeringen vil jage useriøse og kriminelle ut av norsk arbeidsliv. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen/Høyre
"Lønnstyveri" er en benevnelse på situasjoner hvor arbeidsgiver – helt eller delvis – snyter arbeidstakerne for lønn eller annen godtgjøring. 
Høyre vil ha useriøse og kriminelle ut av norsk arbeidsliv. Derfor trapper regjeringen opp kampen mot arbeidslivskriminalitet.
 
Det norske arbeidslivet er preget av tillit og av seriøse bedrifter. For å opprettholde tilliten i arbeidslivet er det avgjørende at kriminelle aktører settes ut av spill. 
 
– Arbeidslivskriminalitet er et ran av fellesskapet og utnyttelse av sårbare mennesker. Treffsikre straffebestemmelser har i denne sammenheng stor betydning, sier arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen.
 
Bakgrunnen er at regjeringen nylig inviterte hovedorganisasjonene i arbeidslivet og lederne i sentrale statlige etater til toppmøte om arbeidslivskriminalitet. Dette var en oppfølging av regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet. 
 
– De kriminelle aktørene i arbeidslivet søker økonomisk profitt og lettjente penger. For å stanse kriminaliteten må vi gjøre det så vanskelig som mulig å operere i markedet for de kriminelle aktørene, sier Røe Isaksen. 
 
Det finnes straffehjemler for mange av tilfellene som kan kalles lønnstyveri. Blant annet inneholder allmenngjøringsloven, straffeloven og skattelovgivningen flere relevante straffebestemmelser. Men arbeidsmiljøloven inneholder ikke bestemmelse om lønnstyveri, og det er ikke klart nok om dette er straffbart etter loven. 
 
– Arbeid- og sosialdepartementet utreder nå en ny straffebestemmelse om lønnstyveri i arbeidsmiljøloven, sier statsråden. 
 
Røe Isaksen forklarer at en slik bestemmelse blant annet kan omfatte tilfeller hvor arbeidstaker ikke får utbetalt lønn som avtalt. Han mener også at det vil være naturlig at en slik bestemmelse omfatter såkalt pay-back, det vil si tilfeller hvor arbeidstaker får utbetalt korrekt lønn, men tvinges til å tilbakebetale deler av lønnen til arbeidsgiver.

Konkret ser regjeringen på tre forhold: 

1) Innføring av en egen straffebestemmelse om lønnstyveri. 
2) Vurdere generell hevning av strafferammene i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven.
3) Vurdere særskilt straffeansvar for arbeidsgiver med misbruk av permitteringsordningen. 
 
– Det tas sikte på å legge fram et forslag på alminnelig høring over sommeren, forklarer Røe Isaksen.

Regjeringen vil legge frem ny strategi mot arbeidslivskriminalitet på nyåret 

Det var statsminister Erna Solberg som åpnet toppmøtet om arbeidslivskriminalitet. Møtet var det fjerde i rekken av toppmøter om dette temaet. Det første møtet fant sted i 2014, etter en henvendelse fra LO, og deretter NHO, om utfordringene med økende arbeidslivskriminalitet. 

Regjeringen slo fast i Granavolden-plattformen at vi skal forsterke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. 

Kjernen i regjeringens a-krimstrategi er et bredt og vedvarende samarbeid mellom alle aktørene i det organiserte arbeidslivet og en bedret koordinering mellom offentlige etater for å sikre at deres felles innsats blir så slagkraftig som mulig.
 
Regjeringen tar sikte på å legge frem en ny revidert strategi på nyåret. Toppmøtet med partene i arbeidslivet markerer oppstarten på dette arbeidet. 
 
Les mer om Høyres politikk mot kriminalitet i arbeidslivet her