Det skal lønne seg å jobbe

Heidi Nordby Lunde på Stortinget
AVVISER FORSLAG: Arbeidspolitisk talsperson for Høyre, Heidi Nordby Lunde, mener SV forsøker seg på en usosial omkamp. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen.
I et representantforslag på Stortinget har Sosialistisk Venstreparti gått inn for å reversere nesten alle endringer som har blitt gjort innen velferds- og sosialpolitikken. En usosial omkamp, mener arbeidspolitisk talsperson for Høyre. 
– Regjeringens politikk sikrer at det alltid skal lønne seg å jobbe, i motsetning til SV som konsekvent stemmer mot endringer i ytelser som ikke fungerer etter hensikten og låser folk inn i usosiale fattigdomsfeller der lønner seg mer å motta trygdeytelser fremfor å delta i arbeidslivet, sier Høyres stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde.

Regjeringen og Høyres stortingsgruppe avviser alle forslagene til SV. 

– Forslagene er i sum omkamper om nødvendige endringer regjeringen har gjennomført for å styrke og målrette velferdsordninger, sier Lunde. 

SVs ti forslag

1. Endre omregningsmodellen fra gammel til ny uføreordning i forbindelse med uførereformen.

– Uførereformen ble igangsatt av Stoltenberg II-regjeringen da SV selv satt i regjering, og skulle gi flere mennesker en jobb fordi de stod utenfor arbeidslivet til tross for både arbeidsvilje og arbeidsevne. Dagens ordning gir blant annet større muligheter for å kombinere trygd og arbeid, og med ny omregningsmodell fikk mange høyere ytelser. Å reversere dette betyr mindre til mange, og dårligere muligheter til å kombinere trygd og arbeid, svarer Høyre.

2. Reversere fjerningen av uføres barnetillegg.

– Barnetillegget for uføre kunne i kombinasjon med uføretrygd gi høyere inntekt enn ved å stå i jobb. Det ble derfor videreført som en behovsprøvd ordning, men med et tak på summen av uføretrygd og barnetillegg maksimalt kan tilsvare 99 prosent av inntekt før uførhet. Det er usosialt å reversere endringene i behovsprøvd barnetillegg slik at det ikke lønner seg å jobbe. Det kan også låse folk inn i en fattigdomsfelle, svarer Høyre.

3. Videreføre skjermingen av uføre mot levealdersjustering. 

– Skjermingstillegget for uføre ble innført for å skjerme uføre fra levealdersjustering av pensjon. Fordi det var antatt at flere ville stå lenger i jobb for å kompensere for levealdersjusteringen, noe de uføre ikke har anledning til, ble det gitt et tillegg i pensjonen for uføre. Andelen som står lenger i jobb har ikke økt. Uføretillegget kompenseres derfor for en ulempe som ikke har oppstått, og ble derfor fjernet. Hvis dette skulle endre seg, skal vi selvsagt vurdere dette på nytt, svarer Høyre. 

4. Rette opp de siste årenes kutt i kjøpekraften for mange alderspensjonister. 

– Pensjonen er ikke kuttet, men reguleringsmodellen for alderspensjon følger den generelle lønnsveksten i samfunnet, med en liten underregulering som gjør at det lønner seg å stå i arbeid. Pensjonistene får være med på lønnsoppgangen, men når folk mister jobbene sine i nedgangstider eller opplever svak lønnsvekst, så står pensjonen tilsvarende stille. Likevel har mange fått bedre pensjon de siste årene, særlig de som hadde minst. Enslige minstepensjonister har fått økt sin pensjon i tre omganger med til sammen 12 000 kroner utover de ordinære trygdeoppgjørene. Reduksjonen i avkortning av grunnpensjon for gifte og samboende pensjonister utgjør om lag 8000 kroner årlig for et par. Tilsvarende endring er gjort for personer som har fått uførepensjon omregnet til uføretrygd. Også minstepensjonen for gifte og samboende alderspensjonister ble økt med 1000 kroner fra 2017, svarer Høyre.

5. Gi forhandlingsrett til organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret. 

– Det er ikke grunnlag for en selvstendig forhandlingsrett til organisasjonene med medlemmer som berøres av pensjonsoppgjøret. Reguleringen av pensjon er fastsatt i lov og forskrift og det er følgelig ingen forhandling om pensjonene, svarer Høyre.

6. Reversere endringene i arbeidsavklaringspenger. 

– Endringene i arbeidsavklaringspenge-ordningen ble gjort for å sikre brukerne tettere oppfølging og raskere avklaring til arbeid eller uførhet. Flere fagrapporter viste at ordningen ikke fungerte etter hensikten. Ordningen virket passiviserende, bidro til å holde folk utenfor arbeidslivet, for til slutt å låse dem inne i varig utenforskap. Å reversere endringene i AAP-ordningen tilbake til det som ble kalt et rullebånd ut av arbeidslivet er rett og slett usosialt, svarer Høyre.

7. Reversere endringene i overgangsstønaden for enslige forsørgere.

– Overgangsstønaden skal i en begrenset periode sikre inntekt til aleneforeldre som tidligere har blitt forsørget av en partner. Stønadsmottakere kunne før ta med seg stønaden på utenlandsopphold i et halvt år, beholde retten til stønad selv om de fikk et nytt barn med samme partner eller levde i et ekteskapslignende forhold i en felles husholdning. SV mener skattebetalerne skal finansiere støtte, Høyre er uenig. 

8. Reversere endringene i brillestøtte til barn. 

– Kuttet i stønaden til brillestøtte for barn var velbegrunnet. Brillene det ble gitt støtte for var uforklarlig og vesentlig dyrere enn gjennomsnittsprisene i referanseundersøkelsen. Det er ingen grunn til at briller med støtte fra staten skal være dyrere enn de samme brillene uten støtte. På bakgrunn av dette er det fastsatt to nye satser i tillegg til et individuelt støttebeløp i særskilte tilfeller, svarer Høyre.

9. Reversere endringene i bilstøtteordningen for personer som trenger bil i gruppe 1.

– SINTEF foretar en helhetlig gjennomgang av transportordninger for funksjonshemmede. Høyre vil avvente denne utredningen før det foreslås eventuelle endringer i transportordningene, svarer Høyre.

10. Reversere endringene i bostøtte-ordningen.

– Bostøtten er faktisk styrket gjennom flere grep. Men når færre får bostøtte og det bevilges mindre til ordningen, så skyldes det at sysselsettingen er økt og færre søker om bostøtte. I tillegg er det mange søkere som har fått høyere realinntekt og ikke kvalifiserer lenger, samt at antallet feilutbetalinger er kraftig redusert, svarer Høyre.