Vi trenger flere jobber og mer hydrogen

Profilbilde av olje- og energiminister Tina Bru.
Hydrogen er en spennende måte å fortsette med å kutte utslipp. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen/Høyre
30 prosent av utslippene i Norge kommer fra transport, men vi må kunne reise enten vi tar bussen til skole, fergen til bestemor eller flyr til Syden. Disse utslippene kan derimot erstattes med noen liter vann om vi lykkes med å skape et marked for hydrogen. 

Høyre sin klima- og næringslivspolitikk handler om å skape resultater, ikke overskrifter og retorikk. I dag går utslippene riktig vei, det har de gjort de siste fire årene. Vi har kommet langt med å kutte utslipp, men vi skal fortsatt gjøre mer for å øke omstillingstakten og skape grønne arbeidsplasser. Hydrogen er en spennende måte å fortsette med å kutte utslipp. Hydrogen kan produseres ved å spalte vann, dette er energikrevende, men kan gi store verdier. Det egner seg godt som drivstoff til både transport og industri, spesielt der elektrisitet ikke har nok rekkevidde eller sliter på grunn av høy temperatur. Og best av alt, de eneste utslippene er rent vann. 
 
– Vi er verdensmestere innen oppdrett, metall, skipsfart, olje og gass. Satsing på hydrogen i Norge vil være et godt eksempel på hvordan vi kan bygge videre på den kompetansen vi har opparbeidet oss og samtidig utvikle nye områder hvor vi kan skape verdier, sier Olje- og energi minister Tina Bru.

Høna eller egget?

For å sette omstillingen i høygir vil vi legge til rette for en helhetlig verdikjede innen hydrogen. Dette innebærer at vi skaper et marked i Norge der vi både produserer, distribuerer og bruker hydrogen.
 
– Vi kan ikke bruke enorme mengder strøm på å produsere hydrogen vi ikke kan bruke. Derfor starter vi med å skape etterspørsel. Det vil vi gjøre i samarbeid med private aktører og andre land, men også ved å bruke statens innkjøpsmakt og støtteapparat i klimaet og miljøets tjeneste, sier Bru.

Grønne arbeidsplasser lokalt

Hydrogen er vanskelig og dyrt å frakte. Hydrogenet må både kjøles ned og puttes i trykktanker som krever teknologi, men dette tar også mye mer plass enn diesel gjør på en tankbil. Derfor må produksjonen, distribusjonen og arbeidsplassene være lokalt. 
 
– Ett hydrogenanlegg skaper grobunn for knutepunkter der flere hydrogenbrukere; kollektivtrafikk, båtruter, ferger, personbiler og industri kan samles rundet en hydrogenprodusent, sier Bru.

Vi skal kutte utslipp, ikke flytte utslipp

Vi kan heller ikke begrense oss til bare Norge. Den internasjonale energibyrået (IEA) har slått fast at dersom Europa skal nå målet om å bli klimanøytralt i 2050, må hydrogen være blant bærebjelkene i samfunnet.
 
– Norge kan og skal bli en viktig driver for denne utviklingen. Når en båt går mellom Norge og Danmark er det viktig at båten kan fylle hydrogen i begge ender. Derfor må vi samarbeide med andre land for å skape etterspørsel og bygge opp et marked. Det er en lang vei å gå, men vi må starte et sted, avslutter Bru. 

Dette er våre forslag:

  • Høyre ønsker å starte en dialog med de andre nordiske landene med sikte på gjøre fergetrafikken mellom våre land til en nullutslippssone. 
  • Høyre vil stille krav om nullutslipp i flere fergesamband som ikke egner seg for elektrifisering. Da er hydrogen det mest aktuelle alternativet.
  • Høyre vil ta initiativ til etablering av «knutepunkt» for hydrogen i Norge. Ved disse hydrogen-knutepunktene kan det legges til rette for kollektivtrafikk, båtruter, ferger og industri som bruker hydrogen. 
  • Høyre vil identifisere transportruter hvor det kan være aktuelt med tungtransport på hydrogen, og stimulere til etablering infrastruktur som gjør dette mulig.
  • Høyre vil foreslå å invitere oppdrettsnæringen inn i det offentlig-private samarbeidet Grønt Skipsfartsprogram. Bulkskip med nullutslipp kan også være aktuelt for oppdrettsnæringen.

Faktaboks:

Oppdrettsnæringen er kystnær, men har ofte behov for fartøy som kan kjøre lenger strekninger.  Det gjør at de kan egne seg for hydrogendrift. Spesielt aktuelt vil det være å få til slike prosjekter først – i nærheten av der det etableres knutepunkter.
 
Det første Hydrogenfergesambandet kommer i drift i Rogaland nå i 2021. Teknologien er både utviklet og bygget i Norge. Et annet Norsk skip er inne i en vurderingsprosess for å se om de skal gå fra å bruke biodiesel til Hydrogen. Samtidig er det andre samband som kan være aktuelle, blant annet i Vestfjorden.
 
Flere hurtigbåtsamband – strekninger hvor en har lengre reiseavstander kan også egne seg for hydrogendrift. Det er identifisert noen slike både i Nord Norge, Midt-Norge og på Vestlandet.  Her vil det også være mest aktuelt å støtte opp om prosjekter som kan understøtte utviklingen av knutepunkter.
 
Ferger mellom Norge og Danmark eller Sverige går over lange avstander – og vil med en felles dialog og målsetning mellom de nordiske landene, kunne bli utslippsfrie ved hjelp av Hydrogen.  Det er drivstoffet som egner seg best for slike lange avstander med drift.
 
Når en skal utvikle knutepunkter for hydrogen tenker en seg at en skal konsentrere flere prosjekter, i flere sektorer i en region.  Dermed vil en legge grunnlaget for en verdikjede med produksjon, lager, transport, fyllestasjoner for flere formål også til industri som vil bruke det direkte i egen produksjon. Og kan bygge kompetanse hos de som arbeider med det.

Mulige formål som kan knytte på et knutepunkt:

  • Ekspressbusser
  • Hurtigbåter - regionalbåter
  • Regional varetransport og langtransport
  • Ferger og internasjonale ferger
  • Offshsorefartøy
  • Skip i kyst-trafikk