AP har ikke fått med seg oppgangen
AP henger etter når de kritiserer regjeringen.
Tidligere kritiserte Ap regjeringen for manglende jobbskaping og at tiltakene mot arbeidsledigheten ikke virket. Så snudde økonomien, og nå ser vi laveste ledighet på ti år, der tre av fire jobber har blitt skapt i privat sektor.
Nå kritiserer Ap regjeringen for at «de 30 prosentene med lavest inntekt i Norge har fått dårligere råd siden Solberg-regjeringen tiltrådte i 2013». Nok en gang henger Ap etter, og viser til tall fra 2017, i stedet for til dagens virkelighet.
– Alle fikk dårligere råd da den norske økonomien ble rammet av oljeprisfallet og femti tusen arbeidsplasser forsvant, sier Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre. Men i 2017 snudde utviklingen. Da var det en positiv inntektsutvikling for alle grupper.
Arbeiderpartiets påstander er faktasjekket av faktisk.no som mener at påstanden er usikker, fordi den bygger på tall som ikke går lenger enn til 2017.
De skriver at alle gruppene, også de 30 prosentene med lavest inntekt, hadde høyere kjøpekraft i 2017 enn i 2016. Hvis utviklingen har fortsatt i samme retning i 2018, er det mulig at også de med lavest inntekt har like god eller bedre råd i dag enn i 2013.
Heidi Nordby Lunde mener derfor at Støres kritikk bommer.
– Alle opplevde positiv inntektsutvikling i 2017. Oppgangen var sterkest for de med lavest inntekt, men det er riktig at den ikke var sterk nok til å kompensere for hele nedgangen i kjølvannet etter fallet i oljeprisen. Oppgangen har fortsatt i 2018, men hvordan dette slår ut i statistikken vet vi ikke før nærmere nyttår, sier hun.
– Nå er ledigheten den laveste på ti år, og flere kommer i arbeid, som er det viktigste for å redusere fattigdom og ulikhet, sier Nordby Lunde.
Les også: Statistisk sentralbyrå deler ikke Støres analyse (ekstern lenke)
– Da arbeidsledigheten økte i Norge som følge av oljeprisfallet, økte den mer for innvandrerbefolkningen. Det er grunn til å anta at dette, sammen med asylstrømmen under flyktningkrisen, har bidratt til utviklingen frem til 2017, sier hun.
En bedring av økonomien og økning av oljeprisen har ført til ny vekst i norsk økonomi, og i tillegg har regjeringen gjort grep når det både gjelder arbeidsretting av introduksjonsprogrammet for flyktninger og ikke minst inkluderingsdugnaden for folk med hull i CV’en og funksjonsnedsettelser.
– Dette er et langsiktig arbeid som vil gi resultater over tid. Flere må jobbe mer og stå lenger i arbeid for å løse framtidas velferdsutfordringer, og alle har noe å bidra med. Vi skal bruke de gode tidene til å inkludere de som står lengst unna arbeidsmarkedet inn i arbeidslivet, sier Nordby Lunde.
Les også: 10 fakta om ulikhet
– De med de bredeste skuldrene, bærer den tyngste børen, også med Høyre i regjering, sier Heidi Nordby Lunde.
– For dem med aller dårligst råd har regjeringen prioritert målrettede velferdsordninger. Vi har gitt familiene til 46 500 barn fra familier med dårlig råd gratis kjernetid i barnehagen. Vi har også laget en ordning for å kunne gi barn fra lavinntektsfamilier et ferietilbud og i Granavoldenplattformen er vi enige med FRP, KRF og Venstre om å få på plass et fritidskort, sier hun.
Les også: Knapt forskjell i inntektsulikhet mellom regjeringens og Arbeiderpartiets skatteopplegg (ekstern lenke)
Nå kritiserer Ap regjeringen for at «de 30 prosentene med lavest inntekt i Norge har fått dårligere råd siden Solberg-regjeringen tiltrådte i 2013». Nok en gang henger Ap etter, og viser til tall fra 2017, i stedet for til dagens virkelighet.
– Alle fikk dårligere råd da den norske økonomien ble rammet av oljeprisfallet og femti tusen arbeidsplasser forsvant, sier Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre. Men i 2017 snudde utviklingen. Da var det en positiv inntektsutvikling for alle grupper.
Arbeiderpartiets påstander er faktasjekket av faktisk.no som mener at påstanden er usikker, fordi den bygger på tall som ikke går lenger enn til 2017.
De skriver at alle gruppene, også de 30 prosentene med lavest inntekt, hadde høyere kjøpekraft i 2017 enn i 2016. Hvis utviklingen har fortsatt i samme retning i 2018, er det mulig at også de med lavest inntekt har like god eller bedre råd i dag enn i 2013.
Heidi Nordby Lunde mener derfor at Støres kritikk bommer.
– Alle opplevde positiv inntektsutvikling i 2017. Oppgangen var sterkest for de med lavest inntekt, men det er riktig at den ikke var sterk nok til å kompensere for hele nedgangen i kjølvannet etter fallet i oljeprisen. Oppgangen har fortsatt i 2018, men hvordan dette slår ut i statistikken vet vi ikke før nærmere nyttår, sier hun.
– Nå er ledigheten den laveste på ti år, og flere kommer i arbeid, som er det viktigste for å redusere fattigdom og ulikhet, sier Nordby Lunde.
Les også: Statistisk sentralbyrå deler ikke Støres analyse (ekstern lenke)
Innvandrere overrepresentert i lavinntektsgruppene
Personer med innvandringsbakgrunn er overrepresentert i lavinntektsgruppene. Om lag halvparten av de ti prosent med lavest inntekt er innvandrere. Nordby Lunde mener dette kan ha bidratt til utviklingen Støre kritiserer.– Da arbeidsledigheten økte i Norge som følge av oljeprisfallet, økte den mer for innvandrerbefolkningen. Det er grunn til å anta at dette, sammen med asylstrømmen under flyktningkrisen, har bidratt til utviklingen frem til 2017, sier hun.
En bedring av økonomien og økning av oljeprisen har ført til ny vekst i norsk økonomi, og i tillegg har regjeringen gjort grep når det både gjelder arbeidsretting av introduksjonsprogrammet for flyktninger og ikke minst inkluderingsdugnaden for folk med hull i CV’en og funksjonsnedsettelser.
– Dette er et langsiktig arbeid som vil gi resultater over tid. Flere må jobbe mer og stå lenger i arbeid for å løse framtidas velferdsutfordringer, og alle har noe å bidra med. Vi skal bruke de gode tidene til å inkludere de som står lengst unna arbeidsmarkedet inn i arbeidslivet, sier Nordby Lunde.
Les også: 10 fakta om ulikhet
Norge blant landene med lavest ulikhet i Europa
Norge er blant de landene i Europa med lavest ulikhet når man justerer for skatt, tjenester og overføringer. De ti prosent rikeste i Norge, betaler ca. 40 % av skattene ifølge framskrivninger for 2019. Det er mer enn i 2013, og bidrar til å finansiere velferdsordninger som hjelper de som trenger det mest.– De med de bredeste skuldrene, bærer den tyngste børen, også med Høyre i regjering, sier Heidi Nordby Lunde.
– For dem med aller dårligst råd har regjeringen prioritert målrettede velferdsordninger. Vi har gitt familiene til 46 500 barn fra familier med dårlig råd gratis kjernetid i barnehagen. Vi har også laget en ordning for å kunne gi barn fra lavinntektsfamilier et ferietilbud og i Granavoldenplattformen er vi enige med FRP, KRF og Venstre om å få på plass et fritidskort, sier hun.
Les også: Knapt forskjell i inntektsulikhet mellom regjeringens og Arbeiderpartiets skatteopplegg (ekstern lenke)
