Det går bedre for norsk landbruk
Ingunn Foss påpeker at et av de viktige signalene på at det går godt i landbruket, er at stadig flere ser ut til å ville ha en fremtid i denne næringen.
DNB-sjef Rune Bjerke ser lyst på utsiktene for norsk økonomi. 16. august kunne vi lese i Dagens Næringsliv at han tror krisen er over, og han uttrykte seg i rosende ordelag om hvordan den borgerlige regjeringen har taklet oljekrisen.
Pilene peker nå oppover – i nær alle deler av landet, og i svært mange næringer. Landbruket er ikke noe unntak. Litt synd er det at Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke har sett det, og fortsetter å maksimere en krise som ikke er der.
Flere søker høyere utdanning
– Et av de viktige signalene på at det går godt i landbruket, er at stadig flere ser ut til å ville ha en fremtid i denne næringen. Nå er det markant vekst i søkertallene til landbruksfaglig utdanning for andre år på rad, sier landbrukspolitisk talsperson Ingunn Foss.
Tall fra Samordna opptak i slutten av juli viser at flere søker høyere landbruksutdanning. Det siste året har søkertallene til landbruksfag gått opp med 14 prosent, og Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) opplever en økning i antallet studenter med landbruksfag som første valg på 21 prosent.
Søkingen til husdyrvitenskap alene øker med hele 60 prosent, og utviklingen i førstevalgsøkere til landbruksfagene er positiv også ved andre utdanningsinstitusjoner rundt om i landet. Og det er ikke et engangsforetredende – økningen var på tilsvarende nivå i fjor, da med hhv. 15 prosent vekst i landbruksfag samlet og 20 prosent vekst på høyere utdanningsnivå.
Flere vil altså inn i yrket som selvstendig bonde, eller jobbe i og rundt landbruksnæringen.
Økt matproduksjon og effektiv gårdsdrift
– Det er selvsagt flere faktorer som spiller inn, men det faktum at landbruket samlet sett har hatt en inntektsvekst på rundt 20 prosent de siste fire årene kommer vi neppe unna som viktig argument. Det samme er helt sikkert en rekke av de forenklinger regjeringen har gjennomført for landbruket, og de endringer i regelverket som gjør at det nå faktisk er mulig å tjene mer penger på å være matprodusent i Norge, sier Foss.
Vi produserer mer mat enn noen gang her i landet. Reduksjonen i antall bruk flater ut, og det samme gjør nedgangen i jordbruksareal her til lands. Investeringsnivået i landbruket er høyere enn på lenge, og stadig flere bønder tar i bruk stadig mer moderne teknologi i sin produksjon.
Samtidig øker mangfoldet av norskprodusert mat betraktelig. Omsetningen av lokalmat økte med 8,8 prosent fra høsten 2015 til høsten 2016, en vekst som er 2,5 ganger høyere enn i resten av dagligvaremarkedet.
– Med høy fart i utviklingen av presisjonsjordbruk og robotteknologi er landbruket i ferd med å bli en spennende arbeidsplass også for teknofreaker, påpeker Ingunn Foss.
For Høyre er det viktig fortsatt å stimulere til økt matproduksjon og effektiv gårdsdrift, og å tilpasse bl.a. investeringsvirkemidler til de endrede tilskudds- og kvoteordningene.
Politikken har virket, og etter fire år i regjering har flinke bønder f.eks. sørget for at vi har blitt selvforsynte med saue- og lammekjøtt. Vi har god plantehelse, friske produksjonsdyr og den laveste bruken av antibiotika i Europa. Det er et konkurransefortrinn som borger for fortsatt produktivitetsvekst og optimisme i landbruket.
