Trenger en raskere omstilling

Statsministerens hovedpoeng i talen var integrering og omstilling. Situasjonen vi står oppe i med lave oljepriser tvinger frem en raskere omstilling av norsk økonomi enn hva mange hadde forstilt seg for kun få år tilbake. Tilstrømmingen av flyktninger som søker om opphold og beskyttelse i Norge overstiger samtidig prognosene vi la til grunn for ikke mer enn et halvt år siden. For å møte utfordringene dette gir oss, må vi sørge for en rask integrering og en forsterket satsing på det som skaper nye, trygge arbeidsplasser.

– Å integrere betyr, bokstavelig talt, å «gjøre hel». Vi skal leve sammen i ett, helt samfunn. Det betyr en felles kultur. Derfor forventer vi en forandring fra de som kommer til vårt land. De må være klar over at barna deres skal vokse opp i annet samfunn enn de selv vokste opp i, sa statsministeren, og fortsatte:

• Vi må forvente at den enkelte selv aktivt bidrar til integreringen lykkes.
• Vi må forvente at man lærer seg norsk.
• Vi må forvente respekt for norske lover og regler.
• Vi må forvente at man deltar i det norske samfunnet. Frivillig arbeid er et godt sted å begynne.
• Og vi må forvente at man gjør alt som er mulig for å komme i arbeid.

Vi har lenge hatt problemer med å bruke utlendingers kompetanse i arbeidsmarkedet. I årets statsbudsjett økes derfor kapasiteten for å vurdere og å godkjenne utdannelse fra utlandet. Skal vi lykkes med integreringen når det kommer så mange, så må vårt samfunn bli mer fleksibelt. Statsministeren pekte på utdanningssystemet og arbeidsgiverne som har en avgjørende rolle å spille for at vi skal få flere i arbeid. Hvis vi ikke lykkes så ender vi opp med økt ledighet, økt fattigdom og flere barn som vokser opp i fattige familier, var statsministerens beskjed.

Særlig viktig er det å legge til rette for at kvinner kommer ut i arbeidslivet. Det er ikke til å legge skjul på at i noen grupper er det for mange kvinner som ikke har kommet ut i arbeid. Det gjør kvinnene mer sårbare. De har færre valgmuligheter. Det gjør det vanskeligere for barna. Står man utenfor arbeidslivet og kjenner samfunnet dårlig, blir det vanskeligere å forstå hvilket krysspress barna står i. Derfor vil regjeringen stramme inn på ordninger som holder kvinner utenfor arbeidslivet, som f.eks. å innføre botidskrav for å motta kontantstøtte. Denne innstrammingen sluttet Stortinget seg til i den nylig inngåtte avtalen om tiltak for å møte flyktningkrisen.

En begrenset og kontrollert innvandring bidrar til å gjøre integreringen lettere, noe som også er forklaring på hvorfor integreringspolitikken i Norge har lyktes bedre enn hva vi kan se er tilfelle i mange andre land i Europa.

Statsministeren pekte på de grunnleggende utfordringene Norge står overfor med lav oljepris og virkningen dette har for norsk økonomi og sysselsetting. Tilstrømmingen av asylsøkere øker behovet for omstilling, slik at det kan skapes flere arbeidsplasser i nye næringer, over hele landet. Et viktig virkemiddel for å få dette til er tiltakspakken for økt sysselsetting. Den er tydelig målrettet mot de yrkesgrupper som er rammet, og mot sørvest-landet hvor ledigheten har økt mest.

– Vi trapper kraftig opp satsingen på forskning og innovasjon, sa statsministeren, og pekte på at forskning og utvikling i næringslivet gjorde et hopp fra 2013 til 2014 som i faste priser var på 6,5 prosent på ett år.

Mange av dem som nå kommer til Norge har med seg en fagkompetanse som kan være nyttig for norsk næringsliv og som kan bidra til å ta oss trygt gjennom omstillingen. Om vi lykkes med integreringspolitikken, vil også gjøre omstillingen enklere. Derfor må vi få på plass bedre systemer for å godkjenne utlendingers utdanning, slik at vi kan få brukt deres kompetanse og de kan få den lønnen de har krav på.

– Vi skal ha et arbeidsmarked i fremtiden som har plass til alle. Som er seriøst. Som skaper jobber det går an å leve av og inntekter som kan bære velferdssamfunnet, sa statsminister Erna Solberg.

Her kan du lese hele talen til Erna Solberg.