Likeverdsreformen: Et samfunn som har bruk for alle

Familier som venter eller som har barn med nedsatt funksjonsevne opplever i dag at samfunnet ikke stiller godt nok opp.

– Regjeringen har gjort mye for å gjøre livet enklere for disse familiene. Likevel vet vi at det fortsatt er utfordringer. Vi ønsker et samfunn som stiller opp og hvor alle kan delta, sier statsminister og partileder Erna Solberg i pressemeldingen fra regjeringen.

Helseminister og andre nestleder i Høyre Bent Høie mener Likeverdsreformen er viktig.

– Det skal ikke være slik at foreldre skal oppleve at de er en byrde for samfunnet, sier han og fortsetter:

– Målet med likeverdsreformen er at familier og barn med behov for sammensatte tjenester får oppleve et samfunn som stiller opp, og har bruk for alle. Alle skal ha like muligheter til å leve et selvstendig liv og delta i samfunnet, uavhengig av funksjonsnivå, sier Høie.

Startskuddet for reformen går nå

Regjeringspartienes partiledere markerte i dag startskuddet for Likeverdsreformen. De varsler en åpen og inkluderende prosess slik at mennesker med ulike behov får synliggjort sin situasjon.

– Vi skal rådføre oss med brukere, familier, fagfolk, tjenestene, frivillige og forskere. Vi skal arrangere dialogmøter for å finne frem til de beste løsningene og hvilke tiltak som kan gjennomføres, sier Høie.

Regjeringen har mål om å legge frem en sak for Stortinget i løpet av våren 2021.

– Mange av tiltakene er allerede i gang. I 2020 kommer en stortingsmelding om menneskerettigheter for utviklingshemmede. BPA skal defineres som et likestillingsverktøy. Vi utreder også lovendringer for å få en bedre koordinering av tjenestene. I tillegg kommer pårørendestrategien snart, der målet er å fremme god helse og tilbud for pårørende i krevende omsorgssituasjoner, avslutter Høie.

Dette handler likeverdsreformen om:

Likeverdsreformen skal sikre at barn og familier med behov for sammensatte tjenester får:

• Sammenhengende og gode tjenester
  Bedre koordinering og samhandling mellom offentlige etater. Det skal bli mindre arbeidskrevende å forholde seg til hjelpeapparatet. Regjeringen vil innføre en koordinatorgaranti som skal bistå med individuell plan og sikre tilgang til hjelpetilbudet.
• Være sjef i eget liv
  Hjelpen man får skal ikke umyndiggjøre den enkelte. Tjenestene må tilpasses individuelle behov. Regjeringen skal legge frem en stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter i 2020, og definere BPA som et likestillingsverktøy.
• Ha en meningsfull hverdag
  Alle skal ha et meningsfylt liv og mulighet til å delta på fritidsaktiviteter, jobb og skole. Det krever godt samarbeid mellom det offentlige, frivilligheten, aktørene i arbeidslivet og ideelle. Regjeringen jobber for å inkludere flere med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet og vil tilby flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA).
• Oppleve ivaretakelse og inkludering som pårørende
  Pårørende skal få støtte, veiledning og avlastning ved behov. Videre skal pårørende ha mulighet for reell innflytelse på tjenestetilbudet. Regjeringen vil legge frem en egen pårørendestrategi, og utrede en ordning med husvikar ved kortvarig sykdom hos pårørende til barn med store omsorgsbehov.