Vi må sikre at folk kan jobbe
Det aller viktigste vi kan gjøre er å forebygge at folk faller utenfor arbeidslivet, skriver statsminister Erna Solberg. Det skaper mulighet for alle.
Under pseudonymet Tulla Johansen kommenterer en ufør eneforsørger min kronikk i anledning Folketrygdens 50-årsjubileum. Hun skriver om en tøff kamp gjennom oppveksten, samtidig som hun har lykkes i å ta seg en utdannelse og å skape et hjem for sine to barn. Det er imponerende. I dag er hun ufør, og hun beskriver den vanskelige hverdagen som eneforsørger.
Jeg har stor forståelse for at det er både krevende og utfordrende å være eneforsørger på uføretrygd. Derfor har vi gjennomført en rekke tiltak for å bidra til at fritidsaktiviteter, ferie, barnehage og skolegang skal være tilgjengelig for barna, selv om familien har en vanskelig økonomi.
Viktig å forebygge
Det lar seg ikke gjøre å kommentere en konkret sak ut fra enkelte opplysninger i et avisinnlegg. Det aller viktigste vi kan gjøre er å forebygge at folk faller utenfor arbeidslivet og blir uføretrygdet. Derfor arbeider regjeringen for å hindre at barn utsettes for vold og overgrep. Arbeidet pågår i flere departementer og koordineres gjennom en egen tiltaksplan for å bekjempe vold og overgrep mot barn og ungdom.
Min artikkel må ikke tolkes slik at Folketrygden skal sikre en ufør eller en alderspensjonist den samme inntekt som da man var i arbeid. Men den skal sikre en levestandard som står i et rimelig forhold til tidligere inntekt. Det vil alltid lønne seg å være i arbeid, og slik mener jeg det også må være hvis vi skal klare å opprettholde et velferdssamfunn som er bærekraftig.
Bostøtten
I innlegget tas det opp at det betales skatt på uføretrygd. Det er en konsekvens av uførereformen. Den ble fremmet av den rødgrønne regjeringen i 2011 og trådte i kraft i 2015. Satsene på uføretrygden ble justert opp, slik at de aller fleste skulle komme likt eller bedre ut. Formålet var å gjøre det lettere å kombinere arbeid og uføretrygd, for dem som har mulighet til det. Dagens regjering har tatt initiativ til overgangsordninger for de som kom dårligere ut av omleggingen.
Bostøtten er forbedret slik at satsene nå følger utviklingen i levekostnader og boutgifter. I tillegg blir den nå beregnet ut fra siste måneds inntekt, slik at den treffer riktig målgruppe bedre. Barns inntekt skal også ses bort fra, slik at ikke barnas småjobber lenger forventes å finansiere familiens livsopphold.
Regjeringen har også lagt om stipendordningen for elever på videregående skole. Nå mottar elever fra lavinntektsfamilier et større stipend enn før. Målet er at alle skal ha mulighet til å fullføre videregående skole på normert tid.
For dem som har mindre barn, har regjeringen innført et nasjonalt minstekrav til foreldrebetaling i barnehage. Lavere pris for en barnehageplass bidrar til at også barn fra familier med lav inntekt får de muligheter som barnehagen gir til vennskap og utvikling.
Folketrygden
Folketrygden er et adelsmerke ved vårt samfunn. Den skaper et sosialt sikkerhetsnett samtidig som den fremmer sysselsetting og arbeid. Folketrygden er et politisk felleseie som vi må slå ring om. Vi må sikre at Folketrygden forblir bærekraftig når vi går inn i en ny tid hvor petroleumsinntektene ikke lenger øker jevnt og trutt samtidig som utgiftene til alderspensjon øker.
Jeg er opptatt av at alle skal kunne leve verdige liv. Folketrygden, supplert av målrettede ordninger, bidrar til å motvirke skjevhet og ulikhet i samfunnet.