Grove påstander og faktafeil om EØS-midlene
Pål Steigan går 30. april i et innlegg på sin blogg hardt ut og kritiserer regjeringen for angivelig kritikkverdig pengestøtte til Polen. Han viser til påstått uforstand i tjenesten og påkaller Riksrevisjonen.
Bloggen inneholder grove faktafeil og særdeles slett informasjonsinnhenting. Ikke ett eneste sted i innlegget forklarer Steigan hva slags støtte han snakker om. Steigan vet at det er snakk om EØS-midlene, det er klart ut fra andre av hans blogginnlegg. I dette innlegget passer det ham tydeligvis ikke å få med så pass grunnleggende fakta.
EØS-midlene er Norge, Island og Liechtensteins bidrag til sosial og økonomisk utvikling i femten av EUs medlemsland. Helt siden 1994 har Norge – gjennom ulike regjeringer og med støtte fra skiftende Storting – gitt økonomisk støtte til dette formålet. Bidraget skjer etter avtaler med EU og med hvert enkelt mottakerland om innretningen av midlene. Avtale med EU for finansieringsperioden (2014-2021) ble undertegnet 3.5.2016 og proposisjon ble fremlagt 11.05 og ratifisert av Stortinget 08.06.16. Det er med andre ord både dokumenter og parlamentarisk kontroll over EØS-midlene.
Steigans påstand om at det «På nettsidene regjeringen.no finnes det ingen dokumenter» er ikke korrekt. Et enkelt søk på «EØS» på regjeringen.no leder til mye informasjon om EØS-midlene, hva de er, hva de brukes til og ikke minst hvilke resultater som er oppnådd. Avtaletekster, summer, prosjektbeskrivelser og resultater finnes også lett tilgjengelig på hjemmesiden for EØS-midlene eeagrants.org. Mottakerlandene har egne nettsider om hvordan midlene brukes. Riksrevisjonen har allerede gransket EØS-midlene, og rapporten er offentliggjort. Steigan kan derfor ikke skylde på mangel på åpenhet når han grovt feilinformerer på sin blogg.
I henhold til det Stortinget har vedtatt skal Polen motta til sammen 809,3 mrd. euro for perioden 2014-2021, dvs. totalt omkring 7,5 mrd. norske kroner. Bidraget skal gå til en rekke tematiske programmer, hvorav sivil sektor er kun én av dem. Midlene er planlagt benyttet også til f.eks. klima- og miljøtiltak, innovasjon og grønn vekst, helse, kultur, forskning, sosial dialog, politisamarbeid og justissektor – avhengig av hva vi blir enige med mottakerlandet om i forhandlingene.
I henhold til regelverket skal minst 10% av EØS-ordningen gå til et fond for sivil sektor i mottakerlandet. Rammeavtalene med Polen er ikke ferdig forhandlet ennå, men for Polen utgjør dette i overkant av 39 mill. euro, dvs. om lag 360 millioner kroner for perioden vi nå går inn i. Ikke 7,5 milliarder, men 360 millioner. Sannheten er da kanskje ikke fullt så sensasjonell. Steigan har nå rettet opp denne tallfeilen i en notis på slutten av blogginnlegget, men kunne kanskje også tatt seg bryet med å rette opp selve innlegget.
Det er også en grov feil når Steigan påstår at midlene til sivil sektor i Polen skal gis som en “pengegave” til Batory-stiftelsen. For det første blir midlene til sivil sektor etter søknader fordelt til en lang rekke prosjekter. En gruppe organisasjoner (et konsortium) velges – etter åpent anbud – til å administrere fondet i hvert land som fondsoperatør. I Polen har Batory-stiftelsen vært fondsoperatør og administrert 37 mill. euro i Polen i perioden vi nå avslutter. Men operatøren kan ikke selv motta støtte fra fondet til egne prosjekter. I stedet får operatøren en liten andel for å administrere fondet i samarbeid med EØS-midlenes sekretariat i Brussel (FMO).
For det andre er det er ikke bestemt hvem som vil bli fondsoperatør i Polen i neste periode. Regelverket for fondet sier at operatøren skal velges etter en åpen anbudsrunde der viktige kriterier er organisasjonenes uavhengighet av myndighetene, kjennskap til sivil sektor og erfaring med forvaltning. Arbeidet med å finne en fondsoperatør kan ikke starte før det er enighet med Polen om de nye rammeavtalene.
Både sivil sektor selv, norske og polske myndigheter har vært fornøyde med jobben Batory-stiftelsen har gjort i denne perioden, noe som ble understreket på fondets avslutningskonferanse i Warszawa nylig. Midlene har blitt fordelt til mer enn 600 prosjekter over hele Polen for demokratiutvikling, for menneskerettigheter og for å styrke sårbare grupper, for å nevne noe. Områdene som kan gis støtte er bestemt i avtalene med EU, og ikke noe fondsoperatøren kan bestemme.
I lys av disse – lett tilgjengelige – fakta fremstår påstandene i Steigans blogginnlegg, basert på regelrette feil ispedd konspiratoriske påstander, som svært merkelige.
Vi mener at et uavhengig sivilt samfunn er en helt sentral del av demokratiet. At sivil sektor må kunne operere fritt og uten utilbørlig press fra myndighetene. For å kunne bidra til å informere, støtte svake grupper og fungere som “vaktbikkje” mot myndighetene. De fleste regjeringer i Europa vil være enige med oss i dette. Den sterke støtten til sivilt samfunn som fordeles av uavhengige aktører er et særtrekk ved EØS-midlene, noe vi kan være stolte av og noe Stortinget har gitt sterk støtte til i mange omganger.
Jeg ville trodd at Steigan var positiv til at det skal finnes kritiske røster som kan kommentere og eventuelt kritisere myndighetenes opptreden, både i Norge og i andre land. Det er blant annet dette vi finansierer med støtten fra EØS-midlene til sivilt samfunn. Jeg mener dette er så viktig at vi i forhandlingene forsøker å sørge for at mer midler enn minimumskravet på 10 prosent skal gå til sivilt samfunn i mottakerlandene.
Det må være lov å forvente at man sjekker noen fakta før man kommer med påstander om «grov uforstand i tjenesten fra utenriksministeren og statsministerens side». Jeg er for åpenhet og debatt om hvordan norske penger skal brukes, både hjemme og ute. Men det er vanskelig å begynne en debatt når Steigan bommer så totalt både på hensikt og fakta som har gjør i sitt innlegg.
EØS-midlene er Norge, Island og Liechtensteins bidrag til sosial og økonomisk utvikling i femten av EUs medlemsland. Helt siden 1994 har Norge – gjennom ulike regjeringer og med støtte fra skiftende Storting – gitt økonomisk støtte til dette formålet. Bidraget skjer etter avtaler med EU og med hvert enkelt mottakerland om innretningen av midlene. Avtale med EU for finansieringsperioden (2014-2021) ble undertegnet 3.5.2016 og proposisjon ble fremlagt 11.05 og ratifisert av Stortinget 08.06.16. Det er med andre ord både dokumenter og parlamentarisk kontroll over EØS-midlene.
Steigans påstand om at det «På nettsidene regjeringen.no finnes det ingen dokumenter» er ikke korrekt. Et enkelt søk på «EØS» på regjeringen.no leder til mye informasjon om EØS-midlene, hva de er, hva de brukes til og ikke minst hvilke resultater som er oppnådd. Avtaletekster, summer, prosjektbeskrivelser og resultater finnes også lett tilgjengelig på hjemmesiden for EØS-midlene eeagrants.org. Mottakerlandene har egne nettsider om hvordan midlene brukes. Riksrevisjonen har allerede gransket EØS-midlene, og rapporten er offentliggjort. Steigan kan derfor ikke skylde på mangel på åpenhet når han grovt feilinformerer på sin blogg.
I henhold til det Stortinget har vedtatt skal Polen motta til sammen 809,3 mrd. euro for perioden 2014-2021, dvs. totalt omkring 7,5 mrd. norske kroner. Bidraget skal gå til en rekke tematiske programmer, hvorav sivil sektor er kun én av dem. Midlene er planlagt benyttet også til f.eks. klima- og miljøtiltak, innovasjon og grønn vekst, helse, kultur, forskning, sosial dialog, politisamarbeid og justissektor – avhengig av hva vi blir enige med mottakerlandet om i forhandlingene.
I henhold til regelverket skal minst 10% av EØS-ordningen gå til et fond for sivil sektor i mottakerlandet. Rammeavtalene med Polen er ikke ferdig forhandlet ennå, men for Polen utgjør dette i overkant av 39 mill. euro, dvs. om lag 360 millioner kroner for perioden vi nå går inn i. Ikke 7,5 milliarder, men 360 millioner. Sannheten er da kanskje ikke fullt så sensasjonell. Steigan har nå rettet opp denne tallfeilen i en notis på slutten av blogginnlegget, men kunne kanskje også tatt seg bryet med å rette opp selve innlegget.
Det er også en grov feil når Steigan påstår at midlene til sivil sektor i Polen skal gis som en “pengegave” til Batory-stiftelsen. For det første blir midlene til sivil sektor etter søknader fordelt til en lang rekke prosjekter. En gruppe organisasjoner (et konsortium) velges – etter åpent anbud – til å administrere fondet i hvert land som fondsoperatør. I Polen har Batory-stiftelsen vært fondsoperatør og administrert 37 mill. euro i Polen i perioden vi nå avslutter. Men operatøren kan ikke selv motta støtte fra fondet til egne prosjekter. I stedet får operatøren en liten andel for å administrere fondet i samarbeid med EØS-midlenes sekretariat i Brussel (FMO).
For det andre er det er ikke bestemt hvem som vil bli fondsoperatør i Polen i neste periode. Regelverket for fondet sier at operatøren skal velges etter en åpen anbudsrunde der viktige kriterier er organisasjonenes uavhengighet av myndighetene, kjennskap til sivil sektor og erfaring med forvaltning. Arbeidet med å finne en fondsoperatør kan ikke starte før det er enighet med Polen om de nye rammeavtalene.
Både sivil sektor selv, norske og polske myndigheter har vært fornøyde med jobben Batory-stiftelsen har gjort i denne perioden, noe som ble understreket på fondets avslutningskonferanse i Warszawa nylig. Midlene har blitt fordelt til mer enn 600 prosjekter over hele Polen for demokratiutvikling, for menneskerettigheter og for å styrke sårbare grupper, for å nevne noe. Områdene som kan gis støtte er bestemt i avtalene med EU, og ikke noe fondsoperatøren kan bestemme.
I lys av disse – lett tilgjengelige – fakta fremstår påstandene i Steigans blogginnlegg, basert på regelrette feil ispedd konspiratoriske påstander, som svært merkelige.
Vi mener at et uavhengig sivilt samfunn er en helt sentral del av demokratiet. At sivil sektor må kunne operere fritt og uten utilbørlig press fra myndighetene. For å kunne bidra til å informere, støtte svake grupper og fungere som “vaktbikkje” mot myndighetene. De fleste regjeringer i Europa vil være enige med oss i dette. Den sterke støtten til sivilt samfunn som fordeles av uavhengige aktører er et særtrekk ved EØS-midlene, noe vi kan være stolte av og noe Stortinget har gitt sterk støtte til i mange omganger.
Jeg ville trodd at Steigan var positiv til at det skal finnes kritiske røster som kan kommentere og eventuelt kritisere myndighetenes opptreden, både i Norge og i andre land. Det er blant annet dette vi finansierer med støtten fra EØS-midlene til sivilt samfunn. Jeg mener dette er så viktig at vi i forhandlingene forsøker å sørge for at mer midler enn minimumskravet på 10 prosent skal gå til sivilt samfunn i mottakerlandene.
Det må være lov å forvente at man sjekker noen fakta før man kommer med påstander om «grov uforstand i tjenesten fra utenriksministeren og statsministerens side». Jeg er for åpenhet og debatt om hvordan norske penger skal brukes, både hjemme og ute. Men det er vanskelig å begynne en debatt når Steigan bommer så totalt både på hensikt og fakta som har gjør i sitt innlegg.
