Jordbruksoppgjøret styrker distriktene. Små og mellomstore bruk får mer.
Jordbruksoppgjøret er ferdig. Det endte med full enighet, og både Bondelaget og Bonde- og småbrukarlaget signerte avtale med staten. – Et godt oppgjør for landbruket, sier landbrukspolitisk talsperson Margunn Ebbesen (H).
Jordbruksforhandlingene foregår hver vår. Både Norsk bondelag og Norsk Bonde- og småbrukarlag er med på avtalen med staten.
– Avtalen gir et godt grunnlag for inntektsvekst i landbruket. Det innebærer ei fortsatt satsing på poteter, frukt og grøntsektoren, samt at økonomien innenfor korn styrkes. I tillegg er det en rekke gode grep for jordbruket i distriktene med økt beitetilskudd, økt arealtilskudd til grovfòr på Vestlandet og i Nord-Norge og økte distriktsrettede tilskudd til melkeproduksjon, sier Høyres landbrukspolitiske talsperson Margunn Ebbesen.
Avtalen har en ramme på 1.240 mill. kroner, og legger til rette for en inntektsvekst i jordbruket på 6,25 prosent.
Les alt om oppgjøret på regjeringen.no.
– I årets oppgjør er styrkingen av kornproduksjonen det viktigste. Vi skal dyrke korn der det er best egnet, og ha grasbasert produksjon der det passer best, dette styrker kanaliseringspolitikken sier Ebbesen.
Hun er også fornøyd med at mange av grepene fra tidligere beholdes.
– Tidligere år har vi gitt jordbruket bedre vilkår for vekst. Store gårder har med vår politikk fått lov til å utnytte sine muligheter og produsere mer mat. Det er gode tiltak som kan øke matproduksjonen i Norge, sier hun.
Prioritering av små- og mellomstore husdyrbruk bidrar også til dette. Ikke minst styrkes beiteordningene og tiltak for økt bruk av utmarksressursene. Støtten til arktisk landbruk og fjellandbruket øker med to millioner kroner hver.
– Som nordlending er jeg selvsagt glad for at støtten til arktisk landbruk er doblet fra 2 til 4 millioner. Det er viktige midler for å kunne utvikle landbruket og ikke minst kulturlandskapet i Nord-Norge, forteller Ebbesen.
– Også skatten for bøndene går ned når vi øker jordbruksfradraget til 90 000 kroner, avslutter Ebbesen.
Se tall og flere detaljer på regjeringen.no
– Avtalen gir et godt grunnlag for inntektsvekst i landbruket. Det innebærer ei fortsatt satsing på poteter, frukt og grøntsektoren, samt at økonomien innenfor korn styrkes. I tillegg er det en rekke gode grep for jordbruket i distriktene med økt beitetilskudd, økt arealtilskudd til grovfòr på Vestlandet og i Nord-Norge og økte distriktsrettede tilskudd til melkeproduksjon, sier Høyres landbrukspolitiske talsperson Margunn Ebbesen.
Avtalen har en ramme på 1.240 mill. kroner, og legger til rette for en inntektsvekst i jordbruket på 6,25 prosent.
Les alt om oppgjøret på regjeringen.no.
Styrker kornproduksjonen
De siste årene har kornbøndene opplevd en inntektsnedgang. Derfor styrker oppgjøret kornøkonomien kraftig.– I årets oppgjør er styrkingen av kornproduksjonen det viktigste. Vi skal dyrke korn der det er best egnet, og ha grasbasert produksjon der det passer best, dette styrker kanaliseringspolitikken sier Ebbesen.
Hun er også fornøyd med at mange av grepene fra tidligere beholdes.
– Tidligere år har vi gitt jordbruket bedre vilkår for vekst. Store gårder har med vår politikk fått lov til å utnytte sine muligheter og produsere mer mat. Det er gode tiltak som kan øke matproduksjonen i Norge, sier hun.
Årets oppgjør prioriterer små- og mellomstore bruk
Avtalen prioriterer korn og grønt på arealer som er egnet for det, og grasbasert husdyrhold i distriktene. Avtalen legger godt til rette for å utnytte markedsmulighetene bedre, samtidig som den har en klar distriktsprofil.Prioritering av små- og mellomstore husdyrbruk bidrar også til dette. Ikke minst styrkes beiteordningene og tiltak for økt bruk av utmarksressursene. Støtten til arktisk landbruk og fjellandbruket øker med to millioner kroner hver.
– Som nordlending er jeg selvsagt glad for at støtten til arktisk landbruk er doblet fra 2 til 4 millioner. Det er viktige midler for å kunne utvikle landbruket og ikke minst kulturlandskapet i Nord-Norge, forteller Ebbesen.
Bedre velferdsordninger og lavere skatt
Gjennom avtalen vil bøndenes velferdsordninger bli bedre. Det skal bli lettere å ta ferie og få sykdomsavløsning i årene som kommer. Satsene i tilskuddet til avløsning ved ferie og fritid økes med 6 prosent. Samtidig bedres ordningen for avløsning ved sykdom. Det samme skjer med landbruksvikarordningen.– Også skatten for bøndene går ned når vi øker jordbruksfradraget til 90 000 kroner, avslutter Ebbesen.
Se tall og flere detaljer på regjeringen.no
