Arkivert artikkel

Løfter høyere utdanning

Et nødvendig løft for utdanningskvaliteten.

Statsminister Erna Solberg og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Foto: Sonja Balci / Statsministerens kontor

–Et kvalitetsløft i høyere utdanning er avgjørende for å greie å håndtere omstillingen Norge er i. Dere bidrar til et samfunn med mer og bedre kunnskap. Og vi forventer at dere skal gjøre mer av det, sa statsminister Erna Solberg til universitets- og høyskolesektoren da hun åpnet Kunnskapsdepartementets årlige kontaktkonferanse tirsdag 17.januar.

Regjeringen legger i vinter frem en stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning. Målet er å løfte kvaliteten på utdanningene, undervisningens status og legge til rette for at universitetene og høyskolene tilby studentene en utdanning som er relevant for et arbeidsliv i endring.

– Utdanning som forblir relevant i en verden i endring er svært viktig. Vi trenger personer som kan håndtere kompleks og tvetydig informasjon og samarbeide på tvers av geografiske, faglige og kulturelle grenser. Derfor må vi tilby utdanning av høy kvalitet, sa statsministeren.

Hun mener det er universitetene og høyskolene som må ta det største ansvaret for å heve kvaliteten. Med kvalitetsmeldingen vil regjeringen gi dem flere verktøy og de rammene som trengs for å utvikle en kvalitetskultur.

Statsministeren trakk også frem utdanningsinstitusjonenes viktige rolle når det gjaldt å inkludere innvandrere i høyere utdanning. Vi må la de som kommer til Norge bygge videre på utdanningen fra hjemlandet enda mer systematisk enn det som gjøres i dag.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen presenterte 7 mål for kvalitetsmeldingen i sin tale til konferanse:

1. Vi skal tilby utdanninger som er krevende og engasjerende
2. Studentene skal bli ansvarlige deltakere i egen utdanning
3. Tydelige læringsmål
4. Aktiviserende læringsformer
5. Samarbeid med næringslivet
6. Kompetente undervisere
7. Undervisning skal verdsettes.

Røe Isaksen trakk spesielt frem at universitetene skal utvikle systemer for å verdsette god undervisning, slik at det blir like gjevt å være en fremragende underviser som en fremragende forsker.

– Universitetet i Bergen har for eksempel åpnet for at undervisere kan søke om å bli “Fremragende underviser”, noe som gir lønnsøkning for dyktige formidlere. Slike ordninger må alle få på plass i løpet av to år, sa kunnskapsministeren.
Kunnskapsdepartementet etablerer nå en nasjonal konkurransearena der utdanningsmiljøer kan konkurrere om ressurser til å utvikle god undervisning. Det er et virkemiddel som brukes med hell for å fremme kvalitet i forskning.

– Å lage god utdanning må bli et kollektivt ansvar for både fagmiljøene og arbeidslivet i mye større grad enn i dag, sa Røe Isaksen.

I dag må unge mennesker lete flere steder for å finne informasjon om kvaliteten på forskjellige utdanninger. Nå skal kunnskapsdepartementet samle all informasjon i en kvalitetsportal, slik at det blir lettere å sammenligne tilbudet ved de forskjellige universitetene og høyskolene.

Røe Isaksen mener at UH-sektoren har vært helt avhengig av de grepene i institusjonslandskapet som både er og skal gjennomføres.

– Større fagmiljøer har bedre forutsetninger for å tilby studentene våre den forskningsnære undervisningen de trenger for å bli klare for et arbeidsmarked i omstilling, sa kunnskapsministeren.

Les mer om høyere utdanning her