Mammas holdning til kvinners selvstendighet har betydd mye for min integrering

Jeg var 2 år da foreldre mine og jeg kom fra Pakistan via Bulgaria til Norge. Når jeg ser tilbake er jeg ikke i tvil om at mammas holdning til kvinners selvstendighet og det å bli norsk har betydd mye for min integrering. Hun var veldig opptatt av å lære seg det norske språket og bli sosialisert i det norske samfunnet. Jeg ble sendt i barnehage og på fritidsaktiviteter. Fokuset hennes var på det å ha en god utdanning for å få jobb og bli en økonomisk uavhengig som kvinne.

Fra 7.-9. klasse på skolen gikk jeg i en klasse med mennesker fra seks forskjellige nasjonaliteter, noe som var ganske uvanlig da jeg vokste opp. Vi hadde en fantastisk lærer som skrøt og løftet oss opp. Han bidro til at ingen av oss følte seg utenfor.

Det å ha alle muligheter i et fritt land som Norge krever også at vi som enkeltindivider blir stilt krav til for å bidra i utviklingen av velferdssamfunnet vårt.

Det må også gjelde nye borgere, akkurat som for meg og min familie.

Asylsøkere og innvandrere som får bosetting i Norge skal ikke stå utenfor samfunnet. Nye borgere må tas imot på en god måte.

Jeg har fått anledning til å delta i et fantastisk flott og fargerikt felleskap i Midt-Troms. Her samles kvinner fra alle verdenshjørner. Dette er berikende, men også utfordrende. Berikende ved å bli kjent med mange flotte kvinner og lære om deres kultur, oppleve at de vil lære seg norsk, ta del i det norske samfunnet, studere og jobbe. Utfordrende fordi disse kvinnene har bodd i Norge i mange år uten å oppleve at vi har systemer som ivaretar integreringen på en god nok måte. Regjeringen har tatt tak i dette og mye er endret de siste årene, men mye gjenstår. Vi må legge til rette, men vi må også stille krav til hver enkelt.

Blant de største utfordringene er språkopplæring, sosialisering og tilgang til arbeidsmarkedet. Det er ikke alle som klarer å lære seg grammatikk og teori sittende på skolebenken. Mange er voksne kvinner og menn som lettere kan lære seg språk ved å være ute blant nordmenn, snakke norsk og lære seg vanlig dagligtale. Mange får ikke jobb fordi de snakker for dårlig norsk.

Det er altså med god grunn at statsminister Erna Solberg har gått i front og fremmet «hverdagsintegrering» som en oppfordring til alle.

Les også: Ernas tips til «hverdagsintegrering»: – Ta imot flyktningene med folkeskikk (Dagbladet)

Ingen i Norge skal være annenklasses mennesker med bakgrunn i hvor i verden man kommer fra. Høyre mener det er viktig at integreringspolitikken skal bygge på våre felles norske verdier samtidig som minoritetsgrupper skal gis mulighet til å bevare sin kultur og tradisjoner. Det er også viktig at vi i Norge viderefører vårt åpne samfunn der tillit til enkeltmennesket danner grunnlaget for våre norske verdier og kommunikasjon mellom mennesker.

Jeg gleder meg over alle mine nye bekjentskaper, deres kultur og hvor flotte de er. Jeg ser frem til å bli kjent med enda flere, og det å kunne bli arbeidskolleger, treffes på sosiale arrangement og frivillig arbeid. Det vil berike både dem, meg og oss alle sammen.

Så min oppfordring til alle, som Erna Solberg også har sagt så godt; hils på og ta imot våre nye borgere, – kvinner, menn og barn med vanlig folkeskikk.

Ja, tilføyer vi åpenhet, nysgjerrighet og inkludering har vi kommet langt.

Jeg er derfor veldig glad for de tiltakene Høyre har løftet frem for å legge til rette for dette:

• At barn skal kunne delta på minst én fritidsaktivitet
• At alle barn skal kunne norsk før de begynner på skolen, og barnehagene skal ha klare mål for språkarbeidet sitt
• At idretten og frivillige organisasjoner kan bidra til å inkludere grupper som eller faller utenfor
• At flere jenter med minoritetsbakgrunn deltar i organisert idrett