Skal legge frem stortingsmelding om videregående skole
Videregående er for lik ungdomsskolen og det er for lite rom til fordypning og spesialisering. Det vil Høyre gjøre noe med.
– Videregående opplæring har vært nesten lik siden 1994. Tiden er inne for å vurdere både det faglige innholdet og strukturen, slik at unge blir enda bedre rustet for studier og jobb. Nå varsler vi at det kommer en stortingsmelding, sier kunnskapsminister og nestleder i Høyre, Jan Tore Sanner.
Nye læreplaner i alle fag
I 2016 satte regjeringen i gang et arbeid med å fornye alle fagene i norsk skole. Det er den største endringen i skolen siden Høyre innførte Kunnskapsløftet i 2006. De nye læreplanene vil gi lærere og elever mulighet til å gå mer i dybden. Denne endringen gjelder både grunnskolen og videregående opplæring.
Yrkesfagene får ny struktur og innholdet blir også fornyet slik som resten av fagene i skolen. Elevene skal få tidligere spesialisering og lære mer om faget de skal jobbe med.
– Den enkelte elev og lærling må få et godt grunnlag for å delta i arbeids- og samfunnslivet gjennom videre utdanning og jobb. Derfor vil vi blant annet se på nye tiltak for å få flere til å fullføre, og vurdere strukturen i den videregående opplæringen, sier Sanner.
Rapport om styrker og svakheter ved videregående
Vi har tidligere satt ned et offentlig utvalg, ledet av Ragnhild Lied, som er i gang med å undersøke styrker og svakheter ved videregående opplæring i dag. Den første utredningen er allerede lagt frem, mens den endelige rapporten kommer i desember nå i år. Forslagene de kommer med vil være en del av grunnlaget for stortingsmeldingen om videregående vi skal legge frem i 2021.
– Kravene til engelskkunnskaper øker i mange jobber. Men fortsatt avsluttes den obligatorisk engelskundervisning etter VG1. Vi har tidligere varslet at vi vil gjøre engelsk til obligatorisk fag i VG2 og VG3. I meldingsarbeidet vil vi vurdere hvordan dette kan gjennomføres, sier Sanner.
Temaer for stortingsmeldingen
Temaene i den nye stortingsmeldingen vil blant annet være:
- Gjennomføring, innhold og struktur i videregående opplæring
- Utvidet og helhetlig fylkeskommunalt ansvar for alle 16 til 24 åringer
- Fylkeskommunenes rolle som skoleeier og kompetansepolitiske aktører
- Kapasitet i fylkeskommuner, skoler, bedrifter og virksomheter
- Rammebetingelser, herunder lovverk og finansiering
- Arbeidslivets rolle i videregående opplæring, herunder tilbud om læreplasser
- Voksne i videregående opplæring
