Vil ha nytt regelverk for private barnehager
Det har skjedd store forandringer i barnehagesektoren de siste 15 årene. Derfor er det på tide å oppdatere regelverket.
– Private barnehager er viktige for å sikre mangfold og et godt barnehagetilbud for barna. Dagens regelverk er tilpasset en periode hvor barnehagesektoren skulle bygges ut. Nå trenger vi et nytt og tilpasset regelverk som sikrer åpenhet og kvalitet, og at offentlige tilskudd kommer barna til gode, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner.
Barnehageforliket i 2003
I 2003 ble barnehageforliket inngått på Stortinget. Oppsummert gikk det ut på:
- Mål om full barnehagedekning
- Maksimalpris for foreldrebetaling
- Økonomisk likebehandling av kommunale og private barnehager
- Samordnet opptak til kommunale og private barnehager
- Private som ønsket å bygge fikk investeringstilskudd, full momskompensasjon og gunstige lån i Husbanken
- Flere private fikk også billige tomter fra kommunene
Hvordan står det til nå:
- Full barnehagedekning
- Maksimalpris for foreldrebetaling, gratis kjernetid og et tak på at maks 6 prosent av inntekten din skal gå til foreldrebetaling i barnehagen
- Økonomisk likebehandling av kommunale og private barnehager
- Samordnet opptak til kommunale og private barnehager
- Rundt halvparten av barna går i en privat barnehage
Private aktører var utrolig viktige for å sikre full barnehagedekning, og øke kvaliteten i barnehagene. Det er vanskelig å se for seg at vi hadde lykkes med dette uten de privates bidrag. Fremdeles er det sånn at private barnehager er viktige for å sikre mangfold og et godt barnehagetilbud til barna og slik skal det fortsette å være så lenge Høyre sitter i regjering.
Private barnehager scorer litt bedre i foreldreundersøkelsen og de større forskningsprosjektene finner ikke noen systematiske forskjeller mellom private og kommunale barnehager. De er med andre ord minst like gode.
Store endringer siden 2003
Fordi det har skjedd så store endringer er det regelverket vi har i dag tilpasset en tid hvor vi skulle bygge ut sektoren. Nå er ikke behovet en massiv utbygging av barnehagesektoren. Nå er det behov for et nytt og tilpasset regelverk som både sikrer at offentlig tilskudd kommer barna til gode, og som ivaretar ønske om mangfold, åpenhet og kvalitet.
– Private barnehager har vært avgjørende for å skape full barnehagedekning, og er i dag viktige for å sikre mangfold og et godt tilbud til barna. Samtidig har utviklingen i barnehagesektoren gitt noen utfordringer som dagens regelverk ikke tar høyde for. Små barnehager har blitt kjøpt opp, og vi har fått store barnehagekonsern. Det kan bidra til en profesjonalisering, men det viser seg også mer krevende å føre tilsyn. Det har samtidig blitt vanskeligere å etablere nye barnehager, fortsetter Sanner.
For å ha et godt grunnlag til å foreslå nye reguleringer av private barnehager har vi fått flere eksterne til å gjennomgå dagens regler og si noe om hva som er utfordringen og hva som kan bli bedre. Disse rapportene viser at det er en del utfordringer slik det er i dag:
- Det er blitt vanskeligere å starte nye private barnehager
- Det er vanskeligere økonomisk å drive små barnehager enn store
- Private barnehager får høyere tilskudd til pensjon enn det de faktisk bruker til pensjon
- Private barnehager har gjennomgående høy gjeld
- Det er eksempler på høye gevinster ved salg av barnehager som i hovedsak skyldes historisk gode ordninger med investeringstilskudd og billige tomter
- Det er ikke tilstrekkelig åpenhet rundt regnskap
- Systemet for tilsyn er utdatert
– Høyre og regjeringen ønsker å legge best mulig til rette for et mangfoldig tilbud, slik at foreldre kan velge den barnehagen som passer best for deres barn. Det må være rom for både store og små barnehager, ideelle og andre private barnehager med ulikt innhold og profil, som musikk- eller friluftslivbarnehager. Vårt mål er at det nye regelverket sikrer at alle barnehager har høy kvalitet, at pengene går til å skape gode og trygge hverdager for barna, sier Sanner.
Dette foreslår vi
Et nasjonalt økonomisk tilsyn skal ivareta at pengene kommer barna til gode
Det er varierende kompetanse og kapasitet i kommunene til å føre økonomisk tilsyn med private barnehager. En undersøkelse viser at kun én prosent av de private barnehagene hadde hatt økonomisk tilsyn i perioden fra 2013 til 2016. Regjeringen vil utvikle et bedre og mer uavhengig tilsynssystem for barnehagene, for å få bedre kontroll med at tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til gode.
Regjeringen foreslår å opprette et nasjonalt tilsynsorgan som har økonomisk tilsynsansvar for private barnehager. Forslaget innebærer at vi får et tilsynsorgan som har det helhetlige økonomiske tilsynsansvaret med alle barnehagene som inngår i samme selskap. Dette vil også gi et mer spesialisert miljø med gode forutsetninger for å kunne løse oppgaven effektivt. Departementet vil delegere tilsynsoppgaven til Utdanningsdirektoratet.
Kommunene vil fortsatt føre tilsyn med barnehagene når det gjelder regelverk som ikke handler om økonomi.
Private barnehager bør ikke bli kompensert for pensjonsutgifter de ikke har
Private barnehager får et påslag i driftstilskuddet tilsvarende 13 prosent av lønnsutgiftene i kommunale barnehager. Rundt 94 prosent av de private barnehagene har fått høyere tilskudd til pensjon enn de faktiske utgiftene de har hatt. Det er derfor rom for å redusere tilskuddet til pensjonsutgifter i private barnehager, uten at dette går utover pensjonsordningene til de ansatte.
Regjeringen foreslår derfor at tilskuddet til pensjoner blir nedjustert, slik at færre barnehager blir kompensert for utgifter som de ikke har.
Tydeliggjøre regelverket for bruk av tilskudd
Regjeringen vil tydeliggjøre dagens bestemmelse om bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling, slik at den blir enklere å forstå.
For å gjøre det enklere for barnehagene å praktisere regelverket, vil regjeringen lage en statlig veileder om bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling.
Egne rettssubjekter og forbud mot å drive annen virksomhet vil gi mer åpenhet
Det er i dag tillatt å drive annen virksomhet i samme rettssubjekt som private barnehager. Mange private barnehager er derfor registrert som en underenhet i et rettssubjekt som driver flere barnehager og annen virksomhet. I slike tilfeller er det ikke krav om at hver private barnehage må rapportere regnskapene sine i Brønnøysundregisteret. Det er derfor vanskelig å føre tilsyn med barnehagens bruk av offentlige tilskudd.
Regjeringen foreslår at hver private barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt. Det skal ikke være tillatt å eie eller drive annen virksomhet i rettssubjektet som skal drive barnehage. Det betyr at barnehagene må utarbeide et offentlig tilgjengelig årsregnskap med balanse, inkludert egenkapital, gjeld og avsetning til utbytte. Dette vil skape betydelig mer åpenhet om barnehagens bruk av offentlige tilskudd og det vil være enklere å føre tilsyn. Det er tilsvarende krav for friskoler.
Regjeringen ønsker ikke at kravet skal gjelde for de minste barnehagene som har små administrative ressurser.
Kun lån fra finansforetak
Det er dokumentert at gjeldsgraden i den private delen av barnehagesektoren har vært høy i mange år. Det er høyere risiko for at private barnehager inngår låneavtaler som ikke er relevante for barnehagedriften når barnehagene bruker andre typer lån enn vanlige banklån. Dersom låneavtalen for eksempel blir inngått mellom selskaper i samme konsern, er det ikke en uavhengig part som vurderer formålet og sikkerheten for lånet.
Et forbud mot å ta opp lån på andre måter enn i et finansforetak vil føre til at barnehager som inngår i et konsern, ikke lenger kan ta opp interne lån i konsernet. Dette vil forhindre at konsernet flytter gjeld ned i barnehagene fordi dette samlet sett er den beste løsningen for konsernet. Det vil også redusere risikoen for at gjeldsgraden i barnehagene blir for høy.
Regjeringen hører åpent om det bør lovfestes et forbud mot å ta opp lån på andre måter enn i et finansforetak.
Vurdere plassering av ansvaret for å behandle søknader om dispensasjon
Som lokal barnehagemyndighet kan kommunen i dag gi både kommunale og private barnehager dispensasjon fra bemanningskravene i barnehageloven med forskrifter.
Når kommunen gir kommunale barnehager dispensasjon fra bemanningskravene i barnehageloven med forskrifter, påvirker dette også driftstilskuddet til de private barnehagene. Oppgaven med å behandle denne typen dispensasjonssøknader skiller seg derfor fra andre oppgaver som kommunen utfører som lokal barnehagemyndighet. Det kan ikke utelukkes at økonomiske hensyn i noen tilfeller er avgjørende for kommunen når den behandler dispensasjonssøknader.
Det er viktig at private barnehager har tillitt til at dispensasjonssøknader fra private barnehager blir vurdert etter de samme kriteriene som søknader fra kommunale barnehager.
Regjeringen hører åpent om dispensasjonssøknader bør flyttes til et uavhengig organ, eller om lokal barnehagemyndighet skal organiseres slik at det sikrer uavhengighet og likebehandling av kommunale og private barnehager.
Bør det bli enklere å starte nye barnehager?
Barnehagesektoren er snart ferdig utbygget og kommunene gir derfor mindre tilskudd til å opprette nye plasser. Nye aktører må derfor kjøpe eksisterende barnehager, som gjør det vanskeligere for mindre og ideelle aktører å få innpass.
For å ivareta mangfoldet i sektoren hører regjeringen åpent om det bør bli lettere å få tilskudd til nye barnehager.
Det må avklares om kommunen skal kunne prioritere ideelle barnehager
Regjeringen ønsker å sikre et mangfoldig barnehagetilbud, der både ideelle og andre private barnehager har en sentral rolle. Flere kommuner har de siste årene fattet vedtak om at nye private barnehager skal være ideelle for å få tilskudd.
Det er behov for å avklare hva som definerer en ideell barnehage, og om kommunen skal ha mulighet til å prioritere disse. Regjeringen ber om høringsinstansenes syn på saken.