H\u00f8yres redaksjon<\/h3>\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tSist oppdatert: 30. august 2023<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tCa. 3 minutter lesetid<\/em><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\tDel link<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 twitter<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 facebook<\/span><\/a>\n\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/200\/2020\/11\/lisbeth_foto_hans_kr_16x9-4.jpg\")
<\/div><\/figure>\n\n\n\n\nVi mangler stein<\/strong>
Over hele Norge bygges det. Nye veier og nye boliger. Havneanlegg skal rustes opp, og jernbanen skal utvikles videre som del av et klimavennlig transportsystem. Norge vokser, og det er godt.
Til alle slike prosjekter trengs det store mengder stein \u2013 i tillegg til at det graves, sprenges og fjernes mye stein f\u00f8r byggingen starter. Men stein er i \u00f8kende grad mangelvare i flere regioner. Mange steder er godkjente uttak i ferd med \u00e5 t\u00f8mmes og mulighetene for utvidelse er f\u00e5, s\u00e6rlig i byomr\u00e5der hvor utbyggingsbehovet er st\u00f8rst.
For vi \u00f8nsker i st\u00f8rst mulig grad \u00e5 beskytte natur, av hensyn til rekreasjonsverdier og biologisk mangfold. Et nytt pukkverk i Marka er i dag utenkelig!
Heldigvis finnes det en l\u00f8sning, som b\u00e5de er sv\u00e6rt l\u00f8nnsom og klimavennlig: Bedre gjenbruk av steinmasser.
Noen har for mye<\/strong>
I B\u00e6rum kommune har vi n\u00e5 for mye stein. Det foreg\u00e5r en rekke store utbyggingsprosjekter i regionen: t-bane til Fornebu, jernbane mot H\u00f8nefoss, ny E16 mot H\u00f8nefoss, ny E18, utvidelse av v\u00e5rt eget vannverk og i tillegg en lang tunnel som skal sikre ny vannforsyning til Oslo.
De store volumene med stein og overskuddsmasse som kommer fra disse prosjektene er vanskelige \u00e5 ta inn over seg: En rapport fra Milj\u00f8direktoratet (M2074) samlet sammen data fra tjuefire store offentlige utbyggingsprosjekter over hele landet. Til sammen frembragte prosjektene 77 millioner kubikk med l\u00f8s-masser, noe som tilsvarer ca. 3,8 millioner lastebiler med henger.
I dag blir slike masser typisk transportert bort av entrepren\u00f8r, uten at det foreligger planer for mest mulig kortreist gjenbruk. Det f\u00f8rer til mye un\u00f8dig transport, noe som er dyrt og som skaper klimagassutslipp, st\u00f8y og st\u00f8v for lokalbefolkningen.
Lastebilene kj\u00f8rer ikke bare bort fulle lass. De m\u00e5 ogs\u00e5 f\u00f8rst kj\u00f8re tomme frem til hentestedet. Trafikktellinger vi har gjort i B\u00e6rum, viser at lastebiler som regel kj\u00f8rer tomme ca. 42% av tiden.
Gjenbruk l\u00f8nner seg<\/strong>
L\u00f8sningen ligger i dagen: Ved \u00e5 samarbeide om \u00e5 bli bedre til \u00e5 gjenbruke steinmasser mest mulig lokalt, kan vi dekke inn store deler av behovet for stein, og samtidig spare b\u00e5de penger og milj\u00f8. I flere \u00e5r har vi gjennom samarbeidsprosjektet B\u00e6rum Ressursbank arbeidet for \u00e5 finne gode l\u00f8sninger. I samarbeide med blant annet Oslo og Asker kommuner, statlige og private byggherrer og entrepren\u00f8rer utvikler vi gode og framtidsrettede verkt\u00f8y, metoder og bruksomr\u00e5der.
Gevinstene ved godt samarbeide innenfor masseh\u00e5ndtering er formidabel. Beregninger viser at transportkostnader kan kuttes med nesten 50%, s\u00e5 vi kan spare 4 milliarder kroner bare fra de seks store prosjektene i v\u00e5r region. I tillegg kommer klimadimensjonen. Bedre masseh\u00e5ndtering vil kunne kutte klimagassutslipp med nesten 50% (dvs. 300 000 tonn CO2).
Disse tallene er naturligvis anslag og ikke hugget i stein.
Hovedbildet er klart: Det er store samfunns\u00f8konomiske gevinster ved en bedre masseh\u00e5ndtering.
Hva m\u00e5 til?<\/strong>
Vi trenger bedre tilrettelegging for gjenbruk av stein og eksport av overskuddsmasser vi ikke selv trenger. Regjeringen m\u00e5 operasjonalisere den nylig framlagte mineralstrategien og spesifisere en strategi for masseh\u00e5ndtering. Dette kan bli en fin en ramme for ulike offentlige sektorer som m\u00e5 samkj\u00f8re seg bedre.
Regjeringen b\u00f8r ogs\u00e5 legge til rette for et nasjonalt system med en digital markedsplass for overskuddsmasser. F\u00e5r vi en god oversikt over tilbud og behov, er mye gjort. For det er ettersp\u00f8rsel etter den gode steinen som i dag alt for ofte kj\u00f8res p\u00e5 deponi. Sirkul\u00e6r\u00f8konomi er fremtiden.
La oss gjenbruke overskuddsmasser og gj\u00f8re gr\u00e5stein til gull.
<\/p>\n\n\n\nAv ordf\u00f8rer Lisbeth Hammer Krog – Innlegget sto p\u00e5 trykk i Dagens N\u00e6ringsliv 29. august 2023<\/p>\n\n\n
\n\t<\/div>\n\n\t\n\t\tRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t\n\t\n\t\t\n\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/200\/2025\/11\/Trine-Lise-Foto-CF-Wesenberg-red-768x512.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t9. apr 2026<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tNyheter<\/span>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\tNominasjon i B\u00e6rum H\u00f8yre <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
<\/div><\/figure>\n\n\n\n\nVi mangler stein<\/strong> Av ordf\u00f8rer Lisbeth Hammer Krog – Innlegget sto p\u00e5 trykk i Dagens N\u00e6ringsliv 29. august 2023<\/p>\n\n\n
Over hele Norge bygges det. Nye veier og nye boliger. Havneanlegg skal rustes opp, og jernbanen skal utvikles videre som del av et klimavennlig transportsystem. Norge vokser, og det er godt.
Til alle slike prosjekter trengs det store mengder stein \u2013 i tillegg til at det graves, sprenges og fjernes mye stein f\u00f8r byggingen starter. Men stein er i \u00f8kende grad mangelvare i flere regioner. Mange steder er godkjente uttak i ferd med \u00e5 t\u00f8mmes og mulighetene for utvidelse er f\u00e5, s\u00e6rlig i byomr\u00e5der hvor utbyggingsbehovet er st\u00f8rst.
For vi \u00f8nsker i st\u00f8rst mulig grad \u00e5 beskytte natur, av hensyn til rekreasjonsverdier og biologisk mangfold. Et nytt pukkverk i Marka er i dag utenkelig!
Heldigvis finnes det en l\u00f8sning, som b\u00e5de er sv\u00e6rt l\u00f8nnsom og klimavennlig: Bedre gjenbruk av steinmasser.
Noen har for mye<\/strong>
I B\u00e6rum kommune har vi n\u00e5 for mye stein. Det foreg\u00e5r en rekke store utbyggingsprosjekter i regionen: t-bane til Fornebu, jernbane mot H\u00f8nefoss, ny E16 mot H\u00f8nefoss, ny E18, utvidelse av v\u00e5rt eget vannverk og i tillegg en lang tunnel som skal sikre ny vannforsyning til Oslo.
De store volumene med stein og overskuddsmasse som kommer fra disse prosjektene er vanskelige \u00e5 ta inn over seg: En rapport fra Milj\u00f8direktoratet (M2074) samlet sammen data fra tjuefire store offentlige utbyggingsprosjekter over hele landet. Til sammen frembragte prosjektene 77 millioner kubikk med l\u00f8s-masser, noe som tilsvarer ca. 3,8 millioner lastebiler med henger.
I dag blir slike masser typisk transportert bort av entrepren\u00f8r, uten at det foreligger planer for mest mulig kortreist gjenbruk. Det f\u00f8rer til mye un\u00f8dig transport, noe som er dyrt og som skaper klimagassutslipp, st\u00f8y og st\u00f8v for lokalbefolkningen.
Lastebilene kj\u00f8rer ikke bare bort fulle lass. De m\u00e5 ogs\u00e5 f\u00f8rst kj\u00f8re tomme frem til hentestedet. Trafikktellinger vi har gjort i B\u00e6rum, viser at lastebiler som regel kj\u00f8rer tomme ca. 42% av tiden.
Gjenbruk l\u00f8nner seg<\/strong>
L\u00f8sningen ligger i dagen: Ved \u00e5 samarbeide om \u00e5 bli bedre til \u00e5 gjenbruke steinmasser mest mulig lokalt, kan vi dekke inn store deler av behovet for stein, og samtidig spare b\u00e5de penger og milj\u00f8. I flere \u00e5r har vi gjennom samarbeidsprosjektet B\u00e6rum Ressursbank arbeidet for \u00e5 finne gode l\u00f8sninger. I samarbeide med blant annet Oslo og Asker kommuner, statlige og private byggherrer og entrepren\u00f8rer utvikler vi gode og framtidsrettede verkt\u00f8y, metoder og bruksomr\u00e5der.
Gevinstene ved godt samarbeide innenfor masseh\u00e5ndtering er formidabel. Beregninger viser at transportkostnader kan kuttes med nesten 50%, s\u00e5 vi kan spare 4 milliarder kroner bare fra de seks store prosjektene i v\u00e5r region. I tillegg kommer klimadimensjonen. Bedre masseh\u00e5ndtering vil kunne kutte klimagassutslipp med nesten 50% (dvs. 300 000 tonn CO2).
Disse tallene er naturligvis anslag og ikke hugget i stein.
Hovedbildet er klart: Det er store samfunns\u00f8konomiske gevinster ved en bedre masseh\u00e5ndtering.
Hva m\u00e5 til?<\/strong>
Vi trenger bedre tilrettelegging for gjenbruk av stein og eksport av overskuddsmasser vi ikke selv trenger. Regjeringen m\u00e5 operasjonalisere den nylig framlagte mineralstrategien og spesifisere en strategi for masseh\u00e5ndtering. Dette kan bli en fin en ramme for ulike offentlige sektorer som m\u00e5 samkj\u00f8re seg bedre.
Regjeringen b\u00f8r ogs\u00e5 legge til rette for et nasjonalt system med en digital markedsplass for overskuddsmasser. F\u00e5r vi en god oversikt over tilbud og behov, er mye gjort. For det er ettersp\u00f8rsel etter den gode steinen som i dag alt for ofte kj\u00f8res p\u00e5 deponi. Sirkul\u00e6r\u00f8konomi er fremtiden.
La oss gjenbruke overskuddsmasser og gj\u00f8re gr\u00e5stein til gull.
<\/p>\n\n\n\nRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\tNominasjon i B\u00e6rum H\u00f8yre <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/200\/2026\/04\/Trine-Lise-Ostlund-Blime-priv-red-768x580.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t