![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/200\/2020\/11\/baun_fra_kobenhavn_w.jpg\")
<\/div><\/figure>H\u00f8ringen er n\u00e5 over og skolebehovsanalysen vil komme til politisk behandling. Her skal vi blant annet ta stilling til skolegrenser, hvor m\u00e5 vi bygge nytt og hvor m\u00e5 vi utvide v\u00e5re eksisterende skoler.<\/p>
Her er kun noen av de momentene vi m\u00e5 ta hensyn til n\u00e5r det gjelder skolest\u00f8rrelser:<\/p>
Hva er en stor skole?<\/b>Vurderingen av hva som er \u00abstort\u00bb og hva som er \u00ablite\u00bb er det uenighet om. I B\u00e6rum kommune har vi b\u00e5de store og mindre skoler i dag, det skal vi ogs\u00e5 ha i fremtiden. Mange av v\u00e5re barneskoler har opp mot 600 elever, ungdomskolene varierer mer i elevantall. Flere av oss som har, eller har hatt barn i B\u00e6rumsskolen, vet at enkelte skoler er \u00absprekkfulle\u00bb med elever uten at skolebygningene er tilpasset det eksisterende elevtallet. Dette kan i noen tilfelle v\u00e6re uheldig for undervisningen.<\/p>
Samfunnsutvikling <\/b> I B\u00e6rumsskolen, og i dagens samfunn for \u00f8vrig, st\u00e5r digitalisering, globalisering og livsmestring h\u00f8yt p\u00e5 agendaen. V\u00e5re skoler m\u00e5 derfor videreutvikles i tr\u00e5d med de behov og muligheter som samfunnsendringene gir oss.<\/p>
St\u00f8rre skoler og faglig utbytte <\/b>Noen foreldre bekymrer seg for at store grupper vil f\u00f8re til urolige l\u00e6ringsmilj\u00f8. Det er forst\u00e5elig. Vi vet hva vi har, og endringer kan v\u00e6re vanskelig. Forskningen p\u00e5 feltet varierer og viser derimot ikke entydige sammenhenger mellom st\u00f8rrelse p\u00e5 skolene og kvalitet. I v\u00e5r elevunders\u00f8kelse ser vi heller ingen store forskjeller i resultater, kun et par i fav\u00f8r av de st\u00f8rste skolene. Dette henger sammen med forskerresultater som sier: – Det er ikke f\u00f8rst og fremst st\u00f8rrelse som gir utslag p\u00e5 oppl\u00e6ringens kvalitet, og det er ikke forskningsmessig belegg for \u00e5 si at kvalitetsdimensjoner som for eksempel elevenes sosial kompetanse, motivasjon for l\u00e6ring, elevmedvirkning og samarbeid skole\/hjem har sammenheng med skolest\u00f8rrelse. LES MER OM FORSKNING OG ELEVUNDERS\u00d8KELSEN HER<\/a>.<\/p> Som skolepolitikere ser vi ogs\u00e5 at skolene i stadig st\u00f8rre grad har behov for spisskompetanse innen forskjellige omr\u00e5der. Tradisjonelt har skolene hatt pedagoger som er generalister. N\u00e5 ser vi at det blir st\u00f8rre behov for fagkompetanse innen for eksempel programmering og koding. Vil sm\u00e5 enheter ha like stor mulighet til \u00e5 rekruttere den n\u00f8dvendige spisskompetansen vi f\u00e5r behov for ogs\u00e5 i fremtiden? <\/p> I Kunnskapsdepartementet arbeides det med nye nasjonale fagplaner fra 2019. Vi har grunn til \u00e5 tro at det vil bli stilt st\u00f8rre krav til \u00e5 kunne gi elevene en betydelig bredde og dybde i oppl\u00e6ringstilbudet. Skolen er i stor endring. Dette m\u00e5 vi legge til rette for.<\/p> Trygt og inkluderende psykososialt l\u00e6ringsmilj\u00f8 <\/b>Forebyggende arbeid og tidlig innsats rettet mot barn og unge i risiko, selvhjulpenhet, mestring og l\u00e6ring er hovedinnsatser for \u00e5 oppn\u00e5 gode oppvekstsvilk\u00e5r for barn og unge i B\u00e6rumsskolen. F\u00f8rst og fremst er det m\u00e5lrettet innsats rettet mot l\u00e6ringsmilj\u00f8 som er avgj\u00f8rende for om barn og unge trives og utvikler seg p\u00e5 skolen.<\/p> For \u00e5 kunne f\u00f8lge opp hver enkelt elev bedre er det behov for \u00e5 f\u00e5 flere yrkesgrupper inn i skolen. \u00abEn d\u00f8r inn\u00bb for de som har behov for noe ekstra vil alltid v\u00e6re viktig. B\u00e6rumsskolen har derfor de siste \u00e5rene hatt en sv\u00e6rt m\u00e5lrettet innsats knyttet til trygge oppvekstmilj\u00f8 for alle. Tryggkontakter, daglig tilgang p\u00e5 helses\u00f8stre p\u00e5 alle barneskolene, milj\u00f8l\u00e6rer ved alle skoler, felles retningslinjer for forebygging og h\u00e5ndtering av mobbing, i tillegg til flere lett tilgjengelige former for \u00e5 melde fra om mobbing. <\/p> Vil det v\u00e6re enklere eller vanskeligere \u00e5 bygge opp, og ut, disse fagmilj\u00f8ene p\u00e5 store eller sm\u00e5 skoler?<\/p> Rekruttering og ledelse<\/b>. B\u00e6rumsskolen har erfart at i stadig st\u00f8rre grad gir s\u00f8kere til ledige stillinger uttrykk for at de prioriterer arbeidssteder som gir faglig utfordring og utvikling. I skolesammenheng omtales dette ofte som l\u00e6rende profesjonsfellesskap. St\u00f8rre skoler vil ogs\u00e5 kreve st\u00f8rre og bredere kompetanse i skolenes ledergruppe. <\/p> Organisering <\/b>N\u00f8kkelen til \u00e5 drifte store skoler p\u00e5 en pedagogisk god og forsvarlig m\u00e5te vil v\u00e6re organisering. Store skoleanlegg m\u00e5 organiseres med en godt gjennomtenkt struktur som gir gode m\u00f8teplasser og trivsel for elevene. Dette har b\u00e6rumsskolen god erfaring med fra sine skoler med mer enn 600 elever. B\u00e5de inndeling i undervisningssoner, avdelinger og friminutt m\u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 kompensere for det som kan oppleves som lite oversiktlig ved st\u00f8rre enheter.<\/p> Forskning knyttet til skolest\u00f8rrelse <\/b>Det er generelt lite norsk skoleforskning f\u00f8r 1990 og det gjelder ogs\u00e5 forskning knyttet til skolest\u00f8rrelse. Tone H. Sollien ved Asplan Viak har imidlertid g\u00e5tt gjennom den forskningen som foreligger for \u00e5 se hvilket belegg det er for \u00e5 si at sm\u00e5 forhold gir bedre kvalitet faglig og sosialt enn st\u00f8rre skoler. Oppsummering av Solliens gjennomgang av forskningen sier bl.a.: – Det er noe belegg for \u00e5 si at det faglige utbytte \u00f8ker med skolest\u00f8rrelse. Det er imidlertid ikke grunnlag for \u00e5 si at st\u00f8rrelse i seg selv og alene skaper \u00f8kt faglig utbytte for elevene. – Det finnes ikke forskningsmessig belegg av betydning for \u00e5 si at skolest\u00f8rrelse har betydning for l\u00e6ringsmilj\u00f8 og elevenes sosiale kompetanse. – Det finnes ikke forskningsmessig belegg for \u00e5 si at skolest\u00f8rrelse har betydning for elevenes motivasjon for l\u00e6ring. – Det finnes ikke forskningsmessig belegg for \u00e5 si at skolest\u00f8rrelse har betydning for mulighetene for elevmedvirkning i skolen. – Forskningen gir noe st\u00f8tte for at mindre skoler kan v\u00e6re bedre for visse elevgrupper. – Det finnes ingen forskning eller tilgjengelige nasjonale data som sier noe om sammenhengen mellom skolest\u00f8rrelse og samarbeid skole-hjem.<\/p> I 2014 skrev Nicolai Ramstad en oppgave ved NTNU som het \u00abGir \u00f8kt skolest\u00f8rrelse bedre elevresultater?\u00bb Han kom fram til at \u00f8kt skolest\u00f8rrelse f\u00f8rer til bedre elevresultater p\u00e5 grunn av stordriftsfordeler.<\/p> Til slutt <\/b>Det er behov for mange nye skoler i B\u00e6rum av flere \u00e5rsaker. En av disse er at vi har et \u00f8kende innbyggertall. I tillegg m\u00e5 fremtidens skolebygg v\u00e6re b\u00e6rekraftig b\u00e5de faglig og \u00f8konomisk. Dette kommer vi ikke utenom.<\/p> Men, B\u00e6rumsskolen i dag er meget god. B\u00e5de n\u00e5v\u00e6rende og kommende elever i B\u00e6rumsskolen skal f\u00e5 den best mulige skolegangen vi kan gi dem, slik at de f\u00e5r den utdannelsen som gir dem best mulig utgangspunkt for sin egen fremtid. Da m\u00e5 vi ogs\u00e5 ta hensyn til samfunnsutviklingen og de krav vi ser i fremtiden. Politisk st\u00e5r vi foran viktige diskusjoner og avgj\u00f8relser frem mot sommeren. <\/p> Fakta:<\/b><\/p> Internasjonalt<\/b> m\u00e5 en opp i skoler p\u00e5 mer enn 1000 elever p\u00e5 barnetrinnet og 1500 elever p\u00e5 ungdomstrinnet f\u00f8r de betraktes som store skoler. De aller fleste barneskolene i B\u00e6rum rommer i dag plass til 600 elever. Det er noe st\u00f8rre variasjon i elevtallet p\u00e5 ungdomsskolene. I skolekonseptet foresl\u00e5r R\u00e5dmannen barneskoler med plass til 840 elever og ungdomsskoler med plass til inntil 900 elever. <\/p> Noen fakta om skoler i Norge <\/b>– Det blir stadig f\u00e6rre skoler og stadig st\u00f8rre skoler – Det er 172 skoler med 500 elever er eller meg (Over 100 000 elever) – De fleste skoler (40 %) har elevtall mellom 100 og 300 – 30 % av skolene i Norge har under 100 elever og det utgj\u00f8r 7 % av elevene – Skolest\u00f8rrelse varierer i stor grad fra fylke til fylke. I Troms og Finnmark har ingen grunnskoler mer enn 500 elever. I Oslo har 36 % av skolene flere enn 500 elever. – Oslo kommune bygger grunnskoler med elevtall opp mot 1100-1200 elever.<\/p>
<\/p><\/div>\nRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t
![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/200\/2025\/11\/Trine-Lise-Foto-CF-Wesenberg-red-768x512.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\tNominasjon i B\u00e6rum H\u00f8yre <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/200\/2025\/12\/Wenche-Steen-og-Haakon-Sandven-768x511.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/200\/2026\/04\/Trine-Lise-Ostlund-Blime-idrett-privat-768x1024.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t