Den store strandryddedagen lørdag 4. mai – er reduksjon av plast og miljøgifter nødvendig?

Plast er et fantastisk materiale som lages av fossile kilder (olje), en begrenset naturressurs. Ved å tilsette ulike kjemikalier (miljøgifter) oppnår plasten unike tekniske egenskaper som også gjør den formbar. Eksempel på plastbaserte produkter er teknisk treningstøy, plastredskaper, våtservietter, datamaskiner og emballasje. Bare i tekstilindustrien er over 60 % av klærne som produseres i dag laget av plast. I produksjonen benyttes i tillegg kjemikalier.

Hver gang plastbaserte klesplagg vaskes føres små biter av plast (mikroplast) og miljøgifter fra produksjonen med skyllevannet ut i havet. Det tas opp av fisk og mikroorganismer. Når mat varmes opp, løsner mikroplast fra plastredskaper som benyttes ved matlaging og blander seg med maten som vi spiser. Plastposer og emballasje på avveie føres med vær og vind ut i naturen og i havet. Gåsenebbhvalen trodde at plasten i havet var mat. Fordi plasten brytes sakte ned, ble plassen til næring i magen fortrengt. Det ble skjebnesvangert. Neste gang du kjøper klær, velg naturmaterialer som ull, bomull, lin og viskose så ofte du kan. Da er du med på å redusere kilden til mikroplast i havet. Gå for kvalitet i stedet for kvantitet, da bidrar du samtidig til å minske CO2-avtrykket fra produksjon. Gå for gjenbruk, delta årlig på Den store klesbyttedagen, kjøp brukt når du kan og reparer før du kaster.

Purpursneglen endret kjønnskarakter over en periode på 30 år, fordi båter langs norskekysten i samme periode ble behandlet med bunnsmøringen TBT. Den inneholdt en type miljøgift med hormonhermere som medførte en snikende og forstyrrende effekt. Den ble heldigvis forbudt. 10 år etter forbudet var purpursneglebestanden i økning og arten friskmeldt. Nedbrytning av miljøgifter i kroppen til både mennesker og dyr går saktere enn nye mengder tilføres. Heldigvis hjelper tiltak. Se etter sertifiseringsmerker som Svanemerket, Trygge tekstiler o.a. på produkter du kjøper for å redusere trusselen mot helse og miljø.

Ofte hører jeg fra omgivelsene at det er slitsomt å tenke miljøbevisst. At den enkeltes innsats bare er en dråpe i havet. Årsaker til ikke å legge om vaner for den enkelte kan være mange. Noen ganger forståelig fordi det kan være ressurskrevende, komplisert og det kan medføre økte kostnader fordi noen miljøriktige alternativer koster mer. Men ulempen med uønskede fremtidige effekter på både mennesker, dyr og natur er imidlertid mye større enn kostnadene ved den nødvendige omleggingen. Forskere antar at dersom vi ikke setter i gang tiltak vil det finnes mer plast enn fisk i havet innen år 2050. Det er menneskeskapt og uheldig. Mengden unødvendig bruk av plast og miljøgifter må ned og graden av resirkulering må opp, slik at minst mulig plast havner på avveie og uttaket av ikke fornybare ressurser reduseres. Plasten er i grunn for fin til å sløses med. Mengden miljøgifter som hoper seg opp må reduseres til et nivå hvor nedbryting går raskere enn opphoping. Det sier seg selv at å la være å gjøre noe ikke er et alternativ. Kloden må overlates kommende generasjoner i en like bra eller helst bedre tilstand enn da vi overtok den. Det siste er i ferd med å bli for sent, men at det er et felles ansvar levner ingen tvil. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt, for gåsenebbhvalen, purpursneglen, kloden og kommende generasjoner. Og det skulle bare mangle. Sorter avfall, rydd ei strand, plukk søppel året rundt, bli med på dugnaden, hva venter DU på?

Christine Klippenvåg Nordgård

4. kandidat til kommunevalget for Bodø Høyre