Statsbudsjettet 2019 for Buskerud

Her er nøkkeltallene for Buskerud i forslaget til statsbudsjett for 2019.

Kunnskap

  • Regjeringen foreslår å videreføre satsingen på økt lærertetthet for 1. – 10. trinn, og vil bevilge 74,1 millioner kroner i øremerket tilskudd.
  • Regjeringen foreslår å bevilge totalt 16 millioner kroner til ny ordning med fylkesvise mobbeombud. Hvert fylke vil få 500 000 kroner til ordningen.
  • Regjeringen foreslår å bevilge til sammen over 200 millioner kroner til tre ordninger som vil hjelpe flere innvandrere ut i arbeid og hjelpe flere ungdommer med kort botid til å fullføre videregående. Det er en økning på 60 millioner kroner siden 2018. Kommunene kan søke om tilskudd fra ordningen "Jobbsjansen del A", som er rettet mot innvandrerkvinner, og fylkeskommunene kan søke om midler til "Jobbsjansen del B" for støtte til kombinasjonsklasser der ungdom kan ta grunnopplæring og videregående opplæring samtidig. I tillegg kan kommunene søke om tilskudd fra ordningen for utvikling av kommunale integreringstiltak, blant annet til utprøving av ulike modeller for arbeidsrettet kvalifisering i samarbeid med sosiale entreprenører. Innvandrerkvinner vil være en prioritert målgruppe.

Samferdsel


Vei           

  • E16 Eggemoen – Jevnaker – Olum, Ringerike kommune i Buskerud og Jevnaker kommune i Oppland 
    Anleggsarbeidene startet opp i 2018 ventes åpnet for trafikk i 2021. Arbeidene med lokalveinettet ventes ferdigstilt i 2022. Regjeringen foreslår å bevilge 80 millioner kroner i statlige midler. I tillegg er det lagt til grunn at 520 millioner kroner kommer fra bompengeselskapet.             
  • E16 Bjørum – Skaret, Bærum kommune i Akershus og Hole kommune i Buskerud 
    Prosjektet omfatter bygging av en ny firefelts vei. Det skal bygges en tunnel under Sollihøgda, og en tunnel under Bukkesteinshøgda. Utbyggingen vil gi et sammenhengende tilbud for gående og syklende på hele strekningen. Dagens E16 vil inngå i et lokalveisystem. Det legges opp til anleggsstart i april 2019, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2023. Regjeringen foreslår å bevilge i alt 250 millioner kroner til E16 Bjørum – Skaret til forberedende arbeider, hvorav 50 millioner kroner i statlige midler og 200 millioner kroner som forutsettes å komme fra bompengeselskapet.            
  • E134 Damåsen – Saggrenda, Kongsberg og Øvre Eiker kommuner 
    Prosjektet omfatter bygging av 13,2 km vei i ny trasé forbi Kongsberg. Om lag 8,5 km bygges som firefelts vei, og resten som tofelts vei med midtrekkverk og forbikjøringsfelt. Det bygges fire tunneler med en samlet lengde på om lag 4,5 km. Anleggsarbeidene startet i juni 2015, og ny vei ventes åpnet for trafikk i oktober 2019. Det settes av 450 millioner kroner i 2019. I tillegg er det lagt til grunn 50 millioner kroner i bompenger.            
  • E134 Mjøndalen – Langebru, Mjøndalen og Øvre Eiker kommuner 
    Det prioriteres midler til trafikksikkerhetstiltak ved å bygge midtrekkeverk.            
  • Rv. 23 Merraskott- og Elgskauåstunnelene i Hurum og Røyken kommuner 
    Det settes av midler til finansiere arbeidene med å utbedre tunnelen.           
  • Rv. 7 Gol, Gol kommune 
    Det prioriteres midler til byggingen av døgnhvileplass ved Gol.
  • Rv. 52 
    Det prioriteres å starte arbeidene med å utbedre en delstrekning på rv. 52.            
  • Planlegging
    • Reguleringsplan for E134 Saggrenda – Elgsjø, Kongsberg og Notodden kommuner i Buskerud og Telemark 
    • Reguleringsplan for delstrekninger på rv. 7 og rv. 52
    • Kommunedelplan for rv. 23 Linnes – kryss E18, Lier kommune
    • Kommunedelplan for rv. 35 Hokksund, Åmot, Modum og Øvre Eiker kommuner.

Kollektivtransport, sykkel og gange i byområdene           

  • Belønningsordningen for bedre kollektivtransport i byområdene, Drammen, Kongsberg, Lier, Nedre og Øvre Eiker kommuner og Buskerud fylkeskommune 
    Belønningsavtaler er avtaler staten inngår med lokale parter for å stimulere til bedre fremkommelighet, miljø og helse i byområdene. Buskerudbyen (Buskerud fylkeskommune og kommunene Drammen, Kongsberg, Lier, Nedre Eiker og Øvre Eiker) har belønningsavtale for perioden 2018–2019 på totalt 166 millioner kroner. For 2019 er det satt av 80 millioner kroner. 

    Det tas sikte på at belønningsmidlene skal gå inn i en kommende byvekstavtale for Buskerudbyen. Staten vil legge til rette for at forhandlingene kan komme i gang så raskt de nødvendige avklaringene er på plass.  

Jernbane           

  • Fellesprosjektet Ringeriksbanen/E16: Bærum, Hole og Ringerike kommuner 
    Regjeringen foreslår å bevilge 1 016 millioner kroner til videre planlegging av fellesprosjektet Ringeriksbanen/E16 Høgkastet–Hønefoss, med sikte på byggestart i 2021. Fellesprosjektet skal gi kortere reisetid mellom Oslo, Hønefoss og Bergen.            
  • InterCity Vestfoldbanen: Drammen – Kobbervikdalen, Drammen kommune 
    Det er satt av 602 millioner kroner til byggestart på Drammen – Kobbervikdalen. Prosjektet omfatter 9 kilometer nytt dobbeltspor på strekningen, ombygging av Drammen stasjon og 2 kilometer dobbeltspor til Gulskogen stasjon, samt utvidelse og ombygging av Gulskogen stasjon.            
  • Notodden kollektivterminal, Notodden kommune 
    Regjeringen foreslår å bevilge totalt 754 millioner kroner innenfor programområdet "Kapasitetsøkende tiltak" til å planlegge tiltak som er nødvendige for å ta i bruk nytt togmateriell og som gir en robust infrastruktur og økt kapasitet i jernbanenettet. I Buskerud skal elektrifisering til Notodden kollektivterminal stå ferdig.            
  • Hønefoss-Follum, Hønefoss kommune 
    Regjeringen foreslår å bevilge totalt 431 millioner kroner innenfor programområdet "Mer gods på bane". Dette skal gå til tiltak rettet mot å bedre vilkårene og øke kapasiteten for godstransport på jernbanen, noe som kan bidra til å flytte mer godstransport over til tog. Det skal planlegges videre for flere kryssingsspor, sanering av planoverganger og terminaltiltak. I Buskerud prioriteres nettverksforbedringer gjennom elektrifisering av Hønefoss–Follum.            
  • Vedlikehold og fornying 
    Regjeringen foreslår å bevilge 4 389 millioner kroner til vedlikehold i 2019. I tillegg kommer midler til ERTMS-prosjektet som tidligere omtalt. Av vedlikeholdsmidlene skal minst 2 160 millioner kroner anvendes til fornying. Dette omfatter større systematiske tiltak for å ivareta den langsiktige funksjonaliteten og standarden i anleggene, samt mindre tiltak som skal ivareta sikkerheten inntil mer omfattende tiltak kan settes i verk. Fornying av jernbaneinfrastrukturen bidrar til å opprettholde og utvikle realverdiene og standarden i eksisterende jernbaneinfrastruktur. Dette er avgjørende for å kunne nå de langsiktige målene for driftsstabilitet. Målene er nå til vurdering i departementet etter at Jernbanedirektoratet har gjennomgått dem.            
  • Programområde «Sikkerhet og miljø» 
    Regjeringen foreslår å bevilge 360 millioner kroner til tiltak for å opprettholde eller forbedre sikkerheten og miljøet rundt eksisterende infrastruktur. Dette omfatter tiltak for sikring og sanering av planoverganger, rassikring, tunnelsikkerhet, teknisk trafikksikkerhet og miljøtiltak. 

    Bane NOR analyserer jernbanestrekningene for å identifisere risikoforhold og prioritere tiltak. Basert på en samlet vurdering av risikobildet skal Bane NOR gjennomføre tiltak for å forebygge ulykker på planoverganger, forhindre avsporing og sammenstøt mellom tog, rassikringstiltak mv. Målet er at alle tiltak skal bidra til å opprettholde eller forbedre sikkerhetsnivået.            
  • Programområde «Tekniske tiltak» 
    Regjeringen foreslår å bevilge 159 millioner kroner til tiltak på jernbanens interne tele- og datakommunikasjonsnett. Økt etterspørsel etter informasjonsoverføring til ulike formål innen jernbaneinfrastrukturen skaper behov for økt kapasitet. Etterspørselen øker kontinuerlig og kan ikke innfris av eksisterende systemer. Målet er at alle disse tiltak skal bidra til å sikre at systemene er tilgjengelige, med tilstrekkelig kapasitet og funksjonalitet, og blir mindre sårbare for ytre påvirkninger. Tekniske tiltak bidrar til styrket driftsstabilitet og robusthet på jernbanen. 

 

Elektronisk kommunikasjon (Ekom)           

  • Tilskudd til bredbåndsutbygging 
    Regjeringen foreslår å bevilge om lag 100 millioner kroner til tilskudd til bredbåndsutbygging, som vil fordeles mellom fylkene. Midlene vil sikre et nytt eller forbedret bredbåndstilbud til flere tusen husstander. Siden 2014 har tilskudd til bredbånd sørget for slikt tilbud til over 40 000 husstander.            
  • Telesikkerhet og teleberedskap 
    Regjeringen foreslår å bevilge over 180 millioner kroner til telesikkerhet og teleberedskap, som blant annet går til forsterket ekom i utvalgte kommuner. De siste fem årene har til sammen over 30 kommuner fått midler til forsterket ekom, som sikrer kommunikasjon ved hendelser, for eksempel langvarig strømbortfall som følge av ekstremvær. Nye kommuner vil få forsterket ekom i 2019. I tillegg til dette bevilges det penger til blant annet pilot for alternativt kjernenett, for å bidra til flere nett som knytter forbindelser over lange avstander regionalt eller nasjonalt i Norge, og tilrettelegging for fiberkabler til utlandet. 

 

Post           

  • Statlig kjøp av post- og banktjenester 
    Regjeringen foreslår å bevilge over 600 millioner kroner til kjøp av post- og banktjenester i 2019. Midlene går til postomdeling fem dager i uken i hele landet, banktjenester i landpostnettet, lørdagsomdeling av aviser i distriktene og gratis blindeskriftsendinger. 

 

Helse

  • Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 48 millioner kroner til gjennomføring av Leve hele livet i 2019. Målet med reformen er at eldre kan mestre livet lenger og ha en trygg og aktiv alderdom. Reformen handler om det som ofte svikter i tilbudet til eldre: mat, aktivitet og fellesskap, helsehjelp og sammenheng i tjenesten. Det handler også om å utvikle et mer aldersvennlig Norge.
  • Det skal opprettes et regionalt støtteapparat som blant annet skal drive nettverksarbeid og bistå kommunene i planlegging og arbeid med reformen.
  • 26 millioner kroner av bevilgningen skal brukes til støtteapparatet, fordelt slik:
    • 10 millioner kroner til fylkesmennene
    • 10 millioner kroner til KS
    • 6 millioner kroner til utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester.
  • Regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner kroner til å styrke rekrutteringstilskuddet for kommuner som ansetter psykolog. Midlene inngår i den kommende Opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse. Fra 1. januar 2020 har regjeringen lovfestet at alle kommuner skal ha psykologkompetanse. Frem til lovplikten trer i kraft, vil kommuner som rekrutterer psykolog, kunne motta et årlig tilskudd per psykologårsverk.
  • Regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner kroner til 450 nye dagaktivitetsplasser til hjemmeboende personer med demens. Tilskuddssatsen foreslås økt fra 30 til 50 prosent per plass. Målet er å stimulere til raskere oppbygging av et slikt tilbud.
  • Regjeringen foreslår å bevilge midler til om lag 1 500 heldøgns omsorgsplasser over hele landet. I forslaget heter det at tilskuddet skal splittes på to budsjettposter. En post skal brukes til netto tilvekst av omsorgsplasser og en post til rehabilitering og utskifting av eksisterende heldøgns omsorgsplasser.

 

Innovasjon og næring

Forskning og innovasjon i næringslivet 

  • I statsbudsjettet for 2019 foreslår regjeringen å bevilge mer enn 9,7 milliarder kroner til næringsrettet forskning og innovasjon over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Det er en dobling siden regjeringen tiltrådte i 2013.
  • Det er en historisk satsing, som vil bidra til at næringslivet blir grønnere, smartere og mer nyskapende. Inkludert i denne summen er Skattefunn-ordningen (som gir bedrifter som driver med forskning og utvikling skattefradrag), og skatteinsentiv-ordningen, som gir skattefradrag ved langsiktige investeringer i oppstartsselskaper (Kapitalfunn). Over 3 milliarder kroner kommer som følge av økt bruk av Skattefunn-ordningen blant norske bedrifter.
  • Mer forskning og utvikling i næringslivet gir nye produkter og tjenester, som igjen gir ny verdiskaping og vekst for norsk økonomi. Det kommer norske arbeidsplasser til gode, og legger til rette for et bærekraftig velferdssamfunn. Forsknings- og innovasjonsordningene i Innovasjon Norge og Forskningsrådet (som deler ut penger til bedriftene) er landsdekkende. Bedrifter i Buskerud kan søke om penger i alle disse programmene.
  • For 2017 ble det gitt 36,6 millioner kroner i forskning og utvikling direkte til bedrifter i Buskerud gjennom Forskningsrådet (ikke bare fra Nærings- og fiskeridepartementet). I 2017 fikk prosjekter fra Buskerud 186,4 millioner kroner i lån og tilskudd fra Innovasjon Norge.

Maritim næring 

  • Norge er en sjøfartsnasjon og en stormakt på havet. Praktisk kunnskap fra sjøen har mye å si for vår evne til å konkurrere i verdenstoppen. I 2017 jobbet nesten 20 000 norske sjøfolk på norske skip.
  • Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk skal sikre norsk maritim kompetanse, den skal sikre rekruttering av norske sjøfolk, og den skal gi konkurransedyktige vilkår for rederier med skip under norsk flagg. Ordningen innebærer at rederiene kan søke om tilskudd for mannskapet om bord på sine skip med norske flagg. Siden 2013 har overslagsbevilgningen i ordningen økt med om lag 430 millioner kroner, og i 2019 foreslår regjeringen å bevilge 2,05 milliarder kroner til sysselsetting av sjøfolk.
  • I 2017 var om lag 100 sjøfolk i Buskerud omfattet av tilskuddsordningen.

Teknisk-industrielle institutter 

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 40 millioner kroner til de teknisk-industrielle instituttene i 2019. Norge trenger forskningsinstitusjoner som kan levere solid forskning til næringslivet i årene som kommer. Dette er en del av opptrappingsplanene i langtidsplanen for forskning, og gir instituttene mulighet til å styrke sin langsiktige kunnskapsoppbygging.
  • Forskningsinstituttene er en del av regjeringens forsknings- og innovasjonssatsing. De teknisk-industrielle instituttene er den klart største gruppen, og består av et bredt fagområde innenfor naturvitenskap og teknologi. De opererer ofte på internasjonalt nivå, og er en viktig aktør for å hente hjem ny kunnskap til norsk næringsliv. Eksempler på slike institutter er SINTEF, Norges Geotekniske Institutt, Institutt for energiteknikk og Norce.

Klima og miljø

  • Enova er et viktig virkemiddel i regjeringens klima- og energipolitikk. I 2017 tildelte Enova 2,3 milliarder kroner som skal bidra til å realisere mer enn 900 energi- og klimaprosjekter i næringslivet og offentlig sektor. Enova støttet prosjekter i alle fylker. Hele prosjektlisten ligger på enova.no og en fylkesvis oppsummering ligger her.
  • Regjeringen foreslår en økning av overføringene til Enova gjennom Klima- og energifondet med 344,5 millioner kroner i 2019. Midlene skal prioriteres til tiltak som gir størst utslippsreduksjon i ikke-kvotepliktig sektor. Med regjeringens forslag til økning tilføres Enova over 3 mrd. kroner gjennom Klima- og energifondet i 2019.  
  • I 2016 ble det opprettet en tilskuddsordning for kommunale klimatiltak, "Klimasats", i Miljødirektoratet. I 2018 ble det tildelt 150 millioner kroner til 124 kommuner og 170 ulike prosjekter. Regjeringen foreslår å videreføre ordningen med en bevilgning på 156,8 millioner kroner i 2019. Her kan du se hva fylkene har fått tildelt av midler de 3 siste årene.
  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til skjøtsel og tilrettelegging i verneområdene (vernet etter naturmangfoldsloven) med 10 millioner kroner, og bevilgningen til besøkssenter med 1 million kroner. Forslaget har virkning for verneområder og besøkssentre i alle fylker.
  • Regjeringen foreslår å styrke Kulturminnefondet med 4,2 millioner kroner i 2019. Totalt bevilges 116,32 millioner kroner i 2019 til tilskudd slik at private eiere over hele landet kan sette i stand verneverdige eiendommer.
  • Arbeidet med rovviltforvaltning styrkes i 2019. Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til Statens naturoppsyns feltpersonell og forebyggende tiltak i områder som opplever store skader fra rovvilt på beitedyr med 15 millioner kroner.
  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til tiltak mot fremmede skadelige arter med 10 millioner kroner i 2019. Den økte bevilgningen skal gå til myndighetenes arbeid med bekjempelsestiltak i regi av Statens naturoppsyn og fylkesmennene.
  • Regjeringen vil prioritere bevilgningene til norsk skogvern på et høyt nivå også i 2019, med en bevilgning på 444,6 millioner kroner, for å sikre god fremdrift i arbeidet med å verne 10 prosent av skogen. Det ventes i 2019 vern av nye skogområder blant annet i Buskerud.  
  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 10 millioner kroner til bekjemping av fremmede skadelige arter, blant annet til fjerning av stillehavsøsters i områder med store naturmangfolds- og friluftslivsverdier.

Kultur

  • Regjeringen foreslår å bevilge tilskudd til drift av særskilte idrettsanlegg, totalt 4,5 millioner kroner til Vikersund skiflygingsbakke og Lillehammer bob- og akebane i Oppland.
  • Regjeringen foreslår å bevilge 1,5 millioner kroner til Brageteatret og 800 000 kroner til Norsk Bergverksmuseum, for å styrke arbeidet med mangfold, inkludering og bekjempelse av fattigdom i 2019.
  • Brageteatret vil styrke arbeidet rettet mot barn og unge ved å skape mest mulig demokratiske møteplasser, og ved å forsøke å møte alle typer publikummere uansett kulturell kompetanse. De ønsker å utvikle ny forestilling for ungdom. 
  • Norsk Bergverksmuseum har de siste årene jobbet godt sammen med Kongsberg norsksenter. For å få et enda bedre utbytte av dialogen med de ulike innvandrergruppene ønsker museet å knytte en person fra dette miljøet tettere opp til museet og museets øvrige stab. Samtidig vil dette være en god arbeids- og språkerfaring for den som får muligheten.

Forsvar

  • Regjeringen foreslår å bruke om lag 75 millioner kroner til forsvarssektorens eiendoms-, bygge- og anleggsprosjekter i Buskerud. Midlene vil i hovedsak bli benyttet til å videreføre prosjektet ved Forsvarets satelittstasjon på Eggemoen. Heimevernets treningsmengde i Buskerud økes.

Flom- og skredsikring

  • Regjeringen foreslår å bevilge 349 millioner kroner til forebygging av flom- og skredskader, hvorav om lag 294 millioner kroner til gjennomføring kartleggings- og sikringstiltak. Foreløpig oversikt viser at blant annet sikringstiltak i Buskerud vil bli prioritert i 2019, inkludert videreføring av flomsikring i Nedre Eiker kommune.

Landbruk

  • I jordbruksoppgjøret 2018 er det satt av 4 millioner kroner til områderettede tiltak i 2019, fordelt på fjellandbruket og arktisk landbruk.
  • Det er satt av 2 millioner kroner til fjellandbruket i 2019, som omfatter fjellandbruket i Trøndelag, Oppland og Hedmark, Telemark og Buskerud. Satsingen skal bygge videre på erfaringene fra tilsvarende satsing i perioden 2014-2016, der det ble lagt vekt på rekruttering til næringen og utvikling av potensialet for økt verdiskaping i fjellandbruket.

Områdesatsing

  • Regjeringen foreslår å bevilge 10,6 millioner kroner til områdesatsing på Fjell i Drammen.

Buskerud fylke

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2018 til 2019 er anslått til 2,8 prosent regnet fra anslag på regnskap for 2018. Dette anslaget inkluderer en oppjustering av skatteanslaget for 2018 med 2,4 milliarder kroner fra revidert nasjonalbudsjett for 2018. Kostnadsveksten i kommunesektoren i 2019 er anslått til 2,8 pst.

Anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2019 inkluderer rammetilskudd og skatter i alt (inkludert skatteutjevning). I anslaget på frie inntekter på kommunenivå er eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ikke inkludert. Inntektsveksten er vist i 1 000 kroner og i prosent regnet fra anslag på regnskap for 2018. Vekstanslaget er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Veksten vises i nominelle tall.

Ved fordeling av skatteinntekter for 2018 og 2019 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2017. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2018. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2018–2019), Grønt hefte for 2019, tabell 3-fk og tabell 3-k.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

Kommunene i Buskerud

 Vekst i frie inntekter fra 2018 til 2019

Fra 2018 til 2019 er det på landsbasis anslått en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 2,9 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2018. Kommunene i Buskerud anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,1 prosent.

I Buskerud har 13 av 21 kommuner en vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Krødsherad kommune med 5,8 prosent, mens Nore og Uvdal kommune har lavest vekst med 1,7 prosent. Vekstprosentene er regnet fra anslag på regnskap for 2018.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Buskerud i 2017 utgiftskorrigerte frie inntekter på 98 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

I Buskerud hadde 9 av 21 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn eller lik landsgjennomsnittet. Variasjoner i inntektsnivå kommunene imellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 1¾ prosent av driftsinntektene for kommunene samlet.

Kommunene i Buskerud hadde i 2017 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 3,4 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet for kommunene inkludert Oslo var 3,8 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler og er et uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Buskerud hadde i gjennomsnitt 60 548 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2017. Landsgjennomsnittet var 66 830 kroner per innbygger.

Buskerud fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2018 til 2019

Fra 2018 til 2019 er det på landsbasis anslått en nominell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 2,3 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2018. Buskerud fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,7 prosent (fra anslag på regnskap for 2018) i 2019.

Finansielle indikatorer

Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 4 prosent av driftsinntektene for fylkeskommunene samlet.

Buskerud fylkeskommune hadde i 2017 et netto driftsresultat på 3,2 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet uten Oslo var 4,3 prosent.

Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 10 073 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet uten Oslo lå på 12 208 kroner per innbygger.

Kommune

Netto drifts-

resultat i % av

driftsinntektene

20171

Netto

lånegjeld

20171

(kr. per innb.)

Utgiftskorr.

frie

inntekter

20172

(i % av landsgj.)

Anslag på

frie

inntekter

2019

(1 000 kr)

Vekst fra anslag

på regnskap 2018 - 2019

Nominelle

kroner

(1 000 kr)

Prosent

  

1

2

3

4

5

6

0602 Drammen

5,8

81 876

97

3 794 942

96 927

2,6

0604 Kongsberg

1,8

57 959

98

1 484 174

47 111

3,3

0605 Ringerike

3,0

51 256

95

1 617 390

53 061

3,4

0612 Hole

7,0

51 228

101

396 384

14 408

3,8

0615 Flå

5,7

81 053

103

81 509

2 937

3,7

0616 Nes

-0,7

56 429

99

209 294

7 670

3,8

0617 Gol

2,6

100 991

99

281 372

7 149

2,6

0618 Hemsedal

5,4

68 766

102

154 172

5 148

3,5

0619 Ål

1,6

72 061

99

290 844

6 935

2,4

0620 Hol

2,5

76 950

104

270 162

8 704

3,3

0621 Sigdal

4,7

37 113

98

219 181

4 811

2,2

0622 Krødsherad

9,5

34 391

101

152 967

8 326

5,8

0623 Modum

2,1

41 649

95

766 132

26 688

3,6

0624 Øvre Eiker

2,6

55 693

96

1 023 709

37 789

3,8

0625 Nedre Eiker

4,1

58 861

96

1 338 510

42 435

3,3

0626 Lier

1,8

65 574

99

1 462 502

42 480

3,0

0627 Røyken

1,1

22 646

101

1 244 396

48 340

4,0

0628 Hurum

0,2

53 606

96

513 421

11 397

2,3

0631 Flesberg

5,6

45 855

101

171 642

4 433

2,7

0632 Rollag

2,4

66 108

105

105 819

2 231

2,2

0633 Nore og Uvdal

4,6

46 586

104

175 200

2 886

1,7

Fordeles gjennom året

  

  

  

5 500

  

  

Buskerud

3,4

60 548

98

15 759 222

471 927

3,1

Buskerud fylkeskommune

3,2

10 073

96

3 109 388

80 650

2,7

1) Konserntall, dvs. tallene for netto lånegjeld omfatter også kommunale og fylkeskommunale foretak (KF/FKF) samt interkommunale selskaper (IKS).
2) Ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter.

Kolonne 1: Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 2017
Kolonne 2: Netto lånegjeld 2017 i kroner per innbygger
Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2017
Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2019, 1 000 kroner
Kolonne 5: Vekst anslag på regnskap 2018 til 2019, nominelle tall i 1 000 kroner
Kolonne 6: Vekst anslag på regnskap 2018 til 2019, nominell prosentvis vekst