H\u00f8yres redaksjon<\/h3>\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tSist oppdatert: 27. februar 2024<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tCa. 11 minutter lesetid<\/em><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\tDel link<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 twitter<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 facebook<\/span><\/a>\n\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/427\/2023\/05\/ruQQ5jMM-scaled.jpeg\")
<\/div><\/figure>\n\n\n\nP\u00e5 det f\u00f8rste \u00e5rsm\u00f8tet i nye Buskerud H\u00f8yre var det 130 delegater fra hele fylket. Det var et inspirerende og godt \u00e5rsm\u00f8te med gode debatter som resulterte i flere resolusjoner og \u00e9n uttalelse.<\/p>\n\n\n\n
Vi skal n\u00e5 i gang med programarbeidet til H\u00f8yres stortingsvalgprogram for 2025-2029. Det vil v\u00e6re aktiviteter b\u00e5de i lokal regi og i regi av Buskerud H\u00f8yre fremover, og medlemmer oppfordres til delta og komme med innspill.<\/p>\n\n\n\n
Resolusjonene og uttalelsen fra Buskerud H\u00f8yres \u00e5rsm\u00f8te ser du under her.<\/p>\n\n\n\n\n
Resolusjon 1: Tryggere og sikrere samfunn<\/strong><\/h2>\n\n\n\nLokalsamfunn er mer s\u00e5rbart for akutte hendelser der liv, helse og materielle verdier utsettes for stor fare som det er n\u00f8dvendig \u00e5 forebygge mot. Hendelser som ekstremv\u00e6ret Hans, raset i Gjerdrum og koronakrisen er eksempler p\u00e5 at kommunene har en sv\u00e6rt sentral rolle, i lang tid, i b\u00e5de lokale og nasjonale kriser. Kommunene har vist stor evne til \u00e5 h\u00e5ndtere store kriser over tid.<\/p>\n\n\n\n
Invasjonen av Ukraina, har endret Europa. Den bringer en ny dimensjon inn i den norske diskusjonen om samfunnssikkerhet. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa og verden er mer kompleks, usikker og uforutsigbar. Samfunnssikkerhet og beredskap m\u00e5 h\u00f8yt p\u00e5 den politiske dagsorden ogs\u00e5 i kommuner og fylker i Norge. Kriseh\u00e5ndtering og beredskap er den \u00abnye normalen\u00bb som det m\u00e5 planlegges godt for \u00e5 kunne h\u00e5ndtere p\u00e5 beste m\u00e5te, n\u00e5r den oppst\u00e5r.<\/p>\n\n\n\n
To viktige kommisjonsrapporter om beredskap og samfunnssikkerhet kom i 2023. Det var NOU 2023:14 Forsvarskommisjonen \u2013 Forsvar for fred og frihet samt NOU 2023:17 Totalberedskapskommisjonen \u2013 N\u00e5 er det alvor. Begge rapportene sl\u00e5r fast at det er behov for \u00e5 opprioritere arbeidet med sikkerhet og beredskap. Likeledes at vi i Norge m\u00e5 ta innover oss alvoret i situasjonen vi st\u00e5r i og at utviklingen i verden rundt oss vil kunne p\u00e5virke norsk sikkerhet negativt. Det betyr at det er behov for en omfattende satsing p\u00e5 sikkerhet, forsvar og beredskap.<\/p>\n\n\n\n
Teknologi og innovasjon kan spille en viktig rolle i \u00e5 forbedre beredskap og samfunnssikkerhet p\u00e5 flere m\u00e5ter. For eksempel kan sensorer og overv\u00e5kningsteknologi hjelpe med \u00e5 oppdage og varsle om farer som branner eller flom. Droner kan brukes til \u00e5 utforske farlige omr\u00e5der og levere n\u00f8dhjelp. Digitale plattformer kan hjelpe med \u00e5 koordinere responsen og dele viktig informasjon raskt. Ny teknologi kan bidra til \u00e5 beskytte samfunnet bedre.<\/p>\n\n\n\n
Dagens ambisjon for samfunnssikkerhet og beredskap er ikke tilpasset den nye virkeligheten. Det er behov for \u00e5 oppgradere til v\u00e5r tids utfordringsbilde med nye s\u00e5rbarheter. Det betyr ogs\u00e5 at det m\u00e5 v\u00e6re et godt samarbeid mellom sivile og milit\u00e6re myndigheter, n\u00e5r det gjelder beredskapsplanlegging og samhandling i hele krisespekteret. Lokalsamfunn, kommuner og fylkeskommuner m\u00e5 forberede seg p\u00e5 at en konflikt kan bryte ut med de utfordringene det medf\u00f8rer.<\/p>\n\n\n\n
Kommunene er f\u00f8rstelinjen i beredskapen lokalt, og har ansvaret for den helt grunnleggende sikkerheten og tryggheten for innbyggerne, b\u00e5de i normalsituasjoner og i hele krisespekteret. Ingen andre enn kommunene har bedre forutsetninger til \u00e5 kunne ta en samlende og tydelig p\u00e5driverrolle for \u00e5 styrke samfunnssikkerheten over hele landet. Lokalt ligger eksempelvis ansvaret for samfunnskritisk infrastruktur som veier, busstransport, havner, levering av elektrisitet og vann. Men ogs\u00e5 omsorg i livets ulike faser. Dette er eksempler p\u00e5 omr\u00e5der som det m\u00e5 legges planer for ved bortfall.<\/p>\n\n\n\n
Buskerud H\u00f8yre vil at:<\/strong><\/p>\n\n\n\n\n- Alle forvaltningsniv\u00e5er \u00f8ker kvaliteten p\u00e5 ROS-arbeidet. Det er viktig \u00e5 fange opp nye risikoer i takt med et stadig endret risikobilde. Likeledes \u00f8ke evnen til \u00e5 st\u00e5 i kriser som varer over tid.<\/li>\n\n\n\n
- Forsvaret m\u00e5 dimensjoneres for krise. Det betyr en styrking av dagens forsvarsevne i en helhetlig og langsiktig strategisk utvikling. Utrede og vurdere innf\u00f8ring av allmenn verneplikt og samfunnstjeneste.<\/li>\n\n\n\n
- Samarbeid etableres i kommuner og fylker med forsvaret og andre relevante akt\u00f8rer for \u00e5 f\u00e5 \u00f8kt bevissthet rundt nye trusler og hva som kreves i forhold til h\u00e5ndtering av dem.<\/li>\n\n\n\n
- Staten igangsetter et arbeid for \u00e5 \u00f8ke kvaliteten p\u00e5 beredskap og samfunnssikkerhets arbeidet. Det gjennom \u00e5 se hvordan teknologi og innovasjon kan spille en mer sentral rolle. <\/li>\n\n\n\n
- Styrke informasjon og kunnskap for \u00e5 heve den enkeltes forst\u00e5else for demokrati og betydningen av kildekritikk.<\/li>\n\n\n\n
- Beredskapsmyndighetene tar p\u00e5 seg ansvaret for \u00e5 bevisstgj\u00f8re hver enkelt i det selvstendige ansvar en har for \u00e5 planlegge og forberede om ulike hendelser oppst\u00e5r som eksempelvis lengre str\u00f8mutfall, forurenset vann og stengte butikker.<\/li>\n\n\n\n
- Det igangsettes et arbeid for fornying av finansieringsordningen for kritisk samfunns infrastruktur som brannvesen, vannforsyning, str\u00f8mforsyning, innkvartering osv. for \u00e5 sikre at alle kommuner har tilstrekkelig ressurser til \u00e5 l\u00f8se oppgavene.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
Resolusjon 2: N\u00e5 er det nok \u2013 start arbeidet med Ringeriksbanen og E16<\/strong><\/h2>\n\n\n\nVedtatte, store nasjonalt viktige infrastrukturprosjekter m\u00e5 sikres \u00f8konomisk, slik at gjennomf\u00f8ringen ikke stopper opp fordi prosjektene er kostnadskrevende.<\/p>\n\n\n\n
Effektiv og riktig dimensjonert vei og bane er gode premisser for trygg ferdsel og viktig for reiseliv og n\u00e6ringsliv, og ikke minst for milj\u00f8et. Det er beregnet at Bergensbanens forkortelse, som inkluderer Ringeriksbanen, vil f\u00e5 reisetiden med tog mellom Bergen og Oslo ned mot 4 timer. Det betyr at toget vil kunne konkurrere med fly. P\u00e5 sikt er utbygging av jernbanenettet viktig i et milj\u00f8perspektiv. Ogs\u00e5 med tanke p\u00e5 beredskap i en urolig tid i Europa er satsing p\u00e5 jernbanen fornuftig. <\/p>\n\n\n\n
Det er allerede brukt 2 milliarder kroner p\u00e5 Bergensbanens forkortelse, fra prosjektledelsen. Lokalt er det brukt minst det samme p\u00e5 \u00e5 forberede vekst. Det er investert i skoler, infrastruktur, renseanlegg og vannverk. Flere familier med hus i traseen har m\u00e5ttet flytte. Store arealer er b\u00e5ndlagt i p\u00e5vente av anleggsstart. \u00d8nsket utvikling har stoppet helt opp. Det er viktig \u00e5 fortsette prosjekter som er godt i gang.<\/p>\n\n\n\n
Buskerud H\u00f8yre forventer at bevilgninger til Ringeriksportef\u00f8ljen snarest kommer p\u00e5 plass og at prosjektet fortsatt f\u00e5r h\u00f8y prioritet i den kommende Nasjonale Transportplanen. Prosjektet skal finansieres gjennom Nye Veier, og ha egen finansiering. Regjeringen St\u00f8re har nedprioritert samferdsel generelt og Nye Veier spesielt. H\u00f8yre vil styrke Nye Veier, som s\u00e5 langt har spart samfunnet for 32 milliarder kroner, slik at Ringeriksbanen og E16 n\u00e5 kan realiseres.<\/p>\n\n\n\n
Buskerud H\u00f8yre mener derfor at det m\u00e5 gj\u00f8res endringer i finansieringen av prosjekter, som i likhet med Ringeriksportef\u00f8ljen er av nasjonal betydning. Det kan eksempelvis gj\u00f8res ved \u00e5 sette av penger i fond slik at prosjektene sikres gjennomg\u00e5ende finansiering og ikke er avhengige av \u00e5rlige bevilgninger over statsbudsjettet, skiftende statsr\u00e5ders prioriteringer og regjeringsskifter.<\/p>\n\n\n\n
Buskerud H\u00f8yre vil at:<\/strong><\/p>\n\n\n\n\n- H\u00f8yre vil opprette et infrastrukturfond som sikrer gjennomg\u00e5ende finansiering av store nasjonale prosjekter.<\/li>\n\n\n\n
- H\u00f8yre m\u00e5 v\u00e6re garantist for konsistens og gjennomf\u00f8ringsevne av store samferdselsprosjekter. <\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
Resolusjon 3: Mer rettferdig og likeverdig tilgang til ressurskrevende omsorg<\/strong><\/h2>\n\n\n\nAlle kommuner m\u00e5 sikres tilstrekkelige \u00f8konomiske ressurser for \u00e5 tilby kvalitetsomsorg til alle borgere, uavhengig av de individuelle kostnadene knyttet til deres omsorgsbehov, langt eller kort. Gjennom denne tiln\u00e6rmingen vil vi fremme en mer rettferdig og b\u00e6rekraftig helse- og omsorgstjeneste for ressurskrevende omsorg over hele landet.<\/p>\n\n\n\n
Med den \u00f8kende belastningen p\u00e5 kommunale budsjetter for\u00e5rsaket av kostnadene ved \u00e5 ta vare p\u00e5 personer som i kortere eller lengre tidsrom krever betydelige menneskelige og \u00f8konomiske ressurser, st\u00e5r vi overfor en kritisk utfordring i v\u00e5rt helsevesen. Buskerud H\u00f8yre vil denne ubalansen til livs ved \u00e5 foresl\u00e5 at n\u00e5v\u00e6rende finansieringsmodell revideres. Staten m\u00e5 p\u00e5ta seg et st\u00f8rre ansvar for \u00e5 sikre kommunene muligheten til \u00e5 gi likebehandling og likeverd for den det gjelder.<\/p>\n\n\n\n
Buskerud H\u00f8yre vil at:<\/strong><\/p>\n\n\n\n\n- Det skal utarbeides en finansieringsmodell som skal sikre at kommunene kan levere verdig og likeverdig omsorg til alle borgere. Finansieringen m\u00e5 bidra til \u00e5 sikre langsiktig tilgang p\u00e5 tjenestene og v\u00e6re uavhengig av de individuelle kostnadene til omsorgsbehovet og uavhengig av \u00f8konomien til bostedskommunene.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
Resolusjon 4: En mer mangfoldig og inkluderende utdanning<\/strong><\/h2>\n\n\n\nUtdanning er n\u00f8kkelen til at folk skal kunne realisere sine dr\u00f8mmer. Innen 2030 skal ni av ti fullf\u00f8re og best\u00e5 videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. For \u00e5 motarbeide utenforskap m\u00e5 vi ogs\u00e5 arbeide for at den ene av ti f\u00e5r gode veier inn i arbeidsliv eller aktivitet. Samtidig skal alle f\u00e5 en livslang rett til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. For \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let om at ni av ti fullf\u00f8rer videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring samtidig som flere f\u00e5r muligheten til \u00e5 fullf\u00f8re oppl\u00e6ring, trenger vi et mer mangfoldig og inkluderende utdanningsl\u00f8p.<\/p>\n\n\n\n
Samtidig er det fortsatt mennesker som faller fra videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Det er et behov for \u00e5 se p\u00e5 hvordan man ogs\u00e5 kan f\u00e5 dem til \u00e5 fullf\u00f8re. Enten via \u00e5 huke dem inn igjen eller ved \u00e5 skape nye arenaer som supplement til den offentlige skolen. Derfor trenger vi alle gode krefter i samfunnet med slik at flest mulig kan fullf\u00f8re videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, og deretter delta aktivt i samfunns- og arbeidslivet.<\/p>\n\n\n\n
Derfor m\u00e5 det ogs\u00e5 lages gode st\u00f8tteordninger som st\u00f8tter opp om alle gode krefter som vil gj\u00f8re at flere kommer inn og forblir i arbeidslivet etter evne og mulighet. Det krever et godt tverrfaglig samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunene, staten, frivilligheten og partene i arbeidslivet, med m\u00e5l om \u00e5 f\u00e5 individuelle utdanningsl\u00f8p som sikrer den enkeltes vei inn i samfunnet.<\/p>\n\n\n\n
Buskerud H\u00f8yre vil:<\/strong><\/p>\n\n\n\n\n- At fullf\u00f8ringsreformen og alle dets tiltak sikres tilstrekkelig finansiering.<\/li>\n\n\n\n
- At det ikke legges hindringer i veien for etablering av nye friskoler og at finansieringen av friskoler styrkes.<\/li>\n\n\n\n
- Jobbe for flere yrkesfaglige friskoler og profilskoler.<\/li>\n\n\n\n
- At det samarbeides med frivilligheten for \u00e5 dekke de kompetansebehov som er i arbeidslivet.<\/li>\n\n\n\n
- At l\u00e6rebedrifter og oppl\u00e6ringskontorene har en tettere oppf\u00f8lging av de som faller utenfor ordin\u00e6rt oppl\u00e6ringsl\u00f8p.<\/li>\n\n\n\n
- Utvikle et forsterket oppf\u00f8lgingstilskudd til l\u00e6rebedrifter og oppl\u00e6ringskontor som sikrer en tettere oppf\u00f8lging.<\/li>\n\n\n\n
- Arbeide nasjonalt for et rullerende opptak av l\u00e6rlinger.<\/li>\n\n\n\n
- Tilrettelegge for at det gis tilstrekkelig informasjon og hospiteringsmuligheter slik at elevene f\u00e5r et mangfoldig innblikk i alle muligheter ved videreg\u00e5ende skole, b\u00e5de private og offentlige.<\/li>\n\n\n\n
- Forsterke karriereveiledning og r\u00e5dgivning i grunnskolen.<\/li>\n\n\n\n
- Utvikle fors\u00f8ksordninger der unge voksne og voksne kan ta videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring via egne l\u00f8p p\u00e5 folkeh\u00f8gskole eller godkjente kurs i regi av frivilligheten.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
Uttalelse: Norge \u2013 et kliman\u00f8ytralt samfunn i 2050 krever en utslippsfri og fornybar energimiks<\/strong><\/h2>\n\n\n\nNorge har gjennom Paris-avtalen, sammen med veldig mange land i verden forpliktet seg til store utslippskutt av klimagasser innen 2050. Samtidig som utslipp av klimagasser skal ned, s\u00e5 \u00f8ker ogs\u00e5 behovet for mer kraft, og utslippsfrie fornybare energil\u00f8sninger som vindkraft p\u00e5 land er ikke helt konfliktfrie.<\/p>\n\n\n\n
Resultatet er at i 2023 var det rundt 40 norske kommuner som \u00f8nsker mer forskning p\u00e5 kjernekraft for \u00e5 sette fart p\u00e5 utredningen om sm\u00e5 modul\u00e6re kjernekraft verk (SMR) kan bli en del av l\u00f8sningen p\u00e5 et stadig \u00f8kende kraftbehov.<\/p>\n\n\n\n
Norge har lenge forsket p\u00e5 kjernekraft; 4 forskningsreaktorer hvorav 3 p\u00e5 Kjeller i regi av Institutt For Energiteknikk (IFE) samt en i Halden. Den siste ble avviklet i 2019. S\u00e5 helt ukjent i Norge er ikke forskning p\u00e5 denne teknologien.<\/p>\n\n\n\n
I en urolig verden hvor kraft har vist seg som en s\u00e5rbar vare m\u00e5 hensyn til redundans v\u00e6re i fokus. En infrastruktur som sikrer b\u00e5de redundans og et forutsigbart kraftforsyningsnett kan ikke bare basere seg p\u00e5 fornybare l\u00f8sninger som vind, vann og sol. Vi m\u00e5 sikre at en st\u00f8rre del av basis-lasten for fremtiden ikke er knyttet opp mot v\u00e6ravhengighet, men at den kan leveres sikkert og stabilt over tid.<\/p>\n\n\n\n
Buskerud H\u00f8yre mener det er viktig og riktig at Norge tar en fortsatt aktiv rolle i forskningen, b\u00e5de innen de teknologiske og forvaltningsmessige sidene av kjernekraft som en del av framtidas energil\u00f8sninger. Forskning og utvikling av morgendagens kjernekraftanlegg som SMR m\u00e5 tas inn i verkt\u00f8ykassen for \u00e5 sikre framtidas energiforsyning.<\/p>\n\n\n
\n\t<\/div>\n\n\t\n\t\tRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t\n\t\n\t\t\n\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/427\/2025\/10\/tore-opdal-hansen-61887-foto-cf-wesenberg_52522907160_o-768x512.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t5. mar 2026<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tNyheter<\/span>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\tBuskerud fylkeskommune ligger an til \u00e5 f\u00e5 et netto driftsresultat p\u00e5 297 millioner kroner for 2025 <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
<\/div><\/figure>\n\n\n\nP\u00e5 det f\u00f8rste \u00e5rsm\u00f8tet i nye Buskerud H\u00f8yre var det 130 delegater fra hele fylket. Det var et inspirerende og godt \u00e5rsm\u00f8te med gode debatter som resulterte i flere resolusjoner og \u00e9n uttalelse.<\/p>\n\n\n\n
Vi skal n\u00e5 i gang med programarbeidet til H\u00f8yres stortingsvalgprogram for 2025-2029. Det vil v\u00e6re aktiviteter b\u00e5de i lokal regi og i regi av Buskerud H\u00f8yre fremover, og medlemmer oppfordres til delta og komme med innspill.<\/p>\n\n\n\n
Resolusjonene og uttalelsen fra Buskerud H\u00f8yres \u00e5rsm\u00f8te ser du under her.<\/p>\n\n\n\n\n
Resolusjon 1: Tryggere og sikrere samfunn<\/strong><\/h2>\n\n\n\nLokalsamfunn er mer s\u00e5rbart for akutte hendelser der liv, helse og materielle verdier utsettes for stor fare som det er n\u00f8dvendig \u00e5 forebygge mot. Hendelser som ekstremv\u00e6ret Hans, raset i Gjerdrum og koronakrisen er eksempler p\u00e5 at kommunene har en sv\u00e6rt sentral rolle, i lang tid, i b\u00e5de lokale og nasjonale kriser. Kommunene har vist stor evne til \u00e5 h\u00e5ndtere store kriser over tid.<\/p>\n\n\n\n
Invasjonen av Ukraina, har endret Europa. Den bringer en ny dimensjon inn i den norske diskusjonen om samfunnssikkerhet. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa og verden er mer kompleks, usikker og uforutsigbar. Samfunnssikkerhet og beredskap m\u00e5 h\u00f8yt p\u00e5 den politiske dagsorden ogs\u00e5 i kommuner og fylker i Norge. Kriseh\u00e5ndtering og beredskap er den \u00abnye normalen\u00bb som det m\u00e5 planlegges godt for \u00e5 kunne h\u00e5ndtere p\u00e5 beste m\u00e5te, n\u00e5r den oppst\u00e5r.<\/p>\n\n\n\n
To viktige kommisjonsrapporter om beredskap og samfunnssikkerhet kom i 2023. Det var NOU 2023:14 Forsvarskommisjonen \u2013 Forsvar for fred og frihet samt NOU 2023:17 Totalberedskapskommisjonen \u2013 N\u00e5 er det alvor. Begge rapportene sl\u00e5r fast at det er behov for \u00e5 opprioritere arbeidet med sikkerhet og beredskap. Likeledes at vi i Norge m\u00e5 ta innover oss alvoret i situasjonen vi st\u00e5r i og at utviklingen i verden rundt oss vil kunne p\u00e5virke norsk sikkerhet negativt. Det betyr at det er behov for en omfattende satsing p\u00e5 sikkerhet, forsvar og beredskap.<\/p>\n\n\n\n
Teknologi og innovasjon kan spille en viktig rolle i \u00e5 forbedre beredskap og samfunnssikkerhet p\u00e5 flere m\u00e5ter. For eksempel kan sensorer og overv\u00e5kningsteknologi hjelpe med \u00e5 oppdage og varsle om farer som branner eller flom. Droner kan brukes til \u00e5 utforske farlige omr\u00e5der og levere n\u00f8dhjelp. Digitale plattformer kan hjelpe med \u00e5 koordinere responsen og dele viktig informasjon raskt. Ny teknologi kan bidra til \u00e5 beskytte samfunnet bedre.<\/p>\n\n\n\n
Dagens ambisjon for samfunnssikkerhet og beredskap er ikke tilpasset den nye virkeligheten. Det er behov for \u00e5 oppgradere til v\u00e5r tids utfordringsbilde med nye s\u00e5rbarheter. Det betyr ogs\u00e5 at det m\u00e5 v\u00e6re et godt samarbeid mellom sivile og milit\u00e6re myndigheter, n\u00e5r det gjelder beredskapsplanlegging og samhandling i hele krisespekteret. Lokalsamfunn, kommuner og fylkeskommuner m\u00e5 forberede seg p\u00e5 at en konflikt kan bryte ut med de utfordringene det medf\u00f8rer.<\/p>\n\n\n\n
Kommunene er f\u00f8rstelinjen i beredskapen lokalt, og har ansvaret for den helt grunnleggende sikkerheten og tryggheten for innbyggerne, b\u00e5de i normalsituasjoner og i hele krisespekteret. Ingen andre enn kommunene har bedre forutsetninger til \u00e5 kunne ta en samlende og tydelig p\u00e5driverrolle for \u00e5 styrke samfunnssikkerheten over hele landet. Lokalt ligger eksempelvis ansvaret for samfunnskritisk infrastruktur som veier, busstransport, havner, levering av elektrisitet og vann. Men ogs\u00e5 omsorg i livets ulike faser. Dette er eksempler p\u00e5 omr\u00e5der som det m\u00e5 legges planer for ved bortfall.<\/p>\n\n\n\n
Buskerud H\u00f8yre vil at:<\/strong><\/p>\n\n\n\n\n- Alle forvaltningsniv\u00e5er \u00f8ker kvaliteten p\u00e5 ROS-arbeidet. Det er viktig \u00e5 fange opp nye risikoer i takt med et stadig endret risikobilde. Likeledes \u00f8ke evnen til \u00e5 st\u00e5 i kriser som varer over tid.<\/li>\n\n\n\n
- Forsvaret m\u00e5 dimensjoneres for krise. Det betyr en styrking av dagens forsvarsevne i en helhetlig og langsiktig strategisk utvikling. Utrede og vurdere innf\u00f8ring av allmenn verneplikt og samfunnstjeneste.<\/li>\n\n\n\n
- Samarbeid etableres i kommuner og fylker med forsvaret og andre relevante akt\u00f8rer for \u00e5 f\u00e5 \u00f8kt bevissthet rundt nye trusler og hva som kreves i forhold til h\u00e5ndtering av dem.<\/li>\n\n\n\n
- Staten igangsetter et arbeid for \u00e5 \u00f8ke kvaliteten p\u00e5 beredskap og samfunnssikkerhets arbeidet. Det gjennom \u00e5 se hvordan teknologi og innovasjon kan spille en mer sentral rolle. <\/li>\n\n\n\n
- Styrke informasjon og kunnskap for \u00e5 heve den enkeltes forst\u00e5else for demokrati og betydningen av kildekritikk.<\/li>\n\n\n\n
- Beredskapsmyndighetene tar p\u00e5 seg ansvaret for \u00e5 bevisstgj\u00f8re hver enkelt i det selvstendige ansvar en har for \u00e5 planlegge og forberede om ulike hendelser oppst\u00e5r som eksempelvis lengre str\u00f8mutfall, forurenset vann og stengte butikker.<\/li>\n\n\n\n
- Det igangsettes et arbeid for fornying av finansieringsordningen for kritisk samfunns infrastruktur som brannvesen, vannforsyning, str\u00f8mforsyning, innkvartering osv. for \u00e5 sikre at alle kommuner har tilstrekkelig ressurser til \u00e5 l\u00f8se oppgavene.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
Resolusjon 2: N\u00e5 er det nok \u2013 start arbeidet med Ringeriksbanen og E16<\/strong><\/h2>\n\n\n\nVedtatte, store nasjonalt viktige infrastrukturprosjekter m\u00e5 sikres \u00f8konomisk, slik at gjennomf\u00f8ringen ikke stopper opp fordi prosjektene er kostnadskrevende.<\/p>\n\n\n\n
Effektiv og riktig dimensjonert vei og bane er gode premisser for trygg ferdsel og viktig for reiseliv og n\u00e6ringsliv, og ikke minst for milj\u00f8et. Det er beregnet at Bergensbanens forkortelse, som inkluderer Ringeriksbanen, vil f\u00e5 reisetiden med tog mellom Bergen og Oslo ned mot 4 timer. Det betyr at toget vil kunne konkurrere med fly. P\u00e5 sikt er utbygging av jernbanenettet viktig i et milj\u00f8perspektiv. Ogs\u00e5 med tanke p\u00e5 beredskap i en urolig tid i Europa er satsing p\u00e5 jernbanen fornuftig. <\/p>\n\n\n\n
Det er allerede brukt 2 milliarder kroner p\u00e5 Bergensbanens forkortelse, fra prosjektledelsen. Lokalt er det brukt minst det samme p\u00e5 \u00e5 forberede vekst. Det er investert i skoler, infrastruktur, renseanlegg og vannverk. Flere familier med hus i traseen har m\u00e5ttet flytte. Store arealer er b\u00e5ndlagt i p\u00e5vente av anleggsstart. \u00d8nsket utvikling har stoppet helt opp. Det er viktig \u00e5 fortsette prosjekter som er godt i gang.<\/p>\n\n\n\n
Buskerud H\u00f8yre forventer at bevilgninger til Ringeriksportef\u00f8ljen snarest kommer p\u00e5 plass og at prosjektet fortsatt f\u00e5r h\u00f8y prioritet i den kommende Nasjonale Transportplanen. Prosjektet skal finansieres gjennom Nye Veier, og ha egen finansiering. Regjeringen St\u00f8re har nedprioritert samferdsel generelt og Nye Veier spesielt. H\u00f8yre vil styrke Nye Veier, som s\u00e5 langt har spart samfunnet for 32 milliarder kroner, slik at Ringeriksbanen og E16 n\u00e5 kan realiseres.<\/p>\n\n\n\n
Buskerud H\u00f8yre mener derfor at det m\u00e5 gj\u00f8res endringer i finansieringen av prosjekter, som i likhet med Ringeriksportef\u00f8ljen er av nasjonal betydning. Det kan eksempelvis gj\u00f8res ved \u00e5 sette av penger i fond slik at prosjektene sikres gjennomg\u00e5ende finansiering og ikke er avhengige av \u00e5rlige bevilgninger over statsbudsjettet, skiftende statsr\u00e5ders prioriteringer og regjeringsskifter.<\/p>\n\n\n\n
Buskerud H\u00f8yre vil at:<\/strong><\/p>\n\n\n\n\n- H\u00f8yre vil opprette et infrastrukturfond som sikrer gjennomg\u00e5ende finansiering av store nasjonale prosjekter.<\/li>\n\n\n\n
- H\u00f8yre m\u00e5 v\u00e6re garantist for konsistens og gjennomf\u00f8ringsevne av store samferdselsprosjekter. <\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
Resolusjon 3: Mer rettferdig og likeverdig tilgang til ressurskrevende omsorg<\/strong><\/h2>\n\n\n\nAlle kommuner m\u00e5 sikres tilstrekkelige \u00f8konomiske ressurser for \u00e5 tilby kvalitetsomsorg til alle borgere, uavhengig av de individuelle kostnadene knyttet til deres omsorgsbehov, langt eller kort. Gjennom denne tiln\u00e6rmingen vil vi fremme en mer rettferdig og b\u00e6rekraftig helse- og omsorgstjeneste for ressurskrevende omsorg over hele landet.<\/p>\n\n\n\n
Med den \u00f8kende belastningen p\u00e5 kommunale budsjetter for\u00e5rsaket av kostnadene ved \u00e5 ta vare p\u00e5 personer som i kortere eller lengre tidsrom krever betydelige menneskelige og \u00f8konomiske ressurser, st\u00e5r vi overfor en kritisk utfordring i v\u00e5rt helsevesen. Buskerud H\u00f8yre vil denne ubalansen til livs ved \u00e5 foresl\u00e5 at n\u00e5v\u00e6rende finansieringsmodell revideres. Staten m\u00e5 p\u00e5ta seg et st\u00f8rre ansvar for \u00e5 sikre kommunene muligheten til \u00e5 gi likebehandling og likeverd for den det gjelder.<\/p>\n\n\n\n
Buskerud H\u00f8yre vil at:<\/strong><\/p>\n\n\n\n\n- Det skal utarbeides en finansieringsmodell som skal sikre at kommunene kan levere verdig og likeverdig omsorg til alle borgere. Finansieringen m\u00e5 bidra til \u00e5 sikre langsiktig tilgang p\u00e5 tjenestene og v\u00e6re uavhengig av de individuelle kostnadene til omsorgsbehovet og uavhengig av \u00f8konomien til bostedskommunene.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
Resolusjon 4: En mer mangfoldig og inkluderende utdanning<\/strong><\/h2>\n\n\n\nUtdanning er n\u00f8kkelen til at folk skal kunne realisere sine dr\u00f8mmer. Innen 2030 skal ni av ti fullf\u00f8re og best\u00e5 videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. For \u00e5 motarbeide utenforskap m\u00e5 vi ogs\u00e5 arbeide for at den ene av ti f\u00e5r gode veier inn i arbeidsliv eller aktivitet. Samtidig skal alle f\u00e5 en livslang rett til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. For \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let om at ni av ti fullf\u00f8rer videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring samtidig som flere f\u00e5r muligheten til \u00e5 fullf\u00f8re oppl\u00e6ring, trenger vi et mer mangfoldig og inkluderende utdanningsl\u00f8p.<\/p>\n\n\n\n
Samtidig er det fortsatt mennesker som faller fra videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Det er et behov for \u00e5 se p\u00e5 hvordan man ogs\u00e5 kan f\u00e5 dem til \u00e5 fullf\u00f8re. Enten via \u00e5 huke dem inn igjen eller ved \u00e5 skape nye arenaer som supplement til den offentlige skolen. Derfor trenger vi alle gode krefter i samfunnet med slik at flest mulig kan fullf\u00f8re videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, og deretter delta aktivt i samfunns- og arbeidslivet.<\/p>\n\n\n\n
Derfor m\u00e5 det ogs\u00e5 lages gode st\u00f8tteordninger som st\u00f8tter opp om alle gode krefter som vil gj\u00f8re at flere kommer inn og forblir i arbeidslivet etter evne og mulighet. Det krever et godt tverrfaglig samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunene, staten, frivilligheten og partene i arbeidslivet, med m\u00e5l om \u00e5 f\u00e5 individuelle utdanningsl\u00f8p som sikrer den enkeltes vei inn i samfunnet.<\/p>\n\n\n\n
Buskerud H\u00f8yre vil:<\/strong><\/p>\n\n\n\n\n- At fullf\u00f8ringsreformen og alle dets tiltak sikres tilstrekkelig finansiering.<\/li>\n\n\n\n
- At det ikke legges hindringer i veien for etablering av nye friskoler og at finansieringen av friskoler styrkes.<\/li>\n\n\n\n
- Jobbe for flere yrkesfaglige friskoler og profilskoler.<\/li>\n\n\n\n
- At det samarbeides med frivilligheten for \u00e5 dekke de kompetansebehov som er i arbeidslivet.<\/li>\n\n\n\n
- At l\u00e6rebedrifter og oppl\u00e6ringskontorene har en tettere oppf\u00f8lging av de som faller utenfor ordin\u00e6rt oppl\u00e6ringsl\u00f8p.<\/li>\n\n\n\n
- Utvikle et forsterket oppf\u00f8lgingstilskudd til l\u00e6rebedrifter og oppl\u00e6ringskontor som sikrer en tettere oppf\u00f8lging.<\/li>\n\n\n\n
- Arbeide nasjonalt for et rullerende opptak av l\u00e6rlinger.<\/li>\n\n\n\n
- Tilrettelegge for at det gis tilstrekkelig informasjon og hospiteringsmuligheter slik at elevene f\u00e5r et mangfoldig innblikk i alle muligheter ved videreg\u00e5ende skole, b\u00e5de private og offentlige.<\/li>\n\n\n\n
- Forsterke karriereveiledning og r\u00e5dgivning i grunnskolen.<\/li>\n\n\n\n
- Utvikle fors\u00f8ksordninger der unge voksne og voksne kan ta videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring via egne l\u00f8p p\u00e5 folkeh\u00f8gskole eller godkjente kurs i regi av frivilligheten.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
Uttalelse: Norge \u2013 et kliman\u00f8ytralt samfunn i 2050 krever en utslippsfri og fornybar energimiks<\/strong><\/h2>\n\n\n\nNorge har gjennom Paris-avtalen, sammen med veldig mange land i verden forpliktet seg til store utslippskutt av klimagasser innen 2050. Samtidig som utslipp av klimagasser skal ned, s\u00e5 \u00f8ker ogs\u00e5 behovet for mer kraft, og utslippsfrie fornybare energil\u00f8sninger som vindkraft p\u00e5 land er ikke helt konfliktfrie.<\/p>\n\n\n\n
Resultatet er at i 2023 var det rundt 40 norske kommuner som \u00f8nsker mer forskning p\u00e5 kjernekraft for \u00e5 sette fart p\u00e5 utredningen om sm\u00e5 modul\u00e6re kjernekraft verk (SMR) kan bli en del av l\u00f8sningen p\u00e5 et stadig \u00f8kende kraftbehov.<\/p>\n\n\n\n
Norge har lenge forsket p\u00e5 kjernekraft; 4 forskningsreaktorer hvorav 3 p\u00e5 Kjeller i regi av Institutt For Energiteknikk (IFE) samt en i Halden. Den siste ble avviklet i 2019. S\u00e5 helt ukjent i Norge er ikke forskning p\u00e5 denne teknologien.<\/p>\n\n\n\n
I en urolig verden hvor kraft har vist seg som en s\u00e5rbar vare m\u00e5 hensyn til redundans v\u00e6re i fokus. En infrastruktur som sikrer b\u00e5de redundans og et forutsigbart kraftforsyningsnett kan ikke bare basere seg p\u00e5 fornybare l\u00f8sninger som vind, vann og sol. Vi m\u00e5 sikre at en st\u00f8rre del av basis-lasten for fremtiden ikke er knyttet opp mot v\u00e6ravhengighet, men at den kan leveres sikkert og stabilt over tid.<\/p>\n\n\n\n
Buskerud H\u00f8yre mener det er viktig og riktig at Norge tar en fortsatt aktiv rolle i forskningen, b\u00e5de innen de teknologiske og forvaltningsmessige sidene av kjernekraft som en del av framtidas energil\u00f8sninger. Forskning og utvikling av morgendagens kjernekraftanlegg som SMR m\u00e5 tas inn i verkt\u00f8ykassen for \u00e5 sikre framtidas energiforsyning.<\/p>\n\n\n
\n\t<\/div>\n\n\t\n\t\tRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t\n\t\n\t\t\n\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t5. mar 2026<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tNyheter<\/span>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\tBuskerud fylkeskommune ligger an til \u00e5 f\u00e5 et netto driftsresultat p\u00e5 297 millioner kroner for 2025 <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
- \n
- Alle forvaltningsniv\u00e5er \u00f8ker kvaliteten p\u00e5 ROS-arbeidet. Det er viktig \u00e5 fange opp nye risikoer i takt med et stadig endret risikobilde. Likeledes \u00f8ke evnen til \u00e5 st\u00e5 i kriser som varer over tid.<\/li>\n\n\n\n
- Forsvaret m\u00e5 dimensjoneres for krise. Det betyr en styrking av dagens forsvarsevne i en helhetlig og langsiktig strategisk utvikling. Utrede og vurdere innf\u00f8ring av allmenn verneplikt og samfunnstjeneste.<\/li>\n\n\n\n
- Samarbeid etableres i kommuner og fylker med forsvaret og andre relevante akt\u00f8rer for \u00e5 f\u00e5 \u00f8kt bevissthet rundt nye trusler og hva som kreves i forhold til h\u00e5ndtering av dem.<\/li>\n\n\n\n
- Staten igangsetter et arbeid for \u00e5 \u00f8ke kvaliteten p\u00e5 beredskap og samfunnssikkerhets arbeidet. Det gjennom \u00e5 se hvordan teknologi og innovasjon kan spille en mer sentral rolle. <\/li>\n\n\n\n
- Styrke informasjon og kunnskap for \u00e5 heve den enkeltes forst\u00e5else for demokrati og betydningen av kildekritikk.<\/li>\n\n\n\n
- Beredskapsmyndighetene tar p\u00e5 seg ansvaret for \u00e5 bevisstgj\u00f8re hver enkelt i det selvstendige ansvar en har for \u00e5 planlegge og forberede om ulike hendelser oppst\u00e5r som eksempelvis lengre str\u00f8mutfall, forurenset vann og stengte butikker.<\/li>\n\n\n\n
- Det igangsettes et arbeid for fornying av finansieringsordningen for kritisk samfunns infrastruktur som brannvesen, vannforsyning, str\u00f8mforsyning, innkvartering osv. for \u00e5 sikre at alle kommuner har tilstrekkelig ressurser til \u00e5 l\u00f8se oppgavene.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
Resolusjon 2: N\u00e5 er det nok \u2013 start arbeidet med Ringeriksbanen og E16<\/strong><\/h2>\n\n\n\n
Vedtatte, store nasjonalt viktige infrastrukturprosjekter m\u00e5 sikres \u00f8konomisk, slik at gjennomf\u00f8ringen ikke stopper opp fordi prosjektene er kostnadskrevende.<\/p>\n\n\n\n
Effektiv og riktig dimensjonert vei og bane er gode premisser for trygg ferdsel og viktig for reiseliv og n\u00e6ringsliv, og ikke minst for milj\u00f8et. Det er beregnet at Bergensbanens forkortelse, som inkluderer Ringeriksbanen, vil f\u00e5 reisetiden med tog mellom Bergen og Oslo ned mot 4 timer. Det betyr at toget vil kunne konkurrere med fly. P\u00e5 sikt er utbygging av jernbanenettet viktig i et milj\u00f8perspektiv. Ogs\u00e5 med tanke p\u00e5 beredskap i en urolig tid i Europa er satsing p\u00e5 jernbanen fornuftig. <\/p>\n\n\n\n
Det er allerede brukt 2 milliarder kroner p\u00e5 Bergensbanens forkortelse, fra prosjektledelsen. Lokalt er det brukt minst det samme p\u00e5 \u00e5 forberede vekst. Det er investert i skoler, infrastruktur, renseanlegg og vannverk. Flere familier med hus i traseen har m\u00e5ttet flytte. Store arealer er b\u00e5ndlagt i p\u00e5vente av anleggsstart. \u00d8nsket utvikling har stoppet helt opp. Det er viktig \u00e5 fortsette prosjekter som er godt i gang.<\/p>\n\n\n\n
Buskerud H\u00f8yre forventer at bevilgninger til Ringeriksportef\u00f8ljen snarest kommer p\u00e5 plass og at prosjektet fortsatt f\u00e5r h\u00f8y prioritet i den kommende Nasjonale Transportplanen. Prosjektet skal finansieres gjennom Nye Veier, og ha egen finansiering. Regjeringen St\u00f8re har nedprioritert samferdsel generelt og Nye Veier spesielt. H\u00f8yre vil styrke Nye Veier, som s\u00e5 langt har spart samfunnet for 32 milliarder kroner, slik at Ringeriksbanen og E16 n\u00e5 kan realiseres.<\/p>\n\n\n\n
Buskerud H\u00f8yre mener derfor at det m\u00e5 gj\u00f8res endringer i finansieringen av prosjekter, som i likhet med Ringeriksportef\u00f8ljen er av nasjonal betydning. Det kan eksempelvis gj\u00f8res ved \u00e5 sette av penger i fond slik at prosjektene sikres gjennomg\u00e5ende finansiering og ikke er avhengige av \u00e5rlige bevilgninger over statsbudsjettet, skiftende statsr\u00e5ders prioriteringer og regjeringsskifter.<\/p>\n\n\n\n
Buskerud H\u00f8yre vil at:<\/strong><\/p>\n\n\n\n
- \n
- H\u00f8yre vil opprette et infrastrukturfond som sikrer gjennomg\u00e5ende finansiering av store nasjonale prosjekter.<\/li>\n\n\n\n
- H\u00f8yre m\u00e5 v\u00e6re garantist for konsistens og gjennomf\u00f8ringsevne av store samferdselsprosjekter. <\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
Resolusjon 3: Mer rettferdig og likeverdig tilgang til ressurskrevende omsorg<\/strong><\/h2>\n\n\n\n
Alle kommuner m\u00e5 sikres tilstrekkelige \u00f8konomiske ressurser for \u00e5 tilby kvalitetsomsorg til alle borgere, uavhengig av de individuelle kostnadene knyttet til deres omsorgsbehov, langt eller kort. Gjennom denne tiln\u00e6rmingen vil vi fremme en mer rettferdig og b\u00e6rekraftig helse- og omsorgstjeneste for ressurskrevende omsorg over hele landet.<\/p>\n\n\n\n
Med den \u00f8kende belastningen p\u00e5 kommunale budsjetter for\u00e5rsaket av kostnadene ved \u00e5 ta vare p\u00e5 personer som i kortere eller lengre tidsrom krever betydelige menneskelige og \u00f8konomiske ressurser, st\u00e5r vi overfor en kritisk utfordring i v\u00e5rt helsevesen. Buskerud H\u00f8yre vil denne ubalansen til livs ved \u00e5 foresl\u00e5 at n\u00e5v\u00e6rende finansieringsmodell revideres. Staten m\u00e5 p\u00e5ta seg et st\u00f8rre ansvar for \u00e5 sikre kommunene muligheten til \u00e5 gi likebehandling og likeverd for den det gjelder.<\/p>\n\n\n\n
Buskerud H\u00f8yre vil at:<\/strong><\/p>\n\n\n\n
- \n
- Det skal utarbeides en finansieringsmodell som skal sikre at kommunene kan levere verdig og likeverdig omsorg til alle borgere. Finansieringen m\u00e5 bidra til \u00e5 sikre langsiktig tilgang p\u00e5 tjenestene og v\u00e6re uavhengig av de individuelle kostnadene til omsorgsbehovet og uavhengig av \u00f8konomien til bostedskommunene.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
Resolusjon 4: En mer mangfoldig og inkluderende utdanning<\/strong><\/h2>\n\n\n\n
Utdanning er n\u00f8kkelen til at folk skal kunne realisere sine dr\u00f8mmer. Innen 2030 skal ni av ti fullf\u00f8re og best\u00e5 videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. For \u00e5 motarbeide utenforskap m\u00e5 vi ogs\u00e5 arbeide for at den ene av ti f\u00e5r gode veier inn i arbeidsliv eller aktivitet. Samtidig skal alle f\u00e5 en livslang rett til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. For \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let om at ni av ti fullf\u00f8rer videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring samtidig som flere f\u00e5r muligheten til \u00e5 fullf\u00f8re oppl\u00e6ring, trenger vi et mer mangfoldig og inkluderende utdanningsl\u00f8p.<\/p>\n\n\n\n
Samtidig er det fortsatt mennesker som faller fra videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Det er et behov for \u00e5 se p\u00e5 hvordan man ogs\u00e5 kan f\u00e5 dem til \u00e5 fullf\u00f8re. Enten via \u00e5 huke dem inn igjen eller ved \u00e5 skape nye arenaer som supplement til den offentlige skolen. Derfor trenger vi alle gode krefter i samfunnet med slik at flest mulig kan fullf\u00f8re videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, og deretter delta aktivt i samfunns- og arbeidslivet.<\/p>\n\n\n\n
Derfor m\u00e5 det ogs\u00e5 lages gode st\u00f8tteordninger som st\u00f8tter opp om alle gode krefter som vil gj\u00f8re at flere kommer inn og forblir i arbeidslivet etter evne og mulighet. Det krever et godt tverrfaglig samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunene, staten, frivilligheten og partene i arbeidslivet, med m\u00e5l om \u00e5 f\u00e5 individuelle utdanningsl\u00f8p som sikrer den enkeltes vei inn i samfunnet.<\/p>\n\n\n\n
Buskerud H\u00f8yre vil:<\/strong><\/p>\n\n\n\n
- \n
- At fullf\u00f8ringsreformen og alle dets tiltak sikres tilstrekkelig finansiering.<\/li>\n\n\n\n
- At det ikke legges hindringer i veien for etablering av nye friskoler og at finansieringen av friskoler styrkes.<\/li>\n\n\n\n
- Jobbe for flere yrkesfaglige friskoler og profilskoler.<\/li>\n\n\n\n
- At det samarbeides med frivilligheten for \u00e5 dekke de kompetansebehov som er i arbeidslivet.<\/li>\n\n\n\n
- At l\u00e6rebedrifter og oppl\u00e6ringskontorene har en tettere oppf\u00f8lging av de som faller utenfor ordin\u00e6rt oppl\u00e6ringsl\u00f8p.<\/li>\n\n\n\n
- Utvikle et forsterket oppf\u00f8lgingstilskudd til l\u00e6rebedrifter og oppl\u00e6ringskontor som sikrer en tettere oppf\u00f8lging.<\/li>\n\n\n\n
- Arbeide nasjonalt for et rullerende opptak av l\u00e6rlinger.<\/li>\n\n\n\n
- Tilrettelegge for at det gis tilstrekkelig informasjon og hospiteringsmuligheter slik at elevene f\u00e5r et mangfoldig innblikk i alle muligheter ved videreg\u00e5ende skole, b\u00e5de private og offentlige.<\/li>\n\n\n\n
- Forsterke karriereveiledning og r\u00e5dgivning i grunnskolen.<\/li>\n\n\n\n
- Utvikle fors\u00f8ksordninger der unge voksne og voksne kan ta videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring via egne l\u00f8p p\u00e5 folkeh\u00f8gskole eller godkjente kurs i regi av frivilligheten.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\n
Uttalelse: Norge \u2013 et kliman\u00f8ytralt samfunn i 2050 krever en utslippsfri og fornybar energimiks<\/strong><\/h2>\n\n\n\n
Norge har gjennom Paris-avtalen, sammen med veldig mange land i verden forpliktet seg til store utslippskutt av klimagasser innen 2050. Samtidig som utslipp av klimagasser skal ned, s\u00e5 \u00f8ker ogs\u00e5 behovet for mer kraft, og utslippsfrie fornybare energil\u00f8sninger som vindkraft p\u00e5 land er ikke helt konfliktfrie.<\/p>\n\n\n\n
Resultatet er at i 2023 var det rundt 40 norske kommuner som \u00f8nsker mer forskning p\u00e5 kjernekraft for \u00e5 sette fart p\u00e5 utredningen om sm\u00e5 modul\u00e6re kjernekraft verk (SMR) kan bli en del av l\u00f8sningen p\u00e5 et stadig \u00f8kende kraftbehov.<\/p>\n\n\n\n
Norge har lenge forsket p\u00e5 kjernekraft; 4 forskningsreaktorer hvorav 3 p\u00e5 Kjeller i regi av Institutt For Energiteknikk (IFE) samt en i Halden. Den siste ble avviklet i 2019. S\u00e5 helt ukjent i Norge er ikke forskning p\u00e5 denne teknologien.<\/p>\n\n\n\n
I en urolig verden hvor kraft har vist seg som en s\u00e5rbar vare m\u00e5 hensyn til redundans v\u00e6re i fokus. En infrastruktur som sikrer b\u00e5de redundans og et forutsigbart kraftforsyningsnett kan ikke bare basere seg p\u00e5 fornybare l\u00f8sninger som vind, vann og sol. Vi m\u00e5 sikre at en st\u00f8rre del av basis-lasten for fremtiden ikke er knyttet opp mot v\u00e6ravhengighet, men at den kan leveres sikkert og stabilt over tid.<\/p>\n\n\n\n
Buskerud H\u00f8yre mener det er viktig og riktig at Norge tar en fortsatt aktiv rolle i forskningen, b\u00e5de innen de teknologiske og forvaltningsmessige sidene av kjernekraft som en del av framtidas energil\u00f8sninger. Forskning og utvikling av morgendagens kjernekraftanlegg som SMR m\u00e5 tas inn i verkt\u00f8ykassen for \u00e5 sikre framtidas energiforsyning.<\/p>\n\n\n
\n\t<\/div>\n\n\t\n\t\tRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t
\n\t\n\t\t\n\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t5. mar 2026<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tNyheter<\/span>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\tBuskerud fylkeskommune ligger an til \u00e5 f\u00e5 et netto driftsresultat p\u00e5 297 millioner kroner for 2025 <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
- Det skal utarbeides en finansieringsmodell som skal sikre at kommunene kan levere verdig og likeverdig omsorg til alle borgere. Finansieringen m\u00e5 bidra til \u00e5 sikre langsiktig tilgang p\u00e5 tjenestene og v\u00e6re uavhengig av de individuelle kostnadene til omsorgsbehovet og uavhengig av \u00f8konomien til bostedskommunene.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/427\/2026\/02\/Tog-elv-skog-768x432.jpeg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/427\/2026\/02\/Tommer-768x576.jpeg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t