{"id":827,"date":"2024-02-28T14:42:31","date_gmt":"2024-02-28T13:42:31","guid":{"rendered":"https:\/\/hoyre.no\/eidsvoll\/?p=827"},"modified":"2024-02-28T15:08:22","modified_gmt":"2024-02-28T14:08:22","slug":"domstolstruktur","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/hoyre.no\/eidsvoll\/aktuelt\/domstolstruktur\/","title":{"rendered":"Om domstolsstrukturen: Frem, tilbake og tilbake igjen?"},"content":{"rendered":"\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n\n

Solberg-regjeringens endring av domstolstrukturen i 2021<\/h2>\n\n\n\n

I januar 2021 besluttet Solberg-regjeringen endring av domstolstrukturen. F\u00f8r endringen var det 60 tingretter, fordelt p\u00e5 69 rettssteder. Reformen reduserte antall tingretter til 23. De 69 rettsstedene ble beholdt. Som konsekvens av beslutningen, ble Nedre Romerike tingrett, \u00d8vre Romerike tingrett og Gl\u00e5mdal tingrett til en domstol; Romerike og Gl\u00e5mdal tingrett. Rettsstedene i Lillestr\u00f8m, Eidsvoll og Kongsvinger er beholdt. <\/p>\n\n\n\n

Ny regjering = reversering av innf\u00f8rt domstolsreform<\/h2>\n\n\n\n

Valget h\u00f8sten 2021 ga ny regjering, best\u00e5ende av Arbeiderpartiet sammen med Senterpartiet. Justis- og beredskapsdepartementet utarbeidet h\u00f8ringsnotat 26.01.2022. Bakgrunnen var \u00f8nske om \u00e5 reversere domstolsreformer, tilbake til slik det var f\u00f8r januar 2021. Sentral begrunnelse for reverseringen var:<\/p>\n\n\n\n

\n

Regjeringen \u00f8nsker \u00e5 sikre innbyggerne i hele landet god rettssikkerhet og tilgjengelige tjenester. Tilgjengelige domstoler med n\u00e6rhet til brukerne er viktig for tilliten til domstolene. Gjennom flere \u00e5r har det v\u00e6rt en utvikling fra mindre lokale domstoler til st\u00f8rre kollegiale enheter. \u00c5 ikke ha stedlig ledelse vil over tid kunne g\u00e5 utover hvordan ressursene blir fordelt og svekke grunnlaget for \u00e5 opprettholde lokale domstoler.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Utfordringsbildet i domstolene er sammensatt. Det er blant annet utfordringer knyttet til for lang saksbehandlingstid, fagmilj\u00f8ene i mindre domstoler er s\u00e5rbare, og saker som involverer s\u00e5rbare parter, som for eksempel barn, avgj\u00f8res i for stor grad av dommerfullmektiger, som er mindre erfarne enn embetsdommere. De samlede ressursene b\u00f8r utnyttes p\u00e5 en god m\u00e5te. Regjeringen vil styrke de lokale domstolene og gj\u00f8re dem mindre s\u00e5rbare. Dette er s\u00e6rlig viktig ved en gjeninnf\u00f8ring av tidligere domstolstruktur. Under den tidligere strukturen hadde en fjerdedel av tingrettene bare \u00e9n embetsdommer, og en eller flere dommerfullmektiger.<\/em><\/p>\nFra AP og SPs h\u00f8ringsnotat 26.01.2022<\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n

(Tidligere) flertall i Eidsvoll kommune st\u00f8ttet reverseringen<\/h2>\n\n\n\n

I april 2022 ga Eidsvoll kommune h\u00f8ringssvar til Justis- og beredskapsdepartementet. I h\u00f8ringssvaret var det flertall for \u00e5 st\u00f8tte forslaget fra departementet om at strukturen for domstolene f\u00f8r domstolsreformen skulle 2021 gjeninnf\u00f8res. Flertallet besto av Ap, Sp, SV, Krf, PP og R\u00f8dt. Flertallet trakk bl.a. fram:<\/p>\n\n\n\n

\n

En tingrett som har blitt redusert til et rettssted og underlegges en annen tingrett, blir i praksis bare et fysisk lokale hvor retten kan ha m\u00f8te og kontorer.  For at retten skal kunne ut\u00f8ve sin samfunnsfunksjon, m\u00e5 de finnes der folk bor. De ansatte i de domstolene som n\u00e5 har blitt rettssteder, blir sittende igjen uten ledelse p\u00e5 stedet. Det juridiske milj\u00f8et vil bli svekket og over tid forsvinne. <\/em><\/p>\nFra Ap, Sp, SV, Krf, PP og R\u00f8dts h\u00f8ringsnotat i april 2022<\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n

H\u00f8yre \u00f8nsket \u00e5 beholde nylig innf\u00f8rt domstolstruktur<\/h2>\n\n\n\n

H\u00f8yres merknader til statsbudsjettet for 2024 er verdt \u00e5 merke seg, her gis i kortform begrunnelse for den gjennomf\u00f8rte domstolsreformen. <\/p>\n\n\n\n

\n

(H\u00f8yres) medlemmer viser til at Riksrevisjonen i Dokument 3:3 (2019-2020) vurderte saksbehandlingstid og effektivitet i tingrettene og lagmannsrettene. Riksrevisjonen rettet sterk kritikk mot domstolene, og pekte p\u00e5 at flere domstoler ikke n\u00e5dde Stortingets m\u00e5l for saksbehandlingstid i straffesaker. Utfordringene ble beskrevet som s\u00e5 alvorlig at det kunne g\u00e5 ut over enkeltmenneskers rettssikkerhet, liv og helse.  <\/em><\/p>\n\n\n\n

 (H\u00f8yres) medlemmer viser til at Solberg-regjeringen, p\u00e5 bakgrunn av Riksrevisjonens kritikk og Domstolkommisjonens utredning, gjennomf\u00f8rte domstolsreformen i 2021. (H\u00f8yres) medlemmer mener domstolsreformen allerede har gitt sterkere fagmilj\u00f8er og bedre ressursutnyttelse i domstolene. Samtidig som rettssikkerheten har blitt styrket, har reformen bidratt til \u00e5 bevare kompetansearbeidsplasser i distriktene og sikre brukerne n\u00e6rhet til domstolene. (H\u00f8yres) medlemmer vil advare mot forslaget regjeringen sendte p\u00e5 h\u00f8ring i januar 2022. En reversering vil f\u00f8re til d\u00e5rligere fagmilj\u00f8er, lengre saksbehandlingstid og svekke borgernes rettssikkerhet, og vil s\u00e6rlig ramme barn og s\u00e5rbare grupper. <\/em><\/p>\nFra H\u00f8yres merknader til statsbudsjett for 2024<\/cite><\/blockquote>\n\n\n\n

God erfaring med en domstol, med tre rettssteder<\/h2>\n\n\n\n

De to hovedbegrunnelsene for \u00e5 fortsette som en domstol er:<\/p>\n\n\n\n