H\u00f8yres redaksjon<\/h3>\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tSist oppdatert: 1. september 2023<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tCa. 4 minutter lesetid<\/em><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\tDel link<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 twitter<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 facebook<\/span><\/a>\n\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/83\/2023\/08\/507864.jpg\")
<\/div>Siv Lena Birkheim, Kommunestyrekandidat Elverum H\u00f8yre, Elverum<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n\nBrekker du foten, m\u00e5 du ikke vente 6 m\u00e5neder for \u00e5 f\u00e5 gips. F\u00e5r du kreft, blir du sendt rett inn i et helproft og godt etablert system. Og godt er det.<\/p>\n\n\n\n
S\u00f8ker du derimot hjelp for tunge tanker eller at du ikke har det bra mentalt, risikerer du \u00e5 m\u00e5tte vente. Og da snakker vi om \u00e5 vente lenge. Dette er dessverre likt for b\u00e5de barn og voksne. Det vonde med det, er at de aller fleste vet hvor langt inne det sitter \u00e5 s\u00f8ke hjelp for det som gjerne er altoppslukende, men ikke alltid like konkret..<\/p>\n\n\n\n
Og n\u00e5r du da f\u00f8rst er t\u00f8ff og sier ifra, (noe mange helsekampanjer handler om for tiden) og endelig f\u00e5r \u00abhjelp\u00bb, er risikoen stor at du eller barnet ditt ikke er syk nok. I hvert fall ikke for spesialisthelsetjenesten.<\/p>\n\n\n\n
Viktig \u00e5 p\u00e5peke at dette innlegget er ikke ment som kritikk til de som jobber i helsevesenet. De gj\u00f8r s\u00e5 godt de kan, og strekker seg langt for \u00e5 kunne hjelpe best mulig og flest mulig. Det er i midlertidig p\u00e5 plass med kritikk til det systemet<\/em> vi har i dag, Iblandet litt deling av noen tanker om mulige l\u00f8sninger i praksis.
Vi trenger noe mer imellom fastlegen og spesialisthelsetjenesten. Vi har allerede helsesykepleiere, som gj\u00f8r en super jobb. Men de er f\u00e5, og de er for lite tilgjengelige. Vi trenger steder hvor barn og unge og deres foresatte lett kan ta kontakt, og forvente \u00e5 f\u00e5 hjelp.<\/p>\n\n\n\nVi m\u00e5 erkjenne at psykisk helse er personlig, og sjansen for at du finner den <\/em>du greier \u00e5 \u00e5pne deg for og som de f\u00e5r en god relasjon til, er ikke gitt ved f\u00f8rste fors\u00f8k. Derfor trenger vi alternativer, og da m\u00e5 vi ansette flere. Vi m\u00e5 gjerne tenke nytt. Hva med \u00e5 ansette et team av sykepleiere og milj\u00f8arbeidere med erfaring og kompetanse innen barn og psykisk helse?<\/p>\n\n\n\nS\u00e5 kan de v\u00e6re en ressurs for helsesykepleiere som allerede har en lang arbeidsliste, og for ikke snakke om l\u00e6rere p\u00e5 skoler. L\u00e6rere st\u00e5r i mye av disse utfordringen daglig. Hverdagshelter som st\u00e5r i hamsterhjulet p\u00e5 lik linje som man kjenner p\u00e5 i helsetjenesten. De gj\u00f8r ogs\u00e5 s\u00e5 godt de kan, men mangler b\u00e5de ressurser og kompetanse for \u00e5 kunne hjelpe de det gjelder godt nok.<\/p>\n\n\n\n
En god klem, et klapp p\u00e5 skulderen og et vennlig smil hjelper. Vi trenger allikevel mer kunnskap og erfaring. Hva med alle de som har hatt det vanskelig og som n\u00e5 har det bra? De <\/em>er en ressurs de. Og de m\u00e5 gjerne f\u00e5 mer plass i systemet. De m\u00e5 i hvert fall inviteres inn n\u00e5r det er snakk om \u00e5 finne nye l\u00f8sninger, gjerne sammen med de som ikke f\u00f8ler f\u00e5r den hjelpen de trenger.<\/p>\n\n\n\nAller helst vil vi jo unng\u00e5 at barn og unge kommer i det hele tatt kommer i den situasjon at de synes det er vanskelig \u00e5 for eksempel v\u00e6re p\u00e5 skolen, eller i verste fall at livet blir for tungt \u00e5 b\u00e6re. Det m\u00e5 jo v\u00e6re hovedm\u00e5let. Forebygging er det viktigste vi gj\u00f8r, men likevel oppgaver som kommer langt ned p\u00e5 prioriteringslista n\u00e5r penger skal fordeles. Det snakkes mer og mer om livsmestring, og at det skulle v\u00e6rt et eget fag..<\/p>\n\n\n\n
Livsmestring er ikke n\u00f8dvendigvis noe eget, men noe som m\u00e5 inng\u00e5 i alle fag og situasjoner i livet, helt fra nyf\u00f8dt til voksen. Her m\u00e5 vi m\u00e5 vi jobbe med bedre l\u00f8sninger. Vi trenger \u00e5 samarbeide tettere p\u00e5 tvers mellom sektorer. Alle \u00f8nsker vi jo det samme; god helse og robusthet til \u00e5 st\u00e5 i utfordringer i livet. H\u00f8gskolen Innlandet for eksempel har mange studenter som jobber med folkehelse. Hva med \u00e5 jobbe tettere sammen for \u00e5 finne de gode l\u00f8sningene?<\/p>\n\n\n\n
\u00c5rsaken til at mange barn og unge som sliter psykisk i dag er sammensatt. Men vi kan ikke vente lenger, vi m\u00e5 gj\u00f8re noe. Vi m\u00e5 s\u00f8rge for en god oversikt over de tilbud som allerede finnes, hvordan n\u00e5 ut med disse til de som trenger de og hvordan styrke tjenester som er til det beste for alle barn og unge i Elverum kommune.<\/p>\n\n\n\n
Dette \u00f8nsker Elverum H\u00f8yre \u00e5 jobbe videre med.<\/p>\n\n\n
<\/div>Brekker du foten, m\u00e5 du ikke vente 6 m\u00e5neder for \u00e5 f\u00e5 gips. F\u00e5r du kreft, blir du sendt rett inn i et helproft og godt etablert system. Og godt er det.<\/p>\n\n\n\n
S\u00f8ker du derimot hjelp for tunge tanker eller at du ikke har det bra mentalt, risikerer du \u00e5 m\u00e5tte vente. Og da snakker vi om \u00e5 vente lenge. Dette er dessverre likt for b\u00e5de barn og voksne. Det vonde med det, er at de aller fleste vet hvor langt inne det sitter \u00e5 s\u00f8ke hjelp for det som gjerne er altoppslukende, men ikke alltid like konkret..<\/p>\n\n\n\n
Og n\u00e5r du da f\u00f8rst er t\u00f8ff og sier ifra, (noe mange helsekampanjer handler om for tiden) og endelig f\u00e5r \u00abhjelp\u00bb, er risikoen stor at du eller barnet ditt ikke er syk nok. I hvert fall ikke for spesialisthelsetjenesten.<\/p>\n\n\n\n
Viktig \u00e5 p\u00e5peke at dette innlegget er ikke ment som kritikk til de som jobber i helsevesenet. De gj\u00f8r s\u00e5 godt de kan, og strekker seg langt for \u00e5 kunne hjelpe best mulig og flest mulig. Det er i midlertidig p\u00e5 plass med kritikk til det systemet<\/em> vi har i dag, Iblandet litt deling av noen tanker om mulige l\u00f8sninger i praksis. Vi m\u00e5 erkjenne at psykisk helse er personlig, og sjansen for at du finner den <\/em>du greier \u00e5 \u00e5pne deg for og som de f\u00e5r en god relasjon til, er ikke gitt ved f\u00f8rste fors\u00f8k. Derfor trenger vi alternativer, og da m\u00e5 vi ansette flere. Vi m\u00e5 gjerne tenke nytt. Hva med \u00e5 ansette et team av sykepleiere og milj\u00f8arbeidere med erfaring og kompetanse innen barn og psykisk helse?<\/p>\n\n\n\n S\u00e5 kan de v\u00e6re en ressurs for helsesykepleiere som allerede har en lang arbeidsliste, og for ikke snakke om l\u00e6rere p\u00e5 skoler. L\u00e6rere st\u00e5r i mye av disse utfordringen daglig. Hverdagshelter som st\u00e5r i hamsterhjulet p\u00e5 lik linje som man kjenner p\u00e5 i helsetjenesten. De gj\u00f8r ogs\u00e5 s\u00e5 godt de kan, men mangler b\u00e5de ressurser og kompetanse for \u00e5 kunne hjelpe de det gjelder godt nok.<\/p>\n\n\n\n En god klem, et klapp p\u00e5 skulderen og et vennlig smil hjelper. Vi trenger allikevel mer kunnskap og erfaring. Hva med alle de som har hatt det vanskelig og som n\u00e5 har det bra? De <\/em>er en ressurs de. Og de m\u00e5 gjerne f\u00e5 mer plass i systemet. De m\u00e5 i hvert fall inviteres inn n\u00e5r det er snakk om \u00e5 finne nye l\u00f8sninger, gjerne sammen med de som ikke f\u00f8ler f\u00e5r den hjelpen de trenger.<\/p>\n\n\n\n Aller helst vil vi jo unng\u00e5 at barn og unge kommer i det hele tatt kommer i den situasjon at de synes det er vanskelig \u00e5 for eksempel v\u00e6re p\u00e5 skolen, eller i verste fall at livet blir for tungt \u00e5 b\u00e6re. Det m\u00e5 jo v\u00e6re hovedm\u00e5let. Forebygging er det viktigste vi gj\u00f8r, men likevel oppgaver som kommer langt ned p\u00e5 prioriteringslista n\u00e5r penger skal fordeles. Det snakkes mer og mer om livsmestring, og at det skulle v\u00e6rt et eget fag..<\/p>\n\n\n\n Livsmestring er ikke n\u00f8dvendigvis noe eget, men noe som m\u00e5 inng\u00e5 i alle fag og situasjoner i livet, helt fra nyf\u00f8dt til voksen. Her m\u00e5 vi m\u00e5 vi jobbe med bedre l\u00f8sninger. Vi trenger \u00e5 samarbeide tettere p\u00e5 tvers mellom sektorer. Alle \u00f8nsker vi jo det samme; god helse og robusthet til \u00e5 st\u00e5 i utfordringer i livet. H\u00f8gskolen Innlandet for eksempel har mange studenter som jobber med folkehelse. Hva med \u00e5 jobbe tettere sammen for \u00e5 finne de gode l\u00f8sningene?<\/p>\n\n\n\n \u00c5rsaken til at mange barn og unge som sliter psykisk i dag er sammensatt. Men vi kan ikke vente lenger, vi m\u00e5 gj\u00f8re noe. Vi m\u00e5 s\u00f8rge for en god oversikt over de tilbud som allerede finnes, hvordan n\u00e5 ut med disse til de som trenger de og hvordan styrke tjenester som er til det beste for alle barn og unge i Elverum kommune.<\/p>\n\n\n\n Dette \u00f8nsker Elverum H\u00f8yre \u00e5 jobbe videre med.<\/p>\n\n\n
Vi trenger noe mer imellom fastlegen og spesialisthelsetjenesten. Vi har allerede helsesykepleiere, som gj\u00f8r en super jobb. Men de er f\u00e5, og de er for lite tilgjengelige. Vi trenger steder hvor barn og unge og deres foresatte lett kan ta kontakt, og forvente \u00e5 f\u00e5 hjelp.<\/p>\n\n\n\n